Sjekk kartet over fiskeoppdrett: Så store er utslippene i din fjord

1 week ago 2

Havforskningsinstituttet mener at utslippene fra fiskeoppdrett er innenfor miljøets tålegrense, men klimaendringer kan påvirke dette.
Seniorforsker André Staalstrøm i Niva har pekt på nedgang i oksygennivå i store fjorder på Vestlandet, og er kritisk til Havforskningsinstituttet.
I kartet i artikkelen kan du se beregnede utslippstall for hvert oppdrettsanlegg.

Se nøye på prikkene på kartet nedenfor. Hver prikk er et oppdrettsanlegg, enten eksisterende eller planlagt, og hvert anlegg har en tillatelse som sier hvor mye fisk de har lov til å ha.

Hvor mye utslipp av næringssalter tilsvarer dette, omregnet til mennesker?

Det har det private instituttet Sunstone Institute beregnet, basert på offentlig tilgjengelige tall.

Du kan finne svar for hvert anlegg ved å klikke deg rundt i kartet her:

Gjødsel-effekt

Et viktig forbehold: Avføring fra fisk inneholder ikke de samme tarmbakteriene som avføring fra mennesker.

Risikoen for at den gjør deg syk, er vesentlig mindre.

Det er gjødsel-effekten av utslippene vi snakker om – altså den effekten som kan forstyrre den naturlige balansen under vannflaten.

Overgjødsling kan føre til at trådformede alger – såkalt lurv – blomstrer opp, slik VG viste bilder av i helgen. Når lurven dør om vinteren, faller lurven til bunnen og bruker opp verdifullt oksygen i vannet.

Næringssalter

Nitrogen er nødvendig for livet både i havet og på land, og en viktig ingrediens i kunstgjødsel. I kartet viser vi tallene for nitrogen.

Fosfor er også en viktig ingrediens i kunstgjødsel. I havet kan ekstra nitrogen og fosfor være mat for alger og plankton. For mye alger og plankton kan forstyrre balansen i havet. Og når de dør, bruker de av oksygenet i vannet.

Organisk karbon er den tredje tingen man gjerne måler. I denne sammenhengen betyr det karbon som er bundet i organisk materiale – stort sett avføring fra fisken og rester av fiskefôr. Når dette havner i havet, bruker det også verdifull oksygen på å brytes ned.

Omregnet til mennesker er utslippene av fosfor og organisk karbon enda større enn utslippene av nitrogen, ifølge Sunstones regnestykke.

Viser maks-tall

20 000 mennesker her, 30 000 mennesker der – og noen mørkerøde prikker på kartet som tilsvarer utslipp fra godt over 50 000 mennesker. Det blir ganske mange til sammen.

VG har tidligere omtalt at de samlede utslippene av næringssalter fra norsk fiskeoppdrett gir den samme gjødsel-effekten som om 17 millioner mennesker gjør fra seg rett i havet.

Hva er Sunstone Institute?

Privat, frittstående senter for dataanalyse, som vil spre kunnskap om det de definerer som de 30 største truslene mot planeten og menneskeheten. Finansieres av Lawrence D. Howell, en amerikansk jurist med bakgrunn i bankbransjen.

Tallene i kartet er regnet ut fra hvor mye fisk hvert anlegg har tillatelse til å ha. De viser ikke hvor mye fisk som faktisk er der akkurat nå.

Ifølge forskningssjef Mari Myksvoll i Havforskningsinstituttet kan en tommelfingerregel være at oppdrettsanleggene – i gjennomsnitt og over tid – inneholder omtrent halvparten så mye fisk som denne maksgrensen.

Flere av anleggene i kartet er heller ikke bygget ennå. De har bare fått tillatelse.

Tallene i kartet må derfor forstås som hvor mye hvert anlegg har potensial til å slippe ut.

Uenige

Hvor stor betydning har disse utslippene egentlig?

Det er ikke aktørene enige om.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge mener at de holder seg innenfor naturens tålegrense.

