Selma (19) er skremt av utviklingen: – Blir kalt en «fitte»

19 år gamle Selma Kristiansen Kolltveit er sjokkert over kommentarer hun har sett og hørt når noen sier meningen sin, både i sosiale medier og i virkeligheten. 

Selv har hun blitt kalt for en «fitte». 

– Det har blitt normalisert å slenge dritt i kommentarfelt og si ting som tidligere hadde blitt ansett som helt totalt uakseptabelt, sier Kolltveit. 

Hun bekymrer seg for utviklingen, og vil derfor ta et oppgjør mot hetsen. 

Det var Haugesund Avis som først omtalte saken.

– Demokratisk problem 

19-åringen fra Haugesund er organisatorisk nestleder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), og har deltatt i en rekke i politiske debatter. 

Hun mener det er et tydelig skille i dagens debattklima. TV 2 har sett flere av kommentarene som er skrevet om Kolltveit. 

– Som kvinne blir man behandlet på en helt annen måte i politikken, i hvert fall når man ytrer seg på sosiale medier. Kvinner mottar ofte veldig seksualiserte kommentarer, sier hun. 

Kolltveit forteller at hun ved flere anledninger har sett at unge kvinner har fått trusler og kommentarer som omhandler voldtekt.

– Jeg blir egentlig mest sint fordi det kan føre til at andre jenter ikke tør å si hva de mener, sier 19-åringen og legger til: 

– De kan bli redde for å ytre seg, i frykt for å bli hetset.

PÅVIRKET: Selma ble påvirket av hetsen i starten, men nå har hun lært å la det prelle av seg. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Å miste stemmer i samfunnsdebatten mener hun er et stort demokratisk problem. 

– Hvis en gruppe mennesker føler at de ikke kan ytre seg, mister man flere perspektiver, historier og muligheten til å påvirke eller gjøre en forskjell. 

En klar forskjell 

Hets og hatefulle ytringer har lenge vært et utbredt samfunnsfenomen, forklarer Marjan Nadim, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

Fremveksten av sosiale medier har vært en banebrytende faktor for menneskers ytringer som gjorde at det virkelig skjøt fart, sier hun. 

– Inntoget av sosiale medier gjorde at slike ytringer fikk et helt annet spredningspotensial og synlighet enn de hadde før. 

Hun forteller at særlig minoritetsgrupper rammes hardt av hatefulle kommentarer. 

GRENSEOPPGANG: Nadim fremhever at det er en evig diskusjon hvor grensen går mellom legitim kritikk og hets i debatten. Foto: Alf Simensen / TV 2

Hun ser også et skille mellom kjønnene: 

– Kvinner mottar en annen type hets enn det menn gjør. De blir oftere angrepet for å være kvinne, eller for hvem de er. Menn blir derimot angrepet for hva de mener. 

– Er du bekymret for utviklingen?

– Både ja og nei. Jeg syns absolutt det er bekymringsverdig og alvorlig for de som rammes, spesielt når det gjør at viktige stemmer forsvinner fra den offentlige debatten. Samtidig synes jeg det er viktig å understreke at ikke vi er på et punkt der det er farlig å ytre seg heller.

– En hobby

I en undersøkelse fra Medietilsynet fra 2024 kommer der frem at 32 prosent i aldersgruppen 25–34 år har mottatt hetsende kommentarer etter å ha delt synspunkter eller meninger i sosiale medier. 

Kvinner ble i større grad påvirket negativt enn menn.

Undersøkelsen viser også at den yngste aldersgruppen, 16–24 år, er de som opplever mest hetsende eller nedsettende kommentarer. Likevel bidrar det ikke til at de trekker seg fra eller er unngår å delta i debatter. 

Cathrine Thorleifsson er ekstremistforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at det å drive med netthets kan for mange være en hobby. 

– I visse miljøer blir det å framprovosere sterke emosjonelle reaksjoner til bestemte ofrene, underholdende. Det er derfor man kaller det trolling.

MULIG FIENDE: Sosiale medier mener Thorleifsson kan være en trussel for ytringsfriheten. Foto: Ola Gamst Sæther/UiO

Hun utdyper at deres intensjon er at de som blir angrepet, skal trekke seg den offentlige debatten. 

– Man ser dessverre ved flere tilfeller at de klarer å oppfylle målet sitt. Det resulterer også med at mange føler seg tvunget til å moderere eller trekke seg fra å ytre sin meningen.

For å motarbeide netthets og hatprat mener Thorleifsson at det er viktig at samfunnet har et kunnskapsgrunnlag.

– Å ha trygge digitale demokratier er viktig, der man ikke bare har normer når man er fysisk sammen, men også tenker på egen atferd i digitale demokratier.

Selmas oppfordring 

Selv om Selma Kristiansen Kolltveit blir lei av nedsettende kommentarer, gjør det ikke at hun får mindre lyst til å si sin mening. 

– Jeg føler at det bidrar til det motsatte. Jeg blir så provosert av det at jeg tenker jeg må gjøre noe med det. Så da bare fortsetter jeg med å si det jeg mener, og vise at det er mulig å stå i det.

Hun har derfor en oppfordring til andre: 

– Ikke la deg skremme fordi din stemme er viktig.