Sikkerhetstjenestene advarer. Likevel eksploderer importen av Kina-teknologi til Norge.

De siste ti årene har utviklingen gått rett i været.

Kinesiske elbiler fotografert i havneanlegget i Zeebrugge, klare for å bli sendt til ulike land i Europa. Bildet er tatt i oktober 2024 og et eksempel på hvor utbredt kinesisk teknologi er blitt på europeiske veier. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

Kina er en av verdens største aktører innen produksjon av teknologi og elektronikk.

Men: Landet er også et autoritært regime. Menneskerettigheter og ytringsfrihet undertrykkes systematisk, ifølge flere rapporter.

Samtidig øker de internasjonale spenningene. PST har åpent advart om kinesisk etterretningsvirksomhet mot Norge i ti år. I sin siste trusselvurdering omtaler de Kina som en «betydelig etterretningstrussel».

Likevel har norsk import av teknologi og elektronikk fra Kina eksplodert i samme periode, ifølge tall Aftenposten har sammenstilt.

Kraftig økning

Fra 2015 til 2024 økte Norges import av kjøretøyer og luftfartøy fra Kina fra 4,2 til 19 milliarder kroner. Hovedtyngden av dette er elbiler proppfulle av kameraer, sensorer og teknologi.

Kinesiske elbusser er også på full fart inn på norske veier.

Det siste året er det totalt bestilt 876 nye busser til ulike norske byer. 790 av disse kommer fra Kina, skriver Teknisk Ukeblad.

I Oslo har Ruter allerede 22 i trafikk, og 76 nye på vei. Produsentene av disse elbussene er tidligere koblet til tvangsarbeid og bussene kan stanses fra Kina, ifølge byrådet.

Ubemannede luftfartøyer/droner utgjør også en kategori med kraftig import-vekst.

Fra 2015 til 2024 økte importen av elektronikk – fra 15 til 29 milliarder kroner.

Tallene bekymrer Øystein Tunsjø, professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier.

Han forteller at økende kinesisk innpass og norsk avhengighet av kinesisk teknologi øker risikoen for overvåking, påvirkning og spionasje.

– Det er trolig ikke et alternativ å stoppe all handel med Kina eller hindre kinesiske investeringer i Norge, men det er behov for mer oversikt og flere aktører med mer kapasitet til å håndtere økende risiko, sier han.

Tunsjø peker på at det trengs mer kapasitet og kunnskap om dette både i sikkerhetstjenestene, næringslivet og i forvaltningen.

Droner og sikkerhetsutstyr

Dersom vi dukker litt ned i noen konkrete kategorier, er bildet enda tydeligere:

• Importen av sikkerhets- og signalutstyr for veier, elver, havner og flyplasser økte fra 3,3 millioner i 2017 til 125 millioner kroner i 2024.
• Det har vært en kraftig økning i import av elektroniske kretser og andre komponenter som kan brukes i ulikt data- og kommunikasjonsutstyr.
• Fra 2022 til 2024 økte importen av kinesiske droner fra 70 til 135 millioner kroner. Dronene kan veie over 125 kilo.

Importen av kinesiskprodusert sikkerhets- og signalutstyr for flyplasser, veier og havner er blant det som har økt kraftig de siste årene. Illustrasjonsbilde. Foto: Paul Kleiven / NTB

Tunsjø mener det bør innføres sterkere kontroll av importen.

– Det bør kartlegges hvilke områder som er kritiske for norsk infrastruktur, nærings- og teknologiutvikling, beredskap, forsvar og politiske prosesser, sier han.

Han mener Kinas økende påvirkning i Norge kan ha mange ulike konsekvenser.

– Kina kan velge å blokkere overføring av teknologi og varer Norge har gjort seg avhengig av. Kina kan bruke teknologi og avhengighet til å fremme påvirkning, overvåking, politisk og kommersielt press, og utføre spionasje, og Kina kan bruke teknologisk innpass i norsk kritisk infrastruktur til å sabotere, sier han.

Den kinesiske ambassaden i Norge har tidligere sagt til Aftenposten at de mener norske sikkerhetsmyndigheter skaper falske narrativer om Kina og anklager dem for «grunnløse konspirasjonsteorier».