Skal en liten kommune få bestemme hvordan 2 prosent av kraften vår skal brukes?

DEBATT: Skal et kommunestyre som representerer under 1900 mennesker kunne beslutte hvordan 2 prosent av kraften i Norge skal brukes?

GreenScale Data Centres vil bygge Norges største datasenter i Sirdal. Foto: Jarle Aasland

Da byggingen av to nye vindkraftverk i Sirdal ble behandlet i kommunestyret for halvannet år siden, reiste en eldre mann seg og gikk opp på talerstolen og sa en setning: «At det gjøres inngrep i naturen som gagner noen få i bygda veldig mye, mens alle de andre får veldig store ulemper er ikke godt for ei lita bygd».

Kommunestyret stemte ned forslaget om vindparker, men like før hadde de enstemmig godkjent en utbygging av langt større karakter; Det de ønsker skal bli et av Norges største datasentre. Og bortsett fra de som solgte tomta til utbyggerne, er det denne gangen ikke engang et fåtall i bygda, men et tysk konsern med interesser i så vel våpenindustri i Israel som i Silicon Valley i USA som skal få sitte igjen med gevinsten.

Kritikk fra Statsforvalteren

Kommunestyret stemte altså enstemmig for den enorme utbyggingen, uten noen konsekvensutredning. De klagene som ble sendt inn, ble avvist av kommunestyret fordi det kom for sent. Dette har de nå fått flengende kritikk for av Statsforvalteren og kommunen har blitt pålagt å behandle klagene. Jussprofessor Ole Kristian Fuchald mener at Sirdal også må lage en konsekvensutredning av dette inngrepet før det kan behandles på nytt. Dette har Statsforvalteren enda ikke tatt stilling til.

Men hva betyr det egentlig om dette anlegget blir godkjent? For naboene som har sendt inn klager, betyr det store naturinngrep og støy. Det er ille nok for de det gjelder. Men i det store bildet betyr det at et kommunestyre som representerer 1891 innbyggere skal kunne vedta et datasenter som vil bruke mer strøm enn alle de 150 000 innbyggerne som bor i Stavanger.

Det betyr også at enkeltmennesker i ei bygd som klarer å få kjøpt seg en tomt, regulert den til næringsformål og får reservasjon fra Statnett på strøm, i praksis har fått tildelt et verdipapir mulig verd flere hundre millioner kroner. Et verdipapir strømkunder i en hel region skal få være med på å betale.

Press på mer vindkraft

Det planlagte datasenteret i Sirdal er oppgitt til å få en strømkapasitet på rundt 285 -300 MW. Dersom anlegget kjører nær full kapasitet hele året tilsvarer det omtrent 2.5-3.6 TWh. Dette tilsvarer altså strømforbruket til rundt 150–170 000 norske husstander, og omtrent 2 prosent av Norges totale strømforbruk. Om dette strømforbruket skal dekkes av vindkraft vil det måtte bygges 150–180 moderne landbaserte vindmøller i heiene i Sirdal.

Nå legges nok dette datasenteret nettopp til Sirdal fordi tilgangen på fornybar energi fra vann og vind allerede er god i dette området. Men tilgangen er ikke bedre enn at det allerede er trykk på kommunen for videre vindkraftutbygging.

De seksti fotballbanene som til nå er hogget og klarlagt til datasenteret er altså bare en spe begynnelse i forhold til hvilke naturinngrep som vil kunne komme i kjølvannet av denne utbyggingen i form av økt kraftbehov og påfølgende krav til videre utbygging av vind.

Gagner bare noen få

GreenScales datasenter i Sirdal er bare et av ca. 100 datasentre som har søkt om å bli bygget i Norge. Hvordan denne søknaden blir behandlet av kommunestyret og hvilke krav som blir pålagt av Statsforvalteren, vil altså kunne bli en slags pilot for videre utbygginger.

Gjennom Naturavtalen har vi i Norge forpliktet oss til å verne 30 prosent av all natur. I Sirdal er allerede mellom 80 og 90 prosent av vannkraftpotensialet bygd ut. Kommunen har også bygget vindkraftanlegg inn i områder som er definert som villreinområder.

At det gjøres inngrep i naturen som gagner noen få i bygda veldig mye, mens alle de andre får veldig store ulemper er ikke godt for ei lita bygd. At ei lita bygd kan beslutte så store ødeleggelser av natur er heller ikke godt for et lite land som allerede har bygd ned mer natur enn noen land i resten av Europa.