Skal nordmenn slutte å beundre USA nå?

2 hours ago 2

Som fransk har jeg alltid vært overrasket over hvor sterkt Norge (og nordmenn) beundrer USA.

Ikke bare politisk, men kulturelt og følelsesmessig.

Det finnes TV-programmer der Thomas Seltzer reiser rundt i USA for å forstå landet.

Jeg ser ingen talkshow der en norsk kjendis tar en roadtrip i Tyskland for å forstå det tyske folket eller hvorfor de stemmer på den ene eller den andre kandidaten.

Dere lager programmer som «Alt for Norge» om amerikanere som kommer hit for å finne sin norske familie.

Deltakerne i «Alt for Norge» som gikk på TV Norge høsten 2015.

Dere dekker det amerikanske presidentvalget mer inngående enn både det tyske valget og EU-valget, selv om disse påvirker Norge langt mer direkte.

Når det er et amerikansk valg, er det valgvake og enorm mediedekning.

USA er ikke bare et annet land i norsk offentlighet, det er et referansepunkt.

I Frankrike er forholdet et helt annet.

Der lærer vi allerede som barn å se USA som en trussel.

Ikke nødvendigvis en fiende, men en makt man aldri fullt ut kan stole på.

En stat som vil dominere militært, forme verdensordenen på egne premisser, og som eksporterer sitt språk og sin kultur med en kraft som etterlater lite rom for andre.

Skepsisen er institusjonalisert og kulturell.

Frankrike har innført mange lover for å beskytte det franske språket og kulturproduksjon fra amerikansk hegemoni.

KRONIKK: LORELOU DESJARDINS

Fransk-norsk jurist og forfatter

Vi lærer på skolen at det var både modig og nødvendig da Frankrike i 1966 trakk seg ut av NATOs integrerte militære kommando for å sikre egen og europeisk autonomi.

Med andre ord har franskmenn et forsiktig samarbeid med amerikanere, og vi stoler på dem mer enn vi stoler på russere, men mindre enn på tyskere.

Vi ser USA som en ung nasjon som har litt for stor fascinasjon for penger, Hollywood-kjendiser og vold.

Norge valgte motsatt vei.

USA ble beskytteren. Helten.

Jeg har prøvd å forstå hvorfor det er en så stor forskjell.

Noen vil si at Norges fascinasjon for USA handler om takknemlighet etter andre verdenskrig.

Men det argumentet holder ikke.

«Når skal nordmenn forstå at dere har tatt feil om USA?»

Frankrike ble også frigjort av USA – uten å bli forelsket.

Frankrike har for eksempel tatt mer avstand fra amerikansk makt i NATO enn Norge og Danmark, ved å utvikle egne kampfly (Rafale) og kontrollere programvare og militær autonomi.

Mens Danmark og Norge har totalintegrasjon med det amerikanske militæret. De er avhengige av amerikanske programvareoppdateringer og mer for å kunne styre flyene de har kjøpt.

Hvorfor har Norge historisk hatt så mye tillit til USA?

Forskjellen mellom Norge og USA er enorm.

USA er bygget rundt en dyp mistillit til staten, lave skatter og et politisk system der penger og private interesser spiller en avgjørende rolle.

Norge er bygget på det motsatte: høy tillit, sterk offentlig sektor og en forventning om at staten skal beskytte borgerne, ikke konkurrere med dem.

Det ironiske er at Norge, i verdier og samfunnsmodell, står langt nærmere Europa enn USA.

Regulert kapitalisme, sterk velferdsstat og tillitsbasert styring er europeiske kjennetegn – ikke amerikanske.

Likevel er det USA som fortsatt fungerer som norsk referansepunkt.

Det er denne avstanden som gjør den norske USA-fascinasjonen så vanskelig å forstå.

Hvorfor er dere så besatt av et land som deler så få av deres faktiske verdier?

Hvorfor vender blikket fortsatt vestover, selv når det dere ser, strider mot det norske samfunnet dere selv har bygget?

I dag er USA ikke et land som imponerer som verdens største demokrati.

Helten eldes.

Den amerikanske presidenten, som historisk sett har blitt kalt «leader of the free world», ødelegger sitt eget demokrati.

Til og med nordmenn er ikke blinde for det som skjer i USA.

Og i dag, i en tid der alt filmes og deles på sosiale medier, burde synet av maskerte menn med gevær i gatene som tar og dreper folk – og ikke minst at Trump truer et av verdens mest samarbeidsvillige land, Danmark, med å ta Grønland, få det til å ringe noen bjeller hos nordmenn.

Helten er blitt en skurk.

Derfor er jeg nysgjerrig:

Hvordan ser nordmenn egentlig på USA Når vold, polarisering og maktmisbruk ikke lenger er unntak, men mønster.

Når rettsstaten vakler, og tilliten innad i samfunnet smuldrer.

Når landet dere så lenge har beundret, ikke lenger ligner det demokratiet dere trodde dere kjente.

Skjønner dere at dere tok feil?