Sist gang Trondheim arrangerte ski-VM, var det masse snø i og rundt løypa.
Nå, 28 år senere, er det knapt ekte snø i løypa. I områdene rundt har det tidvis vært veldig bart.
Regn har dominert værbildet i vertsbyen. Faktisk har det bøttet ned så mye at det er satt ny nedbørsrekord.
Da ski-VM sist ble arrangert i 1997, var det 115 snødager det året i Granåsen.
Nå er antallet snødager i Granåsen drastisk redusert. Hvor er det blitt av snøen i løypa?
Publisert: 09.03.2025 09:31
GRANÅSEN: Det korte svaret er at snøen er forsvunnet. I et rasende tempo.
Årsaken er enkel: Det er blitt varmere.
Svært mye regn, vind og varmegrader har dominert været under ski-VM i Granåsen.
I 1997, da Trondheim sist var vertsnasjon for ski-VM, ble det målt 115 dager med snø det åretåretBeregningen bruker hydrologiske år som tidsenhet. Et hydrologisk år er definert som perioden mellom 1. august og 31. juli..
Så langt i år er det bare blitt målt 22 snødagersnødagerVanligvis regner Meteorologisk institutt 25 centimeter snø som en snødag. I denne sammenheng har vi målt antall dager med minimum 20 centimeter snø. Årsaken er at Meteorologisk institutt ikke har egen målestasjon i Granåsen, men benytter seg av presise datamodeller.. Til sammenligning var det snø hver eneste dag fra 1. januar til 8. mars i 1997 – altså 66 snødager.
– Dette er klimaendringenes effekt på skiføret i Granåsen og Bymarka i Trondheim.
Det sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, til Aftenposten om den markante endringen i antall snødager i Granåsen de siste 28 årene.
– Det var overraskende store utslag, mye større enn forventet, er klimaforskerens dom over tallene.
Sist gang det var VM i Granåsen, var det en klassisk norsk vinter som vi kjenner den fra gammelt av, med mye naturlig snø.
Likevel plaskregnet det én dag da også. Nå har normalen vært plaskregn flere dager på rad.
– Nå er det mye oftere mildvær enn det var i 1997. Da var det også stabilt kaldere, og nedbøren kom mer som snø. Det er ikke tilfellet nå, sier Hygen.
Flomvarsel for regn under ski-VM? Det stemmer.
En av konsekvensene av det milde vinterværet, kunne Yr melde om på den første fredagen i verdensmesterskapet:
«Fra natt til søndag ventes mye regn, opp mot 70–90 millimeter i løpet av 24 timer», var den dystre spådommen fra Yr.
Det betydde gult farevarsel for flom i Granåsen.
Det viste seg å stemme. Siden har det bare regnet, regnet og regnet.
De siste dagene har det regnet så mye at det er satt ny regnrekord for mars i Trondheim.
Ikke siden 1899 har det regnet så mye i løpet av fem mars-dager i trønderhovedstaden, kunne Adresseavisen melde tidligere denne uken.
På medaljeseremonien onsdag valgte gullvinner Erik Valnes å kommentere det våte været under verdensmesterskapet på følgende måte:
– Det pissregner hver dag her, sa han til de fremmøtte på Trondheim Torg.
I tillegg til store mengder nedbør er det også blitt sendt ut farevarsel for svært sterk vind.
Vil Trondheim kunne arrangere ski-VM om 28 år?
Klimaforskeren har på oppdrag for Aftenposten funnet frem tall på snødager fra 1960 til i dag.
Kurven peker nedover, år for år, forteller Hygen.
Det har sjelden vært færre snødager i Granåsen før, enn det som er tilfellet nå i VM-året.
Og færre skal det bli.
I den neste 30-årsperioden, inn mot midten av århundret, vil det bli færre og færre snødager i skianlegget hvor VM arrangeres.
Beregningene er gjort på kompliserte datamodeller, og tar utgangspunkt i et middels dramatisk scenariomiddels dramatisk scenarioMeteorologisk institutt tar utgangspunkt i enten lite dramatisk, middels dramastisk eller ganske dramastiske scenario i sine kalkyler. med tanke på klimaendringene.
Om 28 år er det beregnet svært få vinterdagervinterdagerDøgn hvor det er null grader eller lavere. i Trondheim og i Granåsen. Da vil tallet være nede i rundt fem vinterdager.
I 2050 er det tapt enda en måned med snødager, kontra det som er tilfellet i dag.
– Så det blir ikke mulig å arrangere ski-VM i Granåsen om 28 år?
– Da må det i så fall svært rikelige mengder med kunstsnøkunstsnøKunstsnø er kunstig snø produsert ved hjelp av snøkanon. Det er flere grunner til at man velger å lage kunstsnø, for eksempel at det er mangel på natursnø, eller at man ønsker en lengre skisesong. En fordel med kunstsnø er at den er mer slitesterk enn natursnø, og tåler bedre perioder med mildvær. til, svarer Hygen.
Trenden har vist seg å være den samme mange steder på kontinentet. Mange av de tradisjonelle vertsbyene kommer trolig til å slite med å arrangere ski-mesterskap i fremtiden.
Må bruke kunstsnø og gjenbruke snø fra forrige vinter
Under ski-VM i 2025 har værmeldingen vært dyster fra start til slutt. Foruten flomvarsel, har det vært meldt regn daglig, noen plussgrader og generelt «gråvær» gjennom hele mesterskapet.
Årets mesterskap skal ifølge arrangøren være det mest bærekraftige noensinne.
Likevel må det brukes kunstsnø, samt store mengder snø som er lagret fra sist vinter. I 1997 ble mesterskapet arrangert uten bruk av kunstsnø.
Faktisk er det lagret så mye som 20.000 kubikkmeterkubikkmeterEn kubikkmeter er volumet av en kube hvor hver side er en meter lang, og tilsvarer 1000 liter. med snø, som har kunne blitt brukt under mesterskapet om det er for lite snø i løypa. Den har ligget lagret under et dekke av sagflis gjennom hele fjoråret.
– Uten lagringen ville vi fått ordentlig store utfordringer, har rennlederen tidligere sagt til Adresseavisen.
Været i 2025 og antall snødager har som kjent ikke gitt noe godt skiføre, i motsetning til hvordan situasjonen var i 1997.
Dermed er det lite sannsynlig at Trondheim kan bli kategorisert som en vinterby i fremtiden.