Skal energipolitikken nå handle om beskyldninger og halvsannheter?

KOMMENTAR: Skal energipolitikken nå handle om beskyldninger og halvsannheter i stedet for mulige løsninger?

Trygve Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug krangler om energipolitikk. Foto: Heiko Junge / NTB

Det måtte jo bli brudd i regjeringssamarbeidet. De la opp til det selv. Først Ap, da de insisterte på at disse direktivene ikke kunne vente på grunn av sikkerhetssituasjonen, Trump, mulig toll på handel, helsesamarbeid og så videre.

Ap kunne da ikke gå med på å utsette innføringen av disse, uten at det ville virket helt vinglete. Dersom de hadde gitt Sp andre seire i kampen for å innføre de tre direktivene, hadde de også kommet med en ganske flau innrømmelse. Nemlig at de egentlig har hatt løsningene klar på de høye strømprisene og det «dysfunksjonelle kraftmarkedet», men hadde valgt ikke å innføre dem.

Sp, på sin side, ville potensielt begått politisk selvmord dersom de hadde gått med på å innføre noe som helst fra EU akkurat nå.

Med Sp’s utgang av regjeringen blir det nå ny dynamikk i valgkampen på energifeltet. Allerede har beskyldningene begynt.

De samme velgerne

Sp og Frp har som budskap at det er de andre som har gjort feil.

«Jeg mener det vil være feil å gi fra seg mer makt til EU på energiområdet, noe som Frp sto i spissen for da de satt med energiministeren», sa Sp-leder og avgående finansminister Trygve Slagsvold Vedum tirsdag.

Frp-leder Sylvi Listhaug slo raskt tilbake med at Vedums «historiefortelling er rent oppspinn. Det var Senterpartiet som ønsket at Norge skulle bli Europas grønne batteri».

«Det var de som startet prosessen med å bygge to nye kabler. Og et enstemmig Storting, inkludert Senterpartiet, sto bak å bygge disse to kablene», sa hun.

Også Frp stemte for de utskjelte strømkablene til Tyskland og Storbritannia. I dag innrømmer Frp-lederen at hun angrer. Men det er vel heller ikke hele historien.

Den private kabelen

For Frp ville også være med på å bygge enda flere kabler.

I 2016 endret Solberg-regjeringen (som Frp da var en del av) energilovens paragraf 4-2, som åpnet for at private selskaper, norske og utenlandske, kunne bygge og drifte kraftkabler ut av landet. Høyre, Frp, Venstre og KrF stemte for denne endringen. De andre partiene stemte imot.

Frp’s Pål Morten Borgli, som nå ligger an til å få en stortingsplass etter høstens valg, stemte i 2019 for NorthConnect-kabelen da han satt i Lyse-styret som politiker, skrev Aftenbladet tidligere i januar. Til tross for advarsler om høyere strømpriser.

Den planlagte NorthConnect-kabelen ble skrinlagt av Ap/Sp-regjeringen. Mest fordi det ble så mye misnøye med kabler etter at strømprisene begynte å stige høsten 2021, en misnøye som bare har økt.

I 2018 sa Stortinget ja til Acer og EUs tredje energipakke. Da støttet Ap Solberg-regjeringen og stemte sammen med Høyre, Venstre, Frp og MDG.

Tidligere krangel

Også i 2022 kranglet Sp og Frp om hvem som hadde skylden for de høye strømprisene.

«Listhaug bør si unnskyld», sa Vedum. Han pekte på at Frp’s olje- og energiminister Tord Lien i 2013 sa at det var viktig å få strømprisene opp og mente det var viktig å bygge nye utenlandskabler.

Men da, som nå, glemte Vedum å ta med bakgrunnen for det som hadde skjedd i forkant.

I 2008 sa Sp’s daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (nå leder Fornybar Norge, interesseorganisasjonen for vindkraft) at Norge skulle bli «Europas grønne batteri». Etterfølgeren fra samme parti, Terje Riis-Johansen, sa at dette skulle skje med vannkraft og havvind. Og Ola Borten Moe fulgte etter i 2012 og la til rette for byggingen av kablene til England og Tyskland.

Sannheten er at strømkablene har vært villet politikk fra både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen, – og både Sp og Frp.

Snuoperasjonen

Etter at Sp gikk ut av regjering torsdag, endret de også nettsiden sin som handler om strømpriser. Nye utenlandskabler og til EU over norsk energipolitikk vil de snu utviklingen på.

«I sine åtte år i regjering bidro Frp og Høyre til å ødelegge det norske strømmarkedet. De flyttet makt og myndighet i strømpolitikken fra Stortinget, til EU og ACER. I tillegg bygde de to utenlandskabler, en til Tyskland og en til England, som økte eksportkapasiteten av norsk strøm med over 40 prosent», skriver Vedum på nettsiden.

Så kjapt kan det gå å flytte seg fra posisjon til opposisjon. Men Senterpartiet har i over tre år vært del av en regjering som har ført den energipolitikken de i går støtte og i dag kritiserer.

Lite makt?

Når Vedum refererer til regjeringens ekspertutvalg – strømprisutvalget – som beskrev hvordan det kan være mulig å «ta kontroll» på kablene til Tyskland og Storbritannia, og sier at vi kan «reforhandle avtalene Høyre og Frp inngikk», glemmer han samtidig sin egen rolle i dette.

Hvis han har ment at dette er så viktig som det virker som han mener det er nå, hvorfor har han som finansminister ikke prøvd å få dette gjennom mens han satt i posisjon? Strømprisutvalget la fram denne rapporten i oktober 2023.

Kanskje det sier noe om hvor lite makt Sp egentlig har hatt i energipolitikken? Hvorfor vil de da få mer makt etter neste valg? Og på den andre siden, er Frp’s tidligere krumspring tegn på det samme?

Før siste valg kjempet Senterpartiet og Frp om de samme velgerne. Nå virker det som vi er tilbake der.

I alle beskyldningene og forsøk på å løfte seg selv som redningsmenn, er det av og til viktig å huske på hva de har gjort og vil gjøre, og ikke bare på hva de sier.