«Six seven» og «trumpviskare»: Svenskenes nyord preges av krig og nonsens

Hvert år lanserer naboene våre i øst en liste med ord som har formet språket det året.

For ett år siden var Sveriges nyordsliste preget av «barntorped», «grön gumma» og «dubbelsänkning».

Ord som kan sies å speile det svenske samfunnet de siste årene.

Året etter er listen preget av mindre gjengkriminalitet, men desto mer av den internasjonale situasjonen og diskusjonene i etterkant.

– Nyordene viser hvordan debatten farges av den politiske utviklingen, sier Anders Svensson, nyordsredaktør i den svenske Språktidningen i en pressemelding.

Denne gangen har nemlig svenskene tatt til seg ord som «handelsbazooka», «hämndtull» og «Trumpviskare».

Sistnevnte er et ord som vi nordmenn for lengst har trykket til vårt bryst.

For der svenskene omtaler dagens generalsekretær i Nato, Mark Rutte, som en «Trumpviskare», så mener nok mange at det er Jens Stoltenberg som er den originale.

Noe den internasjonale avisen Politico slo fast allerede i 2019.

– Det er interessant at svenskene har med «Trumpviskare». Det har vært brukt i flere år på norsk uten at vi har hatt det med på lista vår, sier Daniel Ims, avdelingsdirektør i det norske Språkrådet.

Nonsens og «svengelsk»

Noe man raskt legger merke til i de svenske nyordslistene, er den utstrakte bruken av engelske ord.

Noe også svenske medier tidligere har påpekt. Ordlisten for 2024 kunne blant annet skilte med «demure» og «bratsummer».

– Engelsken fortsetter å være den dominerende kilden til lånord, kommenterer Anders Svensson, nyordsredaktør i Språktidningen.

2025s svengelske ord er representert med blant annet «ragebait», «DEI» og ikke minst «six seven».

Sistnevnte er et ord som også har herjet internettet her til lands. Det til tross for at ingen helt vet hva det betyr.

Av det svenske Språkrådet blir «six seven» kun beskrevet som «et nonsensuttrykk hentet fra sosiale medier».

I samme nonsenskurv legges også ordet «skibidi».

– Både «six seven» og «skibidi» har eksplodert i internettkulturen dette året. Det at uttrykkene ikke går an å definere, sier også noe om vår tid. Man kan tolke nonsensspråket som en virkelighetsflukt når omverdenen er altfor dyster.

Det sier Linnea Hanell, som er nyordsredaktør i det svenske Språkrådet.

Men slike nonsensord ville det norske Språkrådet vært skeptiske til å inkludere.

– Vi vil helst ikke ha med ord bare fordi de er mye omtalt som fenomener, for eksempel har vi vært i tvil om «skibidi». Da legger vi mer vekt på om det har oppstått en selvstendig bruk i norsk, sier avdelingsdirektør Daniel Ims.

Flere likheter mellom naboene

I motsetning til Sverige, som har en helt liste, så kårer Norge et ord til Årets nyord (som i 2025 ble «tekoligark»).

Men, det norske Språkrådet publiserer også en liste med flere norske nyord som har blitt vurdert i prosessen.

På den norske listen for 2025 finner vi blant annet «kjøttkakeindeks», «stoltenback» og «tuttifruttisamarbeidet».

– Disse listene sier noe interessant om hvilke temaer som er viktige i samfunnet. Vi ser trender på hvilke områder som gir språket mange nye ord, men listene viser også en del morsom språklig kreativitet, forklarer Daniel Ims i Språkrådet.

Og hvis vi sammenligner alle de nominerte norske nyordene for 2025, med svenskenes nyordsliste, så finner vi faktisk tre ord med nokså samme betydning:

• «Tekoligark» – som på svensk har blitt «broligark
• «Mammapølse» – som har blitt til «mammakorv»
• «Dronemur» – som på den svenske liten omtales som «drönermur»

Vi låner alle fra hverandre

Et ord som mange husker fra den forrige nyordslisten til svenskene er «umarell». Ordet er opprinnelig fra den italienske byen Bologna, og som karakteriserer eldre mennesker som står og ser på bygging i det offentlige rom.

Det var ikke mye brukt i svenske aviser, men spredte seg faktisk til Norge og ble omtalt 17 ganger i norske aviser i fjor.

Vi nordmenn har også hentet ord som «barntorped» og «mammakorv».

Årets svenske liste har lånt et ord fra tysk også, nemlig «dunkelflaute». Altså tilstanden hvor verken vindkraft eller solcellekraft genererer strøm til folket.

– Så, Daniel Ims i Språkrådet, hvilken verdi har disse listene? Bortsett fra at vi kan låne litt ord av hverandre ...

– Disse listene sier noe interessant om hvilke temaer som er viktige i samfunnet. Vi ser trender på hvilke områder som gir språket mange nye ord, men listene viser også en del morsom språklig kreativitet.