Sitatet om «somaliske linjer» har fått mange til å reagere. Nå forklarer statsråden seg.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns sitat om at offentlig skole «kan ikke ha somaliske linjer» får flere med somalisk bakgrunn til å reagere.

Sitatet fra Kari Nessa Nordtun i Nettavisen har skapt stort engasjement i det norsksomaliske miljøet. Foto: Olav Olsen

Før jul fikk elevene på internasjonal linje på Manglerud skole i Oslo beskjed om at tilbudet ikke kan fortsette etter dette skoleåret. Avslaget kom etter at saken ble vurdert av Kunnskapsdepartementet (se fakta).

Denne uken skrev Aftenposten at et flertall på Stortinget sikrer tilbudet og ber om at opplæringsloven endres. Hvis det skjer, kan Internationale linjer tilbys i offentlige grunnskoler.

I et intervju med Nettavisen er kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitert på dette:

– Forslaget fra Høyre betyr at vi må endre den norske opplæringsloven og tillate at den offentlige skolen kan ha undervisning på andre språk, med læreplaner vi ikke kan påvirke, og fag- og timetilbud vi ikke kan påvirke. Det kan i verste fall også åpne for at kommuner kan inkludere for eksempel egne tyske, franske, somaliske eller tyrkiske linjer i det offentlige skoletilbudet sitt, finansiert fullt ut av skattebetalerne.

Amal Abdinur er lokalpolitiker for Ap i Oslo. Hun er blant dem som har reagert på sitatet fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Foto: Privat

I en kommentar på Facebook skriver Abdinur at hun har «lite til overs for enda en uthenging av somaliere. Det er nok nå».

– Jeg reagerer på at somaliere blir brukt som eksempel på et hypotetisk problem her. Denne saken har lite å si for integreringen av flerspråklige norske barn i Oslo, som først og fremst går på sin nærskole. Jeg er klar over at det finnes utfordringer blant norsksomalierne, men denne uttalelsen føyer seg inn i en lang rekke av at folk og politikere omtaler somalierne negativt, sier Abdinur.

Hun har en oppfordring til politikerne og mediene:

– Ikke bruk somalierne som et eksempel når det ikke er relevant for saken. Dette bidrar til mer stigmatisering og mistenkeliggjøring av en allerede utsatt gruppe.

– Uheldig å bli brukt

Zakaria Osman er lokalpolitiker for Høyre i Stavanger. Han reagerer også på «somaliske linjer».

«Det finnes ingen forslag om «somaliske linjer». Når en statsråd likevel bruker et slikt eksempel i en debatt som handler om en engelskspråklig IB-linje, skaper det et unødvendig og uheldig bilde. Det kobler en konkret skolepolitisk sak til en bestemt minoritetsgruppe – uten at det finnes faktisk grunnlag for det», skriver han på Facebook.

Norsksomalier og Høyre-politiker Zakaria Osman har også reagert på «somaliske linjer». Foto: Privat

«Somaliere i Norge er en del av fellesskolen. Våre barn går i norske klasserom, lærer norsk språk og bidrar i samfunnet på lik linje med alle andre. Vi bør ikke brukes som retorisk virkemiddel i en politisk argumentasjon», skriver han videre.

– Ingen har forsøkt å opprette somaliske skoler i Norge. Norsksomaliere jeg har snakket med, synes det er uheldig at vi blir brukt i en debatt som ikke handler om oss. Det er allerede mange som er skeptiske til innvandrere, sier Osman.

Godkjente sitatene – skylder på vinklingen

Nå hevder kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun overfor Aftenposten at hun aldri har brukt uttrykket «somaliske linjer» til tross for at hun innrømmer at hun fikk se sitatene sine i Nettavisen før publisering, og at hun også godkjente disse.

I en e-post skriver hun at kritikken baserer seg i stor grad på inntrykket som ble skapt av Nettavisens vinkling av saken.

– Den vinklingen hadde jeg ikke kontroll over. Mitt utgangspunkt var å diskutere de prinsipielt problematiske sidene ved dette forslaget, ikke å skape motsetninger.

Nordtun presiserer at det aldri var hennes hensikt å stigmatisere noen eller polarisere ved å nevne deres språk som eksempler.

– Hva mener du med somaliske linjer?

– Jeg har aldri brukt uttrykket. Jeg sa til journalisten at et vedtak om å åpne for engelskspråklig IB-tilbud i offentlig skole gjør at opplæringsloven må endres, all den tid den i dag begrenser opplæringsspråket i barne- og ungdomsskolen til norsk, samisk og kvensk/finsk, samt tegnspråk. Da kan det også åpne for andre språk. Jeg nevnte noen språk som eksempler, mens journalisten spurte meg om somalisk. Da bekreftet jeg det. Sitatet som jeg siden godkjente inkluderte da alle språkene som ble nevnt av meg og journalisten.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at det aldri var hennes hensikt å stigmatisere noen eller polarisere ved å nevne deres språk som eksempler. Foto: Olav Olsen

Vil ikke svare

– Norge har i dag blant annet Den franske skolen og Den tysk-norske skolen. Hva synes du om disse tilbudene?

– Den franske skolen og den tysk-norske skolen er egne private skoler, og ikke en del av fellesskolen. De er et godt supplement til den offentlige skolen.

– Hvis det er greit med en fransk linje, hvorfor er det ikke greit med IB?

– Det er fullt mulig å drive private skoler i Norge som følger IBs læreplaner, og det gjør flere allerede. Spørsmålet i denne saken handler om hvorvidt man skal endre opplæringsloven for å etablere egne IB-tilbud innenfor offentlige grunnskoler over hele landet. Der mener vi at fellesskolen bør være nettopp felles – med norsk som undervisningsspråk, nasjonale læreplaner og en felles fag- og timefordeling.

Aftenposten har stilt spørsmål om hvorfor statsråden godkjente sitatet i Nettavisen dersom hun ikke har sagt det eller mener det er misvisende.

– Du sier at du aldri har brukt uttrykket "somaliske linjer". Hvorfor godkjente du likevel sitatet med "somaliske linjer"?

Informasjonsavdelingen hennes skriver at de viser til tidligere svar fra kunnskapsministeren og ikke har ytterligere kommentar.