2 hours ago
1
Tirsdag er det fire år siden Vladimir Putin slapp løs en fullskala krig i Europa.
24. februar i 2022 gikk han til fullt angrep på Ukraina – landet han allerede hadde kriget i deler av siden 2014.
Siden har det vært en utmattelseskrig. Frontlinjene har vært nesten uendret i lang tid.
Nå kommer Finlands president Alexander Stubb med en sjokkpåstand:
– Saken er at Ukraina er i ferd med å vinne krigen, sier Stubb til danske Politiken.
Han begrunner det med at krigen koster mye for Putin. Både i penger, men også i at ufattelig mange soldater blir drept, såret eller tatt til fange.
Ifølge anslag gjelder det over 1 million russiske soldater.
Men er Ukraina i ferd med å vinne krigen?
– Har allerede tapt
Norske eksperter mener det er grunn til optimisme, men advarer mot at vi har hørt det før.
– Det er optimistisk. Vi må være optimister og mene at det nytter. Jeg mener at hvis Vesten står samlet og fortsetter og sanksjonere Russland – og støtte Ukraina – så vil Russland slite mer og mer, sier Tom Røseth ved Stabsskolen.
– Men når punktet kommer for at de gir opp, det er helt umulig å si, legger han til.
Krigsprofessor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier mener Vladimir Putin allerede har lidd et strategisk nederlag.
Hun viser til at Putin ville trekke Ukraina tilbake i sin interessesfære.
– Men den brutale krigen, ødeleggelsene, tortur og omfattende overgrep mot sivilbefolkningen, har heller bidratt til å gjøre Ukraina anti-russisk i flere generasjoner framover, sier Zysk.
Hun påpeker at Putin også har fått mer Nato ved sine grenser etter at Finland og Sverige ble med.
– Prislappen er ekstremt høy
Samtidig har Nato økt sitt militære nærvær i Nord- og Øst-Europa.
– Russlands strategiske posisjon i regionen er blitt betydelig svekket, sier Zysk.
Professoren understreker at Russlands økonomi sliter. Krigen rammer også Russlands demografi når over en million kan være såret, drept eller fanget.
– Prislappen er ekstremt høy i vid forstand, sier Zysk.
– Det er viktig å huske at døde og varig skadede soldater ikke bare er statistikk. De representerer familier, og det rammer bredt hele samfunnet. Putin betaler for denne krigen med Russlands framtid, sier hun.
Det som i Putins øyne skulle være en kort krig, der Kyiv falt raskt, er i stedet blitt en utmattelseskrig.
Zysk mener Putins strategi om å tømme Ukraina for ammunisjon og personell i håp om en kollaps ved fronten, har feilet.
Jokeren i Donald Trump
Det har også håpet om at Donald Trump skulle endre spillereglene helt.
– Trump-administrasjonen har vist betydelig forståelse og tålmodighet overfor Putin, men samtidig ikke innfridd de store forventningene som Trumps valgseier skapte i Kreml, sier Zysk.
Hun mener en strategisk seier imidlertid ikke er det samme som å vinne på bakken.
Der har situasjonen vært uendret i lang tid nå. Tidlig i fullskala krigen okkuperte Russland store områder.
Det er nå blitt redusert, men fortsatt står de mannsterke inne i store deler av Øst- og Sør-Ukraina.
– Ukraina har påført Russland store strategiske kostnader, og bevart sin statlige uavhengighet, men en militær seier i tradisjonell forstand er fortsatt usikker, sier Zysk.
Hva er en seier for Ukraina?
Tom Røseth stiller også spørsmålet: Hva er det vi kan kalle en seier for Ukraina?
– Mange vil si at det nå er å fryse frontlinjene der de er, og inngå et kompromiss. Men det å vinne fullt og helt, er jo å iallfall få tilbake grensene slik de var før 2022, sier Røseth.
En fullstendig seier vil være å presse russerne ut av Donbas og Krym-halvøya også.
Det siste året har det som nevnt vært få tegn ved frontlinjene som tyder på at det er et realistisk scenario.
Men ekspertene understreker én ting: I en utmattelseskrig, kan ting skje veldig fort hvis den ene parten først kollapser.
– Hvis man får et overtak, får til en overraskelse eller plutselig får en kollaps langs frontlinjen på den ene siden, vil den andre prøve å utnytte det, sier Røseth.
– Historien viser at i en utmattelseskrig kan fronten forbli stabil i årevis, men balansen er alltid skjør. Når en part først kollapser, kommer endringene raskt, supplerer Zysk.
– Kan skje under overflaten
Hun sier at historien har vist oss at en kollaps gjerne ikke kommer som følge av ett enkelt militært nederlag.
– Men når en side mister evnen til å erstatte tap, holde forsyningslinjer åpne eller opprettholde den politiske og sosiale viljen til å fortsette krigen, sier Zysk.
For Ukrainas del handler de største sårbarhetene om ammunisjonsmangel, mobiliseringssvikt eller at den vestlige støtten forsvinner, forklarer hun.
Putin har andre sårbarheter.
– Der knytter risikoen seg til akkumulerte tapstall, tiltagende økonomisk press og mulig uro i samfunnet og elitene rundt Putin. Ingen av disse faktorene utvikler seg nødvendigvis gradvis og synlig.
– De kan bygge seg opp under overflaten, sier Zysk.
Dette kan Vesten gjøre
Og hvis det er sånn at en kollaps plutselig kan endre alt, hva kan da Vesten gjøre for å sikre at det er Russland – og ikke Ukraina – som kollapser?
– På det politiske plan må Trump-administrasjonen slutte å nære Kremls håp om at Russland kan forhandle seg fram til en avtale som gir landet en reell gevinst, sier Zysk.
Hun mener krigen kommer til å fortsette så lenge Putin ser en slik mulighet.
Militært må Vesten ha en forutsigbar og langsiktig finansieringsramme, øke både europeisk og ukrainsk forsvarsindustri og utvikle teknologi som kan gi Ukraina en fordel.
– Det kan undergrave Russlands utmattelseskrig, understreker Zysk.
Kommer med advarsel
Røseth mener vi må fortsette å øke presset på Putin.
– Vi må ramme russisk oljeeksport. Det er det viktigste vi kan gjøre. Det rammer den russiske økonomien. Vi kan ramme skyggeflåten, sier Røseth.
– Det andre er å støtte Ukraina. Én med luftvern, og to med måter å stå imot den russiske krigsmakten på. Strategien nå er å blø russerne mer enn å ta territorium, sier Røseth.
Selv om det kanskje er grunn til litt optimisme, kommer Zysk med en advarsel:
– Vi bør ikke overse at Russlands ekspansive ambisjoner ikke er blitt endret. Russland kan i en periode velge andre virkemidler, men de er ikke forlatt.
– Putins skjebne er tett knyttet til krigens utfall. Det kan gjøre kompromisser vanskeligere, sier Katarzyna Zysk.
English (US)