Seks fly i trøbbel: Rapport klar etter kaosdøgn

Etter et dramatisk døgn i Tromsø som rystet luftfartsmiljøet, har Statens havarikommisjon (SHK) nå kommet med en omfattende rapport.

Den slår fast at det ikke er observert en generell forverring av værforholdene for luftfarten i Nord-Norge de siste 30 årene.

Men den kommer med forslag til andre forbedringer.

Dramaet ved Tromsø lufthavn

Søndag 12. februar 2023 ble en av de mest krevende dagene for flytrafikken i Nord-Norge i nyere tid. Et intenst lavtrykk skapte en kraftig vestlig luftstrøm som resulterte i hele seks uavhengige luftfartshendelser ved Tromsø lufthavn:

• SAS Airbus A320neo: Skled delvis utenfor rullebanekanten under avgang på grunn av kraftig sidevind og glatt føre.
• Mayday-situasjon: Et annet SAS-fly måtte sende ut nødmelding etter alvorlig ising som førte til kraftige motorvibrasjoner.
• Lyn og ising: Tre fly fra Widerøe og ett fra Norwegian ble truffet av lyn og rapporterte om alvorlig ising og vindskjær.

Myten om det «nye» været

Ifølge rapporten har mange aktører i luftfarten hatt en oppfatning av at klimaendringer har gjort det mer krevende å operere i nord de siste årene.

Meteorologisk institutt har på oppdrag fra Havarikommisjonen analysert data fra 1991 til 2023 for å undersøke dette.

Konklusjonen er tydelig: Det er ikke observert noen generell historisk trend mot en forverring av værforholdene i vintersesongen.

Analysene viser at utfordrende vær styres av plasseringen og intensiteten til de store lavtrykkssystemene, og at år-til-år-variasjoner dominerer over eventuelle moderate klimatrender.

Selv om Nord-Norge ser ut til å ha stabile forhold, indikerer rapporten at endringer i lavtrykksbanene kan gi økt aktivitet inn mot kysten av Sør-Norge. Vitenskapelig litteratur antyder også økt konveksjon og krevende flyvær på sørligere breddegrader i fremtiden.

Krav om ny teknologi og bedre varsling

For å opprettholde sikkerhetsnivået har Statens havarikommisjon fremmet tre sentrale sikkerhetstilrådinger:

• Høyoppløste modeller: Meteorologisk institutt må sikres ressurser til å bruke modeller med en oppløsning helt ned til 300–500 meter. Dagens standardmodeller (2,5 km) er ofte utilstrekkelige for å beskrive lokale værprosesser i komplekst terreng.
• Lokal læring: Flyselskaper, lufthavner og lufttrafikktjenesten må iverksette prosjekter for å identifisere operative læringspunkter for hver enkelt flyplass.
• Ny undersøkelse i sør: Det tilrådes en tilsvarende klimaundersøkelse for Sør-Norge for å kartlegge hvordan endringer i lavtrykksbanene påvirker flysikkerheten der.

Rapporten understreker også viktigheten av at piloter fortsetter å sende inn AIREPs (pilotrapporter). Disse er avgjørende for at flymeteorologene skal kunne forstå lokale forhold og utstede nøyaktige farevarsler som SIGMET.