– Siste personen i verden jeg vil skal få noen opplysninger om meg

Kasper Ueland husker at området rundt nødutgangen på London Pub fylte seg opp. Flere og flere redde mennesker hadde hørt skuddene og kom løpende ned trappene.

Ueland, kompisen og flere andre sto tett i tett foran nødutgangen. Ingen visste hvor skytteren var eller hva som skjedde.

Skulle de bli, eller skulle de løpe ut døren mot tinghuset i Oslo?

Ueland bestemmer seg for å løpe.

Grove terrorhandlinger

Klokken ett om natten 25. juni 2022 begynner en mann å skyte rundt seg. To personer blir drept, og minst 21 skadd.

Ueland og kompisen kommer seg unna. Samme år blir Zaniar Matapour tiltalt for grove terrorhandlinger.

Denne våren ble saken ført i Oslo tingrett. Under rettssaken var voldserstatningsloven også et tema.

NRK har skrevet flere saker om loven de siste månedene.

Den har fått kritikk for å stramme inn rettighetene til mennesker som utsettes for blant annet terror, voldtekt eller vold.

De største endringene for dem som søker voldserstatning etter 1. januar 2023 er:

• Voldsutøver har fått partsrettigheter og kan som hovedregel søke om å få innsyn i dine dokumenter.
• Voldsutsatte har ikke lenger rett på hjelp fra bistandsadvokat for å søke. Men voldsutsatte som likevel bruker advokat kan søke i etterkant om å få disse kostnadene dekket.
• Søknadsfrist på seks måneder ved rettskraftig dom med utmålt erstatning, og frist på ett år ved henlagte saker.

Tidligere har ikke personen som søker erstatning heller fått vite om voldsutøveren har fått innsyn i dokumentene. Dette ble derimot endret av departementet like før jul.

– Du må leve i frykt

Kasper Ueland sier til NRK at han vurderer å søke erstatning etter angrepet 25. juni.

Han var ikke klar over lovendringene som kom ved årsskiftet 2022-2023, og reagerer på endringene.

– Det er ubehagelig å tenke på at Matapour kan søke om å få innsyn i min informasjon og lese de dokumentene. Det er den siste personen i verden jeg vil skal få noen opplysninger om meg, sier Ueland.

Han tror lovendringene vil påvirke dem som vurderer å søke erstatning for vold og overgrep.

– Hvis det ikke fører til at noen ikke velger å søke blir jeg ekstremt overrasket, sier Ueland.

– Ekstremt betenkelig

Ueland mener voldsutsatte bør få informasjon om hvilke krav som gjelder for partsinnsyn og om det er mulig å klage.

– Det er ikke sånn at Matapour kommer til å betale for alle de erstatningssakene som kommer imot ham. Så jeg synes det er ekstremt betenkelig at han etter visse betingelser kan få innsyn, sier Ueland.

Han reagerer også på fristene som er satt for å søke og at man ikke lenger har rett på bistandsadvokat.

– Hvis noen har blitt utsatt for overgrep eller hva det måtte være, og det er automatisk en så kort foreldelsesprosess uten bistand fra noen som kan jussen ... det faller på sin urimelighet.

Sendte inn 130 søknader

Christian Lundin er bistandsadvokaten til over 185 fornærmede etter skytingen 25. juni.

Han har fremmet krav om voldserstatning for mange fornærmede, både etter ny og gammel lov. Hvilken lov som blir gjeldende avgjøres av tidspunktet for når du sender inn søknaden.

– Jeg sendte inn 130 søknader før 1. januar 2023, for å komme inn under gammel lov. Dette for å unngå de nye tidsfristene og de strengere kravene for tilleggserstatning. I tillegg fikk man etter gammel lov dekket advokatutgiftene for å håndtere kravene, sier Lundin.

Men i etterkant har han blitt oppnevnt som advokat for flere fornærmede, deriblant Ueland, som må søke etter ny lov.

