«Seks krav til en mer offensiv tobakkspolitikk»

Visste du at 26 prosent av unge menn i Norge tenner sigaretten daglig, eller av og til?  Det er mer enn for ti år siden og viser at utviklingen, som vi trodde vi hadde kontroll på, går i feil retning.

Mens røyking går ned i nabolandene våre, er Norge på topp i røyking i Norden. For å sitere vår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross: «Vi trodde vi hadde vunnet kampen mot sigarettene. Nå viser det seg at vi bare tok en røykepause.»

31. mai markerer vi Verdens tobakksfrie dag, og den blir dessverre ikke mindre viktig med årene.

I Agder går tallet på dagligrøykere i aldersgruppen 16 til 24 år noe ned de siste ti årene, og det er bra. Samtidig bekymrer det oss at antall av og til-røykere øker i landsdelen vår. Det er en utbredt myte at av og til-røking ikke er skadelig. Hvor ofte har vi ikke hørt; «Jeg røyker jo ikke, bare av og til.»

Mange tror at «litt røyking» og «bare på fest» ikke er så farlig. Det er feil. Norsk forskning viser at av-og-til-røyking øker risikoen for tidlig død med hele 38 prosent. Røyking forårsaker fortsatt mer enn 5000 krefttilfeller i året, i tillegg til rundt 5000 dødsfall, og er den fremste årsaken til lungekreft.

Etter at røykeloven med Dagfinn Høybråten i spissen ble utvidet med røykfrie serveringssteder for over 20 år siden, har vi lenge tenkt at Norge er best i klassen på tobakksforebygging. Men det stemmer dessverre ikke lenger. Danmark, Nederland, Irland, Sverige og Storbritannia ligger foran oss i løypa, med fremoverlente tiltak: Mål om nikotinfrie generasjoner, begrense antall steder man får kjøpt tobakks- og nikotinprodukter, planer om å gradvis redusere steder du får kjøpt tobakk og nikotin, heve aldersgrensen til 21 år, og strengere regler for markedsføring, smaker og salg.

Storbritannia er i ferd med å innføre et generasjonsforbud: De som er født i 2009 eller senere får aldri kjøpe tobakk. I Sverige har de hatt røykfrie uteserveringer og festivaler siden 2019. Upopulært, tenker du kanskje. Tvert imot; et tiltak som er svært populært i den svenske befolkningen.

Og i Danmark påpeker de tydelig at det er et paradoks at det er vanskeligere å få kjøpt fyrverkeri enn sigaretter!

Så hva gjør vi i Norge? I kampen mot tobakk, og for at færre i fremtidige generasjoner skal få lungekreft som følge av røyking, har vi i Kreftforeningen seks krav til en mer offensiv tobakkspolitikk:

· Høyere pris: Tobakk og nikotinprodukter må bli betydelig dyrere for å hindre rekruttering av unge.

· Mindre tilgjengelighet: Antall utsalgssteder må reduseres kraftig, som vi ser i flere andre land.

· Generasjonsforbud: Forby salg av tobakk og nikotinprodukter til generasjoner født etter 2010.

· Streng regulering av e-sigaretter og nikotinsnus: Alle nikotinprodukter må omfattes av samme strenge reguleringer som tradisjonell tobakk.

· Nasjonalt røykesluttprogram: Etablere et landsdekkende røykesluttprogram, og sende regningen til tobakksindustrien.

· Nei til hvit snus (nikotinsnus) på markedet: Opprettholde dagens godkjenningsordning og avvise forslag om å åpne for salg av nikotinsnus uten tobakk.

Vi går mot stortingsvalg – og vi ønsker oss politikere med mot og gjennomføringsvilje til å hjelpe dagens unge, og kommende generasjoner, til å ta gode valg. Da må politikerne våkne og sørge for tiltak som får Norge ned fra røyketoppen i Norden. Et generasjonsforbud er en veldig god begynnelse!

Men vi må heller ikke glemme de godt voksne røykerne. De som kanskje mer enn noe ønsker å slutte, men ikke får det til. Derfor var det med stor skuffelse vi nok en gang måtte innse at penger til gratis røykesluttkurs og -veiledning ikke var prioritert i revidert nasjonalbudsjett. Til tross for at pilotprosjektet som ble gjennomført i Vestre Viken 2020-2023 viste at nesten 30 prosent var røykfrie etter ni måneder, må vi fortsatt vente på enkle tiltak vi vet virker!

Det er ingen tvil om at røykeslutt sparer liv, og lidelse! Nyeste krefttall fra FHI og Kreftregisteret viser at nærmere 3500 nordmenn fikk lungekreft i 2024 – bare i Agder 111 kvinner og 119 menn i denne statistikken. 8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er derfor en av de kreftformene det er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri i det hele tatt begynne å røyke.

Så hva somler vi med? Hvorfor setter vi ikke fart på enkle tiltak som kan redde liv og penger?

Heldigvis har kommunenes frisklivssentraler noen tilbud; 17 av 25 kommuner i Agder tilbyr en form for røykesluttkurs. Minuset er at de ikke er gratis å delta på. Men enn så lenge, mens vi venter på nasjonal satsing, heier vi på frisklivssentralene. De gjør en viktig jobb for folkehelsa, og røykesluttkurs er et viktig sted å starte!

Jeg ønsker alle en god tobakksfri dag 31. mai, og alle andre dager i året.

Geir O. Wehus, regionleder i Kreftforeningen i Agder