Skal Norge bli en kraftkoloni?

GJESTEKOMMENTAR: Hvor mye mer kraftutbygging vi trenger, er et spørsmål om prioriteringer.

På Jæren og i Dalane er det allerede bygget ut mye vindkraft. Hvor mye mer vi trenger, er en prioriteringssak, mener gjestekribent Jørg Arne Jørgensen. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

I årevis har vi fått framskrivinger om et snarlig kraftunderskudd, men de slår stadig feil. De siste årene har forbruket tvert imot ligget jevnt, og den påståtte kraftkrisen skyves stadig lengre framover i tid. I stedet endte vi i fjor opp med en rekordproduksjon på 161,8 TWh, og alle tiders overskudd med hele 22,8 TWh.

Bare overskuddet tilsvarer over halvparten av forbruket til alle norske husholdninger. Det kunne dekket over halvparten av Danmarks totale strømforbruk. Likevel snakkes det stadig om akutt behov for mer kraft. Hvilke behov er det egentlig vi snakker om?

Mer kraftkrevende industri

Det handler i stor grad om to ulike behov som er nødvendig å skille. Det ene «behovet» er masse ny kraftkrevende industri, den fikse ideen at vi liksom stagnerer som nasjon om vi ikke takker ja til ekstremt kraftslukende aktører som datasentre, batterifabrikker og alle andre som står i kø.

Det er klart at vi kan satse på å bli enda mer av en kraftkoloni, hvis det er det en høyt utdannet nasjon som Norge vil være. Men da må man også stille spørsmålet om det er klokt å gå helt imot folkeviljen og satse på landbasert vindkraft, og ødelegge enda mer av Europas siste villmarksområder som allerede er sterkt merket av kraftproduksjon?

Vi må også huske at vi til de grader har ytt vår skjerv, med en stor kraftkrevende, grønn industri fra før som bruker hele 35-40 TWh. Dessuten, et ikke urealistisk scenario er at når vi ikke lenger har konkurransefordelen med lave strømpriser, vil den gradvis flagge ut, som vil frigi enorme mengder strøm.

Fornuftig elektrifisering

På den andre siden har vi behov for elektrifisering. Men her er jo Norge allerede milevis foran de aller fleste. Målet med vannkraftutbyggingen var jo rikelig og billig strøm til industri og folk flest, og det har virket. Vi bruker strøm til det aller meste. Det som gjenstår er kompliserte høythengende frukter. Strømforbruket har jo vært ganske jevnt de siste årene, på tross av at vi kunne gjort mye elektrifisering med det overskuddet vi har. Et overskudd som forresten vil kunne bli enda større med energieffektivisering. Bare bygningsmassen kan spare 10 % av vårt forbruk, ifølge NVE.

Dessuten har verden fortsatt en svært lang vei å gå når det gjelder elektrifisering, mye handler om knapphet på metaller og mineraler. Så om vi bruker disse ressursene på våre høythengende (og ineffektive) frukter, som å bruke strøm til å produsere olje og gass, blir det desto mindre tilgjengelig for andre lands lavthengende (og effektive) frukter.

Ofret mye

La oss til slutt se på noen tall og fakta som er viktige å ha med seg i diskusjonen om mer kraft. Ikke alle skjønner hvor van(n)vittige tallene for norsk strømproduksjon er. Bortsett fra annerledeslandet Island, rager vi skyhøyt over alle andre. Vi produserer nesten dobbelt så mye strøm som Sverige og Canada som er etter oss på listen, og 4-5 ganger så mye strøm som snittet i Europa. Og i tillegg er vår strøm omtrent 100 % fornybar.

Dette har på ingen måte kommet gratis. Vi har ofret svært mye. 4000 vassdrag i Norge er i stor grad utbygd. I mange fylker, som vårt, gjelder det de aller fleste større vassdrag. Store områder er lagt under vann. Seks av ti av Norges høyeste fosser er utbygd. Den naturlige vannføringen er ødelagt, til skade for livet i og nær fleste vassdrag. Vannkraftutbyggingen utgjorde den første store trusselen mot den atlantiske villaksen. Denne edle skapningen er nå rødlistet – hvilken skam for Norge!

Som ikke det er nok, øker vår nye vindkraft presset på vassdragene. Kontraintuitivt, men slik er det når man må råkjøre vannkraft for å balansere den vilt varierende vindkraftproduksjonen.

Og bare for kjapt å parkere myten om at vi er en sinke i vindkraftproduksjon: På få år er vi blitt nr. 4 i verden i vindkraftproduksjon pr. innbygger. 50 % mer enn Tyskland. Hvor mange har egentlig fått med seg det?

Politisk valg

Det er sannelig ikke lett å forklare at verdens strøm- og fornybarstormakt skal ha et akutt behov for mer kraft. Om Norge skal bli en enda større hub for kraftkrevende industri, er et politisk valg. Men da er det en fryktelig dårlig ide å satse på energiformer som bygger ned enda mer av vårt landskap og natur — i et land der og stadig flere arter og naturtyper blir rødlista, og naturglede er det nærmeste vi kommer en folkereligion. Da står valget mellom havvind og kjernekraft. Men det får bli en annen diskusjon.