Sendte inn bilderav seg selv sombrud 11 ganger

2 hours ago 1

Saken oppsummert

Vibeke Tandberg publiserte bryllupsbilder i norske aviser.
Prosjektet var feministisk og handlet om makt, identitet og kvinnesyn.
Bildene ble oppfattet som ekte og skapte stor oppmerksomhet.
Nå vises serien igjen i utstillingen «De lever» på Kode i Bergen.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Hun står i hvit brudekjole med blondeermer og bukett i hendene.

Ved siden av henne står en ny mann på hvert bilde.

Vibeke Tandberg «giftet seg» med totalt elleve menn.

I ulike lokalaviser rundt om i Norge ble fotografiene publisert som helt vanlige bryllupsannonser.

For leserne så det ut som ekte nygifte par.

Men ingen av mennene var egentlig ektemennene hennes.

Bak bildene skjulte det seg et kunstprosjekt som skulle bli et av de mest omtalte i norsk samtidskunst.

– Fuck you, her bestemmer jeg

Prosjektet startet mens Tandberg studerte ved kunstfotoutdannelsen i Bergen tidlig på 1990-tallet.

Hun forteller at hun ønsket å lage et feministisk prosjekt i et miljø som lenge hadde vært dominert av menn.

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe som var feministisk. Noe som satte kvinnene i fokus. Det norske fotokunstmiljøet var et veldig mannsdominert felt på den tiden, sier Tandberg til TV 2.

Bildene i fotoserien «Brud», ble tatt i et profesjonelt fotostudio, akkurat slik vanlige bryllupsbilder ble tatt på den tiden.

I hvert bilde er Tandberg den eneste konstanten. Mennene byttes ut rundt henne.

Bryllupsbildene ble blant annet publisert i Fædrelandsvennen og Trønder-Avisa.

– Jeg var også opptatt av å vise at feminisme ikke bare handler om kritikk, men også om å ta makt. Bare si: «Fuck you, her bestemmer jeg». Det synes jeg den serien gjør, understreker hun.

Nå vises serien igjen som del av utstillingen «De lever» på kunstmuseet Kode i Bergen, som vil være mulig å besøke frem til 13. september.

Utstillingen spenner over mer enn tre tiår, og samler arbeider fra hele Tandbergs karriere og utforsker iscenesettelse, identitet og det som skjer bak kameraet.

Nakne sannheter bak hvit kjole

For Tandberg handlet prosjektet også om hvordan kvinner fremstilles i samfunnet.

Hun mener bruden ofte reduseres til et vakkert objekt.

BARE EN VAKKER BRUD? Fotokunstneren ville sette kvinnen i sentrum.

– I brudebilder er bruden alltid pyntet som objekt for mannen. Brud, en slags dronning i fantastisk antrekk. Men i realiteten er kvinner ikke likestilte med menn, mener hun.

Samtidig understreker hun at serien også hadde en leken side.

– Hele serien er jo lett underholdende. Det er gøy å kle seg ut og være brud for en dag. Jeg skal ikke underslå at det var gøy å kle meg ut, sier Tandberg.

Prosjektet fikk raskt oppmerksomhet, både i kunstmiljøet og i mediene.

Flere regionale aviser trykket bildene som ekte bryllupsannonser.

– Det siste man tviler på i en avis, er annonsene, at noen faktisk har giftet seg, at et barn faktisk er født, eller at noen faktisk er død, poengterer hun.

Ble rørt under fotograferingen

Under fotograferingen skjedde det også noe Tandberg ikke hadde ventet.

Det som startet som et analytisk kunstprosjekt ble plutselig personlig.

– De ble rørt, og jeg ble rørt. Jeg hadde jo ikke tenkt på dette som annet enn et kunstprosjekt, sier hun.

Hun forteller at mennene møtte opp pyntet til fotograferingen, og at det hele ble ganske spesielt for alle involverte.

I den nye Kode-utstillingen er også baksiden av fotografiet et gjennomgående tema.

Tandberg sier tittelen «De lever» handler om alt det usynlige som finnes bak motivene.

– Jeg spiller ut roller foran kamera, men så lever jeg også bak kamera. Det er den tosidigheten i all type performativitet og iscenesettelse tittelen gjenspeiler, sier hun.

Tror ikke prosjektet ville fungert i dag

Over 30 år senere mener kunstneren at prosjektet tilhører en annen medietid.

På 1990-tallet hadde folk langt større tillit til både fotografier og aviser enn i dag, mener hun.

– «Fake news», «post truth», og alt det disse begrepene medfører av tvil, har gjort oss ekstremt skeptiske, sier Tandberg.

Hun tror ikke et lignende prosjekt ville hatt samme effekt i dag.

– Men i 1993 følte jeg meg på toppen av mediene. Jeg kontrollerte dem. Hvis jeg skulle gjort noe lignende i dag, måtte det vært på en helt annen måte, sier hun.

For Tandberg har arbeidet med retrospektivet og utstillingen «De lever» også blitt en personlig reise tilbake til egne verk.

– Etter åpningen så jeg utstillingen klart, og det ga meg en veldig god følelse. Jeg er stolt av den og verkene som er stilt ut, sier hun.

Read Entire Article