Seiler langs norskekysten: - Har ikke lovlige midler for å stoppe dem

Fartøyene i skyggeflåten frakter russisk olje og gass, seiler ofte under falske flagg og har uklare eierforhold og forsikringer.

I Vesten er de underlagt strenge sanksjoner fordi de seiler inn valutainntekter som bidrar til å finansiere Russlands krig mot Ukraina.

Fartøyene er bannlyst i norske og de fleste vesteuropeiske havner.

Dette er en trafikk som norske myndigheter hverken kan eller vil stoppe.

– Regjeringen ser svært alvorlig på skyggeflåten, skriver fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en e-post til VG.

– Blant annet fordi den undergraver sanksjonene mot Russland, øker miljørisikoen, svekker sikkerheten for skip og mannskap og bidrar til å finansiere den ulovlige angrepskrigen mot Ukraina, fortsetter hun.

Marianne Sivertsen Næss (Ap) er fiskeri- og kystminister

Nær 400 seilaser

Likevel fortsetter denne trafikken.

Inntil 1. mai hadde Kystverket registrert 398 seilaser langs norskekysten med sanksjonerte tankfartøy.

Kystverket talte 143 unike fartøyer med navn som er ført opp på sanksjonslistene i EU, USA, Storbritannia, Canada eller Sveits.

Men hva gjør de i norske farvann?

– På Jamal-halvøya øst for Kola i Russland ligger det store anlegg hvor Russland skiper ut olje og flytende naturgass. For å nå markeder i Europa, Midtøsten og Afrika, fraktes olje og LNG med skip fra nordvest i Russland og langs hele norskekysten, forklarer Per Erik Solli, forsvarsanalytiker på NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt.

NUPI-analytiker Per Erik Solli

Ingen lovlige midler

– Kan ikke Norge hindre denne flåten fra å seile langs den norske kysten?

– Så lenge de er utenfor den norske sjøgrensen på tolv nautiske mil, har Norge ikke lovlige midler til å stoppe disse fartøyene, sier Solli.

Norge har heller ikke noe ønske om å gjøre det. Den store norske handelsflåten nyter godt av at alle kyststater respekterer retten til fri seilas. Dermed skal denne retten gjelde også i våre egne farvann.

– Det er vi helt enige med regjeringen om, sier Knut Arild Hareide, toppsjef i Norsk Rederiforbund.

Det britiske marinefartøyet «HMS Mersey» (til høyre) følger det russiske eskortefartøyet Admiral Grigorovich (til venstre) i britisk økonomisk sone 9. april i år. Foto: ROYAL NAVY / AFP / NTB

Militær eskorte

Men fartøyene må seile nærmere land om de skal inn i Østersjøen mellom Sverige og Danmark, eller gjennom Den engelske kanal. Der har flere land skaffet seg hjemmel til gå ombord og sjekke fartøyene.

Russland har svart med å gi skip fra skyggeflåten militær eskorte med russiske krigsfartøyer. Men langs norskekysten får de seile i fred.

– Vi har ikke registrert at russiske marinefartøy har eskortert slike fartøy langs norskekysten, opplyste Rune Andersen, sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, til VG tidligere i mai.

Forverrer seg

Et av tiltakene Norge innførte i fjor, var en kontroll av om fartøyene hadde gyldige forsikringer. Siden august i fjor har Kystverket anropt 387 fartøyer og bedt dem dokumentere et såkalt CLC-sertifikatCLC-sertifikatCLC er forkortelse for "Certificate on Civil Liability for Oil Pollution Damage", som er et bevis på at skipet har gyldig ansvarsforsikring for å dekke eventuelle erstatningskrav etter oljesøl.

183 sertifikater er bekreftet som gyldige. De øvrige fartøyene unnlot å svare, oppga falsