Skatteflukten til Sveits har skjulte kostnader

1 month ago 39



Hvem vil godta lønnsmoderasjon når gevinstene går til eiere med en ferdigpakket koffert – klare for Sveits? spør Kalle Moene. Bildet: Genève i Sveits. Foto: Denis Balibouse, Reuters/NTB

Taperne er de som er avhengige av kommunale tjenester.

Publisert: 12.08.2024 20:00

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Å dra til Sveits for å få lavere skatt skjer ikke uten et kny. De som betaler minst skatt relativt sett, ser ut til å klage mest absolutt sett.

Hvis man tar inntekt og formue i betraktning, betaler de aller rikeste mindre skatt enn andre. Det gjelder enten de flytter til Sveits eller ikke, men urimeligheten blir størst om de flytter.

Protestene kan skjule tilleggsfordelen som noen av skatteflyktningene kan oppnå etter å ha stukket fra en ubetalt utbytteskatt på tilbakeholdt overskudd i egne bedrifter. Utsikten er å få skattefrihet for disse utbyttene etter fem år i utlandet.

Langt fra perfekt

For de som er opptatt av omfordeling, er formuesskatten likevel ganske treffsikker. Etter 2015 er det så å si bare de 10 prosent rikeste som betaler den.

Statistisk sentralbyrå viser også at mange med finanskapital på mer enn 25 millioner kroner bare betaler formuesskatt til tross for en betydelig løpende inntekt. Å fjerne formuesskatten ville derfor skape flere nullskattytere.

Å fjerne formuesskatten ville skape flere nullskattytere

Formuesskatten er likevel langt fra perfekt. Den skattlegger ikke en strøm av inntekter, noe som kan skape likviditetsproblemer for de som skal betale den.

Den kan også være avhengig av en komplisert verdsetting av formuer, noe det ferske doktorgradsarbeidet til Marie Bjørneby ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser klart. Den åpner for skattemessige tilpasninger som viser hvor vanskelig det er å skattlegge de rike.

Økonomen Ragnar Frisch har derfor fortsatt rett: Styringsteknisk er det lettest å tyne den lille mann – også ved hjelp av skattefuten.

Røper sine fordommer

Klagene på høye skatter er del av et lobbyspill som Norge for tiden har for mye av.

Å true med at flere kan komme til å dra til et skatteparadis om ikke skattene senkes, har sterkest effekt dersom flukten fortoner seg kostbar for landet. Derfor snakker lobbyistene mest om tap av arbeidsplasser, kunnskap og investeringslyst.

De kan røpe sine fordommer, som når de påstår at skatt på de rike frarøver landet oppfinnsomhet og skaperkraft – uten å tenke på at skatt på vanlige folk har lignende kostnader.

Dessuten er det eierne som flytter til Sveits, ikke bedriftene. Erfaringene fra tidligere flyttinger er at bedriftene i den første tiden går like godt som før eierne dro. Om det samme skjer denne gangen, er for tidlig å si – men det er grunn til å tro det.

Hvem taper?

Hvor store er tapene av skatteinntekter? Tall fra Skatteetaten (gjengitt i Torvik-utvalgets innstilling) viser at de kanskje ikke er så store.

Av de 2864 personene som enten var på Kapitals liste over de 400 rikeste, eller som hadde en formue på minst 100 millioner kroner, flyttet i alt 130 personer ut av Norge i perioden 2011-2021, mens 115 personer flyttet inn. Strømmen av formue ut var 1,6 milliarder kroner pr. år, strømmen inn 3 milliarder kroner. Trolig øker strømmene ut mest akkurat nå.

Hvem taper? Mer enn to tredjedeler av formuesskatten går til kommuner som hverken kan låne fritt eller øke andre skatter for å dekke inntektstapet. Derfor innebærer skatteflukten en inntektsoverføring fra kommunene til de rike skatteflyktningene. Taperne er de som er avhengige av kommunale tjenester.

Taperne er de som er avhengige av kommunale tjenester

Utviklingen strider mot prinsippene om lik behandling og rettferdig byrdefordeling. Dette sto sentralt i argumentene for å skattlegge de rike i det forrige århundret. Et minstekrav er at systemet ikke er regressivtregressivtAt skatteprosenten synker med inntektens eller formuens størrelse..

Men i dag har topp 1 prosent, som i Norge består av 35.000 mulige skattytere, en betydelig mindre skatteandel enn inntektsandel. Når vi går helt til topps til de 350 personene som utgjør topp 0,01 prosent i inntektsfordelingen, er inntektsandelen seks ganger skatteandelen. Tallene er tilgjengelige i flere SSB-rapporter av Rolf Aaberge og gode forskerkolleger.

De rikes talspersoner synes ikke å legge vekt på slike tall, men viser til de store millionbeløpene de rike tross alt betaler i skatt. Når inntekten er høy, blir selvsagt skattebeløpet stort, selv med en lav effektiv skattesats. Tallene viser derimot med all tydelighet hvordan den private eiendomsretten til egen formue og kapital er mye bedre beskyttet mot skattefuten enn eiendomsretten til avkastningen på egen arbeidskraft og ferdigheter.

Arveskatt og formuesskatt

Endelig har lobbyistene rett i at Norge omtrent er det eneste landet med betydelig formuesskatt. Men i motsetning til Norge har to tredjedeler av OECD-landene arveskatt – som er en alternativ skatt på rikdom.

Historisk har mønsteret vært at høye arveskatter har gått sammen med lave formuesskatter. England og Sverige hadde lenge lav formuesskatt, men høy arveskatt. Danmark, Tyskland og Norge hadde historisk noe høyere formuesskatt og lavere arveskatt. Vi avskaffet som kjent et dårlig utformet system med arveavgifter i 2014, men kan lett innføre et bedre system.

Hvem vil nå godta lønnsmoderasjon når gevinstene går til eiere med en ferdigpakket koffert – klare for Sveits?

Norge har en spesiell inntektsfordeling. Ulikheten innenfor 99 prosent av befolkningen er lav, mens forskjellen mellom topp 1 prosent og resten er ekstremt høy. Dette er et resultat av at fagbevegelsen lenge har fulgt en strategi om å få til reallønnsvekst gjennom små lønnsforskjeller og lønnsmoderasjon. De fagorganiserte godtok de store overskuddene i næringslivet som lønnsmoderasjonen bidro til, siden overskuddene motiverte høye investeringer, produktivitetsvekst og reallønnsøkning på sikt.

Men hvem vil nå godta lønnsmoderasjon når gevinstene går til eiere med en ferdigpakket koffert – klare for Sveits? Den store kostnaden som skatteflyktningene kan påføre landet, er derfor at legitimiteten til den norske samfunnsmodellen svekkes.

Kalle Moene deltar på debatten «Vi må snakke om Sveits» på Arendalsuka tirsdag ettermiddag.

Read Entire Article