– Er det riktig forstått at Zaniar Matapour blir part i saken og kan søke om innsyn i dokumentene til dem som søker etter ny lov?

– Ja.

– Hvordan påvirker dette dem som vil søke om erstatning?

– Det er flere forhold. Det første er at han kan få innsyn i en del personlige forhold av sensitiv karakter, som medisinske uttalelser. Det andre er at han som part kan ha innvendinger til selve kravet som fremmes og protestere mot deg.

Rettstap for de svakeste

Lundin mener det er svært kritikkverdig at voldsutsatte ikke lenger har rett til hjelp fra advokat for å søke erstatning.

– Dette er personer som selv må ivareta sine interesser som ikke har kapasitet eller overskudd til å følge opp en sånn sak, sier bistandsadvokaten og legger til:

– De har heller ikke nødvendig kompetanse for å vite hva de skal kreve og hvordan det skal beregnes. En så streng praktisering har ført til et betydelig rettstap for de svakeste i samfunnet.

Ifølge Lundin er søknadene om erstatning etter 25. juni-terroren satt på vent til utfallet av straffesaken er bestemt.

Vil revidere loven

I mars kom voldtektsutvalgets rapport «voldtekt – et uløst samfunnsproblem».

I den tar utvalget også for seg den nye voldserstatningsloven.

De skriver at den nye loven har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter. I sin vurdering av den nye loven mener utvalget følgende:

• Utvalget mener at fristene for å søke om erstatning er for korte.
• Utvalget mener at den påståtte skadevolder ikke bør være part i saken når staten ikke skal søke regress.
• Utvalget mener også at utsatte bør ha rett til bistand fra advokat betalt av staten når de søker erstatning.

Flere politikere har også tatt til orde for å revidere loven.

I mars sendte Ingvild Thorsvik (V) et representantforslag sammen med stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland.

Der ba de om en evaluering av loven i januar 2025, da har den vært gjeldende i to år.

– Regjeringen vil vente i fem år, men når vi har så store konsekvenser som vi ser nå, hvor folk vegrer seg fra å sende inn krav om voldserstatning i frykt for at informasjonen skal bli delt med påstått voldsutøver, blir det for lenge å vente, sier Thorsvik.

– Så snart som mulig

Petrine Iversen er leder for den juridiske tjenesten Juridisk Rådgivning For Kvinner (JURK) i Oslo.

Hun sier at hun har en forventning om at regjeringen følger opp de anbefalingene som voldtektsutvalget kommer med.

– Utvalget anbefaler helt konkrete endringer i loven som vi stiller oss bak. Vi mener endringene burde iverksettes raskt, sier Iversen. For eksempel bør partsrettighetene til skadevolder i saker uten regress fjernes inntil temaet er grundigere utredet opp mot menneskerettighetene, sier Iversen.

Hun mener det ikke er behov for å vente med å evaluere loven slik regjeringen foreslår, men at regjeringen bør endre voldserstatningsloven så snart som mulig.

– Vi ser ikke noe poeng i å avvente en evaluering av den nye loven, og særlig ikke når vi nå har fått et ekspertutvalg som tydelig slår fast at loven svekker volds- og overgrepsutsattes rettigheter, sier Iversen og legger til:

– Vi kan ikke akseptere at volds- og overgrepsutsatte skal måtte vente i årevis på at myndighetene rydder opp i dette.

Takker nei til intervju

NRK ba i mars om et intervju med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om voldserstatningsloven, i lys av blant annet rapporten fra voldtektsutvalget.

Men hun ønsket ikke å stille fordi voldtektsutvalgets rapport var sendt på høring.

NRK forela justisdepartementet kritikken som kommer frem i denne saken i april. Statsråden ønsket ikke å uttale seg.

Denne gangen fordi «saken dreier som om voldserstatning knyttet til den pågående rettssaken etter 25. juni skytingen i Oslo». De viser i stedet til Statens sivilrettsforvaltning.

