Sikrer enighet om ny samtykkelov – også Høyre sier ja

Høyres kvinnepolitiske talsperson Sandra Bruflot. Foto: Alf Simensen / NTB

Det vil sørge for gjennomslag for loven som handler om at «bare ja betyr ja».

• 

• Marie Dreyer Bakken

Torsdag 22. mai kl. 20:20

– Med dagens lov er det ikke en voldtekt selv om den utsatte gråter, vrir seg unna eller sier stopp, sier Sandra Bruflot til VG. Hun er Høyres kvinnepolitiske talsperson.

Nå stiller også de seg bak den nye samtykkeloven, som ble lagt frem i april.

– Jeg er glad for at Høyre sikrer flertall for en ny samtykkelov. Hver femte kvinne rapporterer å ha blitt voldtatt, og tallene øker. Voldtekt, uansett om det rammer kvinner eller menn er et stort samfunnsproblem, sier Bruflot.

Torsdag gikk imidlertid også Senterpartiet ut med støtte til loven, i en sak hos TV 2. Partiet krever likevel en endring i lovteksten.

– Stortingsgruppen har landet på at vi vil forbedre loven ved å legge inn begrepet «klart» i første ledd, sa Sps justispolitiske talsperson Else Marie Rødby til kanalen.

<-Else Marie Rødby

Senterpartiet sin justispolitiske talsperson

Dermed har samtykkeloven flertall. Neste uke avgirÅ avgi et forslag i Stortinget betyr at en komité har behandlet en sak og leverer sin innstilling til resten av Stortinget. Forslaget sendes deretter videre til debatt og votering i plenum. Stortinget forslaget.

Det var i april regjeringen la frem det nye lovforslaget, der seksuell omgang uten et tydelig ja – i ord eller handling – kan straffes med inntil seks års fengsel.

Den store endringen i lovforslaget er at passivitet ikke lenger kan tolkes som samtykke. I dag regnes det kun som voldtekt hvis det er brukt vold, truende adferd, eller ved utnytting av noen som er ute av stand til å motsette seg.

Loven oppsummeres gjerne som «bare ja betyr ja».

Høyre har hatt interne uenigheter om det nye forslaget, blant annet om hvilken modell som bør legges til grunn og hvordan lovteksten bør være.

– Det er en styrke at vi har gode diskusjoner om rettssikkerhetPrinsippet om at alle borgere har rett til en rettferdig rettsprosess og beskyttelse under loven. , og flertallet hos oss mener vi bør støtte en ja-betyr-ja-samtykkelov, sier Bruflot.

Høyre mener dagens lovverk ikke godt nok ivaretar ofrene, sier Bruflot.

– En av de vanligste kroppslige reaksjonene når man blir utsatt for et seksuelt overgrep er å “fryse til.” Derfor er det etter min mening viktig å slå fast at man må ha samtykke, og at dersom man ikke har det, så er det en voldtekt, sier hun.

Hun understreker likevel at rettssikkerhet er viktig for Høyre og at beviskravene er høye.

– Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og det må bevises utover enhver tvil at den man hadde sex med ikke samtykket.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at hun er glad for at det ser ut som det går mot en samtykkelov.

– Vi har foreslått regler som gir en bedre rettstilstand knyttet til seksuell omgang uten samtykke, sier. Sex skal være frivillig, og jeg håper det blir en selvfølge for alle at en bare har sex når alle parter ønsker det. På den måten kan loven også virke forebyggende.

Debatten om samtykkelov har pågått lenge. Her møtte VG Martine Halvorsen på demonstrasjon: