Skatteprosenten stiger med økende inntekt, men synker blant den øverste prosenten.

Lars Titland etterlyser «tall som oversiktlig viser hvor stor andel av spleiselaget skattyterne med høyest inntekt har bidratt med». Slike tall har vi publisert, skriver innleggsforfatterne. Foto: Terje Pedersen / NTB

Skatteprosenten stiger med økende inntekt, men synker blant den øverste prosenten.

Lars Titland (Lugano, Sveits) skriver i Aftenposten 14. januar at det er «nokså friskt» å inkludere inntekt som blir spart i aksjeselskaper (tilbakeholdt overskudd) i personlig bruttoinntekt. Dette er imidlertid i tråd med etablert økonomisk teori som går tilbake til 1920-tallet, og er grunnlaget for moderne fordelingsanalyser.

I mange land, blant annet USA, mangler man data som kobler slike inntekter til personlige eiere. Der må forskere bruke sterke antagelser for å fordele nasjonalregnskapstall på personer, noe som har ført til opphetede diskusjoner blant fagøkonomer.

I Norge har vi derimot regnskapsdata for alle selskaper og informasjon om eierskap og kan derfor observere hvem som mottar inntektene.

Fordelingen mellom inntekt og skatt

I våre studier beskriver vi derfor fordelingen av inntekt og skattebyrde basert på rapporterte inntekter og betalt skatt for både personer og selskaper.

Titland etterlyser «tall som oversiktlig viser hvor stor andel av spleiselaget skattyterne med høyest inntekt har bidratt med». Slike tall har vi publisert.

For perioden 2001–2018 viser våre studier at skattesystemet er progressivt gjennom nesten hele inntektsfordelingen, men regressivt helt på toppen. Skatteprosenten stiger med økende inntekt, men synker blant den øverste prosenten.

Mottar større andel brutto enn skatt

Vi har også vist at den øverste prosenten mottar en større andel av bruttoinntekten enn andelen av skatten de betaler.

Dette illustreres i figuren nedenfor, hentet fra SSB-rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» (figur 5.6).

Der ser vi at den rikeste prosenten mottar 15 prosent av samlet bruttoinntekt, men betaler 10 prosent av samlede skatter og avgifter. Den nederste halvparten mottar 22 prosent av inntekten og betaler 21 prosent av skattene.

Den øverste prosenten mottar en større andel av bruttoinntekten enn andelen av skatten de betaler.

Skattetallene mangler altså ikke, men det gjør kanskje iveren etter å lese og forstå dem?

Synspunktene i denne kronikken representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Statistisk sentralbyrå.