Statens sivilrettsforvaltning hadde ikke mulighet til å stille til intervju, så de svarer på NRKs spørsmål på e-post. NRKs spørsmål er markert i bold.

– Kan dere si litt mer konkret om hvordan denne prosessen fungerer og hvordan dere vurderer fra sak til sak?

«Det er viktig at den som blir beskyldt for å ha begått en kriminell handling får anledning til å forsvare seg, men vi vil ikke gi ut informasjon som ikke er nødvendig for at vedkommende kan gjøre nettopp det, skriver kommunikasjonssjef Kristian Nicolai Stakset-Gundersen.

Stakset-Gundersen skriver at det vil variere fra sak til sak hva slags informasjon det kan være relevant å gi innsyn i, og at de alltid behandler innsynshenvendelsene individuelt for hver sak.

«Det kan være sensitive opplysninger som er dokumentasjon i saken, som vi likevel mener at ikke har betydning for skadevolderens muligheter til å hevde sine rettigheter. Disse opplysningene vil vi ikke gi innsyn i. Slik sett vil det som oftest være langt færre opplysninger vedkommende får tilgang til gjennom innsyn i en erstatningssak i forvaltningen, enn hva vedkommende får tilgang til i en rettssak.»

– Tar dere for dere dokumenter side for side og vurderer innsyn?

«Ja, vi vurderer alle opplysningene i saken som det bes om innsyn i, for å se om de er nødvendige for at påstått skadevolder skal ha mulighet til å imøtegå eventuelle opplysninger hen mener at ikke stemmer. Vi kan også velge å sladde deler av dokumenter, hvis dette er informasjon som ikke er relevant for skadevolderens muligheter for å forsvare seg», skriver Stakset-Gundersen.

– Dere har tidligere skrevet: «Personer som søker voldserstatning, skal få dekket advokatutgifter hvis sakens omfang og kompleksitet tilsier det.» Hva mener dere med omfang og kompleksitet?

«Det er vanskelig å gi en presis definisjon eller grense for hva som gjør en sak omfattende eller kompleks, så dette må vurderes individuelt for hver sak», skriver Stakset-Gundersen.

Han understreker at den nye loven er lagt opp sik at søkeprosessen skal være enkel for den som søker så det ikke skal være behov for å bruke advokat.

«I saker som er henlagt hos politiet på grunn av bevisets stilling, men der søknaden om erstatning enten har blitt innvilget, eller det har vært stor tvil hos KFV i saksbehandlingen, ses en slik sak på som komplisert. I disse tilfellene kan det være mange bevis i saken som gjør bevisbildet vanskelig», sier han og fortsetter:

«I saker hvor det er sannsynliggjort at den som søker har vært utsatt for en straffbar handling, kan det å fastsette en sum for erstatningen være komplisert særlig dersom vedkommende har fått en større skade. Vurderingen av dette kan være såpass omfattende og kompleks at det kan ha vært nødvendig for en søker å ha en advokat til å hjelpe seg. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig for den enkelte å se på forhånd om de vil få dekket advokatutgifter. Men i det store og hele er altså ordningen ment å være såpass enkel for de fleste at advokat ikke skal være nødvendig».

– Er det klagerett hvis potensiell skadevolder får innsyn? Hvis ja, hvordan fungerer denne?

«Det er klagerett til SRF både på vedtak om innsyn og advokatutgifter, på samme måte som på andre enkeltvedtak som KFV fatter».

Reagerer på denne saken

I sitt svar til NRK skriver også Statens sivilrettsforvaltning at de frykter at saken «kan føre til at folk som kan ha krav på erstatning, unngår å søke erstatning».

«De fleste lesere – kanskje særlig personer i en sårbar situasjon som er potensielle søkere – har ikke samme forutsetning for å se disse nyansene som jurister eller journalister med svært godt språktekke og som har fulgt temaet over lang tid», skriver Statens sivilrettsforvaltning i en e-post til NRK.