Selvsagt må Norge søke

1 hour ago 1

Nordmenn elsker OL. Vi dominerer OL. Vi vinner flest gull. «Alle» nordmenn ser på OL. Nasjonen er i fyr og flamme.

Men å arrangere det selv? Neeeeei, det skal vi ikke.

I mine sosiale medier er det iallfall ingen tvil.

Aldri i verden skal Norge arrangere OL, erklæres det. Det er dyrt. IOC er noen gyselige pamper. Fy og skam. Det er ikke måte på nedovermunn og trass.

Samtidig: Hipp hurra for alle de norske medaljene!

Dette henger ikke på greip. Norge – verdens mest dominerende vintersportsnasjon – elsker OL, men vil absolutt ikke ta arrangementsansvar.

Er man mot OL fordi det er for dyrt og/eller fordi den internasjonale olympiske komiteen er noen korrupte smådjevler, så kan man ikke samtidig være heidundrende OL-entusiast hjemme i sofaen.

Det gir liksom ingen mening.

Selv er jeg ikke filla interessert i vintersport, enten det er OL eller VM eller NM eller lokale stevner. Men det handler nå om min egen særhet.

De aller aller fleste elsker dette her, og aldri er Norge så samlet som når det er mesterskap på frossent underlag.

Et OL på hjemmebane er en såkalt no-brainer. Vi har anleggene, vi har kompetansen, vi har historien – og vi har råd.

Så veldig dyrt trenger det heller ikke å bli nå som OL etter det jeg forstår ikke lenger handler så mye om «compact games», som det het på gudbrandsdalsk for over 30 år siden.

Lekene kan altså deles mellom flere arrangørbyer.

Så er det den norske paradegrenen «lokaliseringsdebatt», da.

Nordpå er folk fortsatt sure for at de ikke fikk søke i 2014 og 2018, og Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen er allerede ute og vil ha et arktisk OL, delt mellom Norge, Sverige og Finland.

Det er sikkert en brillefin idé, akkurat som en eventuelt delt løsning mellom Trondheim og svenske Åre også er det. Eller Oslo/Lillehammer – ja, det finnes sikkert også andre konstellasjoner.

Dette må idretten selv finne ut av. Men det må ikke strande der. OL til Norge er viktigere (og riktigere) enn hvor i Norge det skal finne sted.

Bør Norge søke om å arrangere vinter-OL?

aJa, ærru gæren! bNei, det får andre ta seg av!cDet gir jeg blanke i, skal jeg være ærlig.

Neste mulighet er i 2046, visstnok. Det er så lenge til at det er helt svimlende å tenke på, iallfall for oss middelaldrende. Men desto viktigere er det å komme i gang med prosessen.

Politikerne er på glid og vel så det, ikke minst som følge av den overveldende medaljefangsten blant norske utøvere. Et klart flertall på Stortinget sier ja.

Med andre ord: Det er ingen verdens ting å vente på. Sett ned de nødvendige komiteene. Samle de beste folkene. Bli enig om arrangementskonsept og fyr av gårde en søknad.

Vinter-OL og Norge er nær synonymt. Vi kan ikke bare vegetere på andres arrangementer og «pengesløseri». Vi elsker OL, og vi satser knallhardt på OL.

Da må vi også kunne arrangere OL.

Og ja, IOC er alt annet enn en plettfri samling idealister. Og ja, mange av kravene deres er hårreisende og dumme.

Men Norge er trolig i en posisjon nå der vi kan stille motkrav som tar luven fra det verste pampetøvet.

Et OL vil være et løft for landet, et samlende prosjekt, og en gøy utfordring for et helt folk.

Og så kan vi særlinger som da (forhåpentligvis) er godt oppi åra og ikke interesserer oss for aktiviteter på snø og is trekke sydover og nyte vårt otium i god avstand til spetakkelet.

For resten av nasjonen vil det være en fest og en fryd.

Klart vi skal søke. Det gir ingen mening å være imot. Og etter 2046 kan det være for sent.

Iallfall for potensielle arrangørsteder sør for polarsirkelen eller steder med noenlunde normale høydeforhold.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article