– Det er viktig å minne om at vi driver matproduksjon – noe av det aller viktigste vi kan drive med for å dekke menneskenes grunnleggende behov. Volumet av utslipp reflekterer hvor mye mat som produseres i Norge, som igjen viser at vi har en veldig høy grad av selvforsyning av mat i en beredskapssituasjon, sier Krister Hoaas i Sjømat Norge.

Krister Hoaas

fagsjef politikk og kommunikasjon i Sjømat Norge

Han viser til at Havforskningsinstituttet hvert år gir ut en risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

Senest i 2026 konkluderer rapporten med at det er lav risiko for at utslippene fra oppdrett fører til overgjødsling.

Forskningssjef Mari Myksvoll i Havforskningsinstituttet forklarer konklusjonen deres slik:

– De store fjordene på Vestlandet og nordover har veldig stort volum og god utskifting av vann. Vi mener at de tåler dagens nivå av næringssalter fra oppdrett, sier Myksvoll.

Mari Myksvoll

forskningssjef i Havforskningsinstituttet

– Men klimaendringene kan gjøre at dette endrer seg, for varmere vann holder på mindre oksygen, tilføyer hun.

Seniorforsker André Staalstrøm i Norsk institutt for vannforskning (Niva) har undersøkt historiske målinger av oksygen i et utvalg norske fjorder.

– Fra Hardangerfjorden til Storfjorden fant vi en tydelig nedgang i oksygen, særlig de siste 20 årene. I Trondheimsfjorden viste tallene en liten nedgang, men ikke statistisk gyldig. Lenger nord fant vi ingen trend, oppsummerer Staalstrøm.

André Staalstrøm

Seniorforsker i Niva

For Sognefjorden beregnet han at én tredel av nedgangen skyldtes varmere vann. To tredeler skyldtes økte utslipp av næringssalter.

– I innledningen til risikorapporten sin skriver Havforskningsinstituttet at oksygen er viktig, men så skriver de ikke noe mer om disse målingene. Det er jeg kritisk til, sier Staalstrøm.

Mari Myksvoll svarer slik på kritikken:

– Risikorapporten handler bare om oppdrett, ikke om totalen av utslipp. De dårligste oksygenmålingene finner vi i de indre fjordarmene, hvor det nesten ikke er oppdrett. Men jeg er enig i at vi kunne ha gjort mer på dette, sier hun.

– God, men ikke god nok

Seniorrådgiver Tom N. Pedersen ved statsforvalteren i Vestland har i flere tiår vært med på å si ja eller nei til nye oppdrettsanlegg. I mars sa de nei til nye oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.

Pedersen er uenig i Havforskningsinstituttets konklusjon.

Tom N. Pedersen

seniorrådgiver ved statsforvalteren i Vestland

– Oksygenmålingene er den mest objektive parameteren vi har, og det vi hviler mest på når vi gjør vedtak. Oksygennivåene synker i flere fjorder. Det må jo bety at selv om vannutskiftingen er god, er den ikke god nok til den aktiviteten som er der i dag, sier Pedersen.

Aktørene

Sjømat Norge

Landsforening for fiskeri- og havbruksnæringen, tilknyttet NHO. 900 medlemsbedrifter.

Havforskningsinstituttet

Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Vel halvparten av finansieringen kommer derfra. Øvrig finansiering kommer fra en forskningsavgift og eksterne oppdragsgivere.

Niva

Norsk institutt for vannforskning (Niva) ble i sin tid opprettet av norske myndigheter, men er nå en frittstående stiftelse. Finansieres stort sett av offentlige og private oppdragsgivere, men får også en grunnbevilgning fra Klima- og miljødepartementet.

Statsforvalteren

Statens representant i fylket. Har ansvar for å følge opp vedtak fra Stortinget og regjeringen, og føre tilsyn med kommunal forvaltning. Ble tidligere kalt fylkesmannen.

Read Entire Article