Setter Etikkrådet på «pause». Hva er det egentlig som skjer?

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ikke mer etikk(råd), takk. For nå. Hva er det egentlig som skjer?

Dette er en kommentar

I 2004 fikk Oljefondet etiske retningslinjer (se faktaramme).

Nå får det organet som skal passe på regelverket, beskjed av finansminister Jens Stoltenberg og stortingsflertallet om å sette alt på pause.

Hva er det egentlig som skjer?

Og hvorfor skal vi bry oss?

Det siste er det enkelt å svare på. Oljefondet er på cirka 20.000 milliarder norske kroner og avkastning fra fondet betaler hver fjerde krone over statsbudsjettet – mer enn noen annen inntektskilde. Dette gir offentlig velferd her og nå.

Hvis fondet fungerer som det skal, vil det kunne vare inn i evigheten og gi velferd også for våre barn, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn og, ja, du skjønner poenget.

Hva som skjer nå, er litt mer komplisert å svare på.

Det meste av Oljefondets verdier ligger i børsnoterte aksjer. Fondet er investert rundt 8500 selskaper over hele verden, og er et såkalt indeksnært fond. Det er det motsatte av et fond hvor meglere kjøper og selger seg inn og ut hver eneste dag. Oljefondet skal følge markedet, være langsiktig, tålmodig og diversifisert.

De etiske retningslinjene bestemmer noen områder fondet ikke kan være investert i, som atomvåpen og tobakk. Men de gir også mulighet til å utelukke enkeltselskaper hvis de gjør noe som kan bidra til å bryte de etiske retningslinjene.

Det er her problemet oppstår.

Et uavhengig Etikkråd (se faktaramme) har som oppgave å undersøke selskapene og anbefale at fondet skal selge seg ut. Den endelige beslutningen tas av hovedstyret i Norges Bank.

I dag varslet Stoltenberg rett og slett at hele Etikkrådet settes på pause.

Frem til nye retningslinjer er på plass, vil ikke Oljefondet selge seg ut av enkeltselskaper utelukkende fordi de bryter de etiske retningslinjene.

Finansministeren understreket i Politisk Kvarter at Oljefondet fortsatt vil drive etisk. Det er delvis riktig. Fondet vil ikke plutselig putte milliarder inn i OnlyFans eller sigaretter. Oljefondet har også en mulighet til å selge seg ut av selskaper hvis dårlig oppførsel betyr at de kan tape penger (såkalt risikobasert nedsalg).

Men det klare budskapet fra regjeringen – som også vil få støtte hos et flertall i Stortinget – er «frys»!

FOND, RÅD og SJEF. Daglig leder i NBIM Nicolai Tangen (t.v.) sammen med leder i Etikkrådet, Svein Richard Brandtzæg og sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med finanskomiteen holder åpen høring om Statens pensjonsfond 2025 på Stortinget. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er Gaza-krigen som har satt problemstillingen på spissen.

Etikkrådet har signalisert at fordi Israels handlinger er så alvorlige, vil også terskelen for å trekke seg ut av selskaper blir lavere.

Da ringte nok alarmklokkene i Finansdepartementet.

Det har alltid vært vanskelig for Etikkrådet å vite nøyaktig hvor grensen går. Hvis du for eksempel lager bulldosere som alle bruker på vanlige byggeplasser, men som også brukes til å jevne palestinske hjem med jorden, hva skjer da?

I høst bestemte Etikkrådet seg for at det siste var avgjørende, og Oljefondet skulle ut av den amerikanske anleggsgiganten Caterpillar. Regjeringen var kjent med beslutningen allerede før sommeren.

Beslutningen skapte sterke reaksjoner hos noen av Donald Trumps støttespillere i Senatet, men det som først og fremst bekymret regjeringen var nok presedensen: Hvis Etikkrådet legger denne standarden til grunn, hva blir det neste?

Regjeringen har rett og slett blitt bekymret for hva Etikkrådet nå ville gjøre.

De må ha vært bekymret for at noen av verdens største selskaper stod i «fare», for eksempel giganter som Microsoft, Alphabet og Amazon.

Men hvis Oljefondet skulle selge seg ut av disse, ville det i praksis ikke lenger være et globalt indeksfond.

KRITISKE. Sv-leder Kirsti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har vært sterkt kritiske til regjeringen. Bildet er tatt i forbindelse med Barnas Valg i regi av Redd Barna. Foto: Siv Dolmen

Det regjeringen gjør er et paradoks: Stortinget vil bruke hard politikk for å hindre det de mener er en politisering av Oljefondet.

Arbeiderpartiet vil få støtte i Stortinget fra Frp, Høyre, KrF og Senterpartiet. Kritikerne i SV, Rødt, MDG og Venstre har ingen vei til flertall.

Samtidig kommer saken omtrent samtidig med at regjeringen skal begynne budsjettforhandlingene med nettopp partiene som nå kritiserer Stoltenberg høyt og tydelig.

Det sier noe om regjeringens hastverk. Timingen er mildt sagt elendig, rent politisk.

For Oljefondet derimot, kommer ikke diskusjonen et minutt for tidlig.