Skal ikke barnevernsbarna få erstatning likevel?

AFTENBLADET MENER: Ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) har vært tydelig på at hun vil ha en ny erstatningsordning for tapt barndom. Kommunedirektøren fraråder det.

Mandag skal bystyret i Stavanger behandle saken om erstatningsordning for en tapt barndom. Her ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) og kommunedirektør Per Kristian Vareide Foto: Fredrik Refvem

«Vi må ha et annet system enn at disse sakene dras gjennom domstolsapparatet. Om det så er en ordning som bare Stavanger kommune har alene, så tenker jeg at det skal Stavanger kommune ha. Rettsapparatet håndterer ikke disse sakene på en god måte,» sa Sissel Knutsen Hegdal i 2022. Da var hun Høyres ordførerkandidat, og hadde akkurat vært til stede en dag i retten der «Nora» krevde erstatning fra kommunen for en tapt barndom.

Da Sissel Knutsen Hegdal ble ordfører etter valget i fjor høst, var noe av det første hun gjorde å følge opp dette. Hun bad kommunedirektør Per Kristian Vareide legge fram en sak for politikerne om en ny erstatningsordning for tapt barndom. Modellen er ordningen som tidligere gjaldt for barn i kommunens institusjoner og fosterhjem, der de ikke måtte til retten, men bare til kommunens utvalg, ledet av daværende sorenskriver Helge Bjørnestad.

Kommunedirektørens anbefaling kommer opp til behandling i bystyret i Stavanger mandag denne uken. Der fraråder han politikerne å gå for en ny slik ordning. Han anbefaler at erstatningskrav mot barnevernet fortsatt bør behandles etter gjeldende rettsregler. Altså i retten.

Det er, i alle fall til nå, stikk i strid med ordfører Sissel Knutsen Hegdals oppfatning.

Kommunedirektør Vareide begrunner det blant annet med at en slik ordning vil føre til manglende likebehandling, både mellom kommuner, og mellom ulike tjenester i kommunen. Videre at arbeidet vil bli omfattende, og at kommunens kostnader kan bli svært høye, både i administrative kostnader og i høye erstatningskrav. Når sakene går i retten, derimot, gjelder kommunens forsikring. Egenandelen er på 100.000 kroner, altså må ikke kommunen selv betale mer enn det av et tilkjent erstatningsbeløp.

Det er selvsagt riktig av kommunedirektøren å legge fram nedsidene av å skulle innføre en ny erstatningsordning, så politikerne har et godt grunnlag å fatte beslutningene ut fra.

Men det kommunedirektøren helt utelater, er å diskutere svakheter ved dagens system. Det er oppsiktsvekkende.

De som må gå til sak, er alle skadet. At de selv skal kunne hyre inn advokat, skaffe fram dokumentasjon, betale for rapporter om egen helsetilstand, og risikere å bli idømt saksomkostninger hvis de taper, er krav som knuser muligheten for mange. Flere har stilt spørsmål ved hvilket rettsvern disse egentlig har, og pekt på manglende likebehandling og på hvor mye sterkere kommunen står i rettssalen. Kommunen har både friske folk, egne advokater, og forsikring mot store økonomiske tap.

Her tror vi ordfører og kommunedirektør står svært langt fra hverandre. Det blir interessant å se hvor viktig det er for henne og for flertallet å få på plass en ordning som er mindre krevende for dem dette gjelder.