3 weeks ago
28
– Han hadde blandede følelser. Trist over å forlate livet og familien, men også glad for å slippe uutholdelige smerter for alltid.
Isabelle Bordeaux var gift med Michel i 48 år.
Lenger ned kan du lese hvorfor eksperter nå advarer mot det Michel Bordeaux bestemte seg for å gjøre.
– Han jobbet i antiterrorpolitiet i Paris, og så internasjonalt som politimann. Tre måneder her og seks måneder der. Jeg fulgte ham overalt, forteller hun.
Michel Bordeaux drev med sport og forsøkte å få unge kriminelle på rett vei. Etter at han pensjonerte seg som politimester, drev han eget sikkerhetsselskap på hjemstedet nord i Frankrike.
– Han følte seg kvalt, kunne ikke svelge eller drikke. Det var tortur. Han hadde levd slik han ønsket. Hadde hatt et godt liv. Han angret ingenting.
Ektemannen hadde uhelbredelig kreft i munnhulen. Plagene og smertene var ikke til å holde ut.
Har hjulpet 1000 med dødshjelp
Isabelle og barna fulgte ham over grensen til Belgia. Den aller siste reisen. Til et land som tillater aktiv dødshjelp, også for utlendinger.
– Vi var fire i bilen da vi startet. En av sønnene våre kjørte. Stemningen var alvorlig. Han var stille. Visste at det var slutt. Han hadde nesten ikke stemme heller. Det var slitsomt for ham å snakke.
Isabelle synes det var vanskelig at ektemannen Michel valgte dødshjelp, men fulgte ham til siste åndedrag.
– Det er det siste du kan gjøre for kjærligheten, på en måte. Det er egoistisk å si at «nei, dette vil jeg ikke», når du selv har god helse. Hvis jeg setter meg i hans sted, så forstår jeg ham.
Ekteparet fikk hjelp av Claudette Pierret. Hun serverer oss te og kaker i huset nær grensen, både til Belgia og Luxembourg. To land som tilbyr aktiv dødshjelp.
Pierret anslår at hun har hjulpet rundt 1000 mennesker med å finne fram til og gjennomføre aktiv dødshjelp. Hun er dødshjelp-aktivist.
– Vi hjelper dem som omfattes av loven. Mennesker med alvorlig sykdom, med fysiske og psykiske uutholdelige lidelser.
Pensjonisten kjemper for en lov om aktiv dødshjelp i Frankrike. Enn så lenge er hun frivillig tilrettelegger for dem som velger å dø i nabolandene.
– Det er en sorg som kan forberedes på forhånd. Alle vet at personen skal dø. Man kan dø som man ønsker. Raskt og trygt. For meg er det verdighet, sier hun.
Nederland og Belgia innførte en lov om aktiv dødshjelp i 2002. I fjor fikk nesten 14.000 mennesker hjelp til å dø i de to landene, 15 prosent flere enn året før. (Se faktaboks)
Begge kvinnene anbefaler Norge å ta debatten om aktiv dødshjelp og innføre en lov om rett til å dø med verdighet.
Advarer mot dødshjelp
Professor Stef Groenewoud har en helt annen mening. Han er spesialist i medisinsk etikk ved Theologische Universiteit Utrecht.
– Hvis du ser på hvor aktiv dødshjelp har ført oss i Nederland, har vi ikke lenger grep om hvilke grupper det er hensiktsmessig å gi dødshjelp. Hvis man ennå ikke har innført en slik lov, bør man ikke gjøre det. For det er virkelig starten på noe man ikke kan stoppe, sier professoren.
De siste årene det vært en markant økning av personer med psykisk sykdom, som har fått hjelp til å dø. Dette gjelder også unge mennesker. (se faktaboks)
I 2022 fikk Shanti de Corte innvilget aktiv dødshjelp. Som 17-åring overlevde hun terrorangrepet på flyplassen i Brussel i 2016. Etter terroren led hun av posttraumatisk stress. Seks år senere fikk hun innvilget aktiv dødshjelp. Flere leger mente at hennes psykiske lidelser var uhelbredelige.
Dette er omstridt. Kritikerne spør på hvilket tidspunkt psykisk sykdom kan karakteriseres som uhelbredelig.
– Dette er veldig sammensatte tilfeller. Man tar vekk alt håp for denne pasientgruppen, når de seriøst tilbys aktiv dødshjelp. For meg er dette virkelig å gå for langt, sier Groenewoud.
Vil dø sammen
Han får sterk støtte av professor i psykologi, Ariane Bazan ved ULB, det fransktalende universitetet i Brussel.
– Ideen om at vi medisinsk kan si at psykisk sykdom er uten håp, er feil. Legene vet at dette ikke er riktig, sier hun.
Bazan mener leger får enorm makt i dødshjelp-saker, fordi pasienter får informasjon om helsetilstanden sin fra legene.
– Jeg tror virkelig vi kan hjelpe disse pasientene. Uansett hvor alvorlig eller kronisk en psykisk lidelse er, kan vi hjelpe, sier professor Bazan.
De siste årene har også en ny type forespørsel om aktiv dødshjelp dukket opp. Flere ber om å få dø sammen, såkalt duo-dødshjelp. Ofte par eller nære familiemedlemmer.
Den mest kjente er tidligere statsminister i Nederland, Dries van Agt. Han og kona Eugenie døde hånd i hånd i hjemmet sitt i fjor. Begge var 93 år.
– Vi må anta at hver person blir vurdert individuelt. At alle disse hadde en uhelbredelig lidelse med uutholdelige smerter, sier professor Groenewoed.
Han viser til at det i Nederland var 54 tilfeller av duo-dødshjelp i fjor, altså 108 personer.
Groenewoed fraråder Norge å vedta en lov om aktiv dødshjelp.
Tall og fakta om aktiv dødshjelp
Nederland og Belgia har hatt tilbud om aktiv dødshjelp siden 2002
Dødshjelp utføres av leger, som regel ved en injeksjon av en dødelig dose medisin
Du må ha en uhelbredelig sykdom med uutholdelige smerter, for å få innvilget dødshjelp. Minst to leger må undersøke deg
Spania og Luxembourg tillater også aktiv dødshjelp
Belgia tillater aktiv dødshjelp også for barn. Siden 2014 har 6 barn fått dødshjelp
Østerrike og Sveits tillater assistert selvmord. Du må selv ta en dødelig dose medisin. Klinikker stiller medikamentet til disposisjon
I Nederland valgte 9,958 mennesker aktiv dødshjelp i fjor. I Belgia var antallet 3991. Tallet økte med 15 prosent på ett år
I Nederland økte antallet pasienter med psykisk sykdom som valgte dødshjelp fra 138 i 2023 til 216 i fjor. I Belgia økte antallet fra 26 personer i 2022 til 56 personer i fjor
I Nederland fikk 30 personer under 30 år, alle med mentale lidelser, innvilget aktiv dødshjelp i fjor.
I 2024 valgte 108 personer i Nederland å dø samtidig med en annen person, ofte en partner eller et nært familiemedlem
Kilder: Nederlandske og belgiske myndigheter
English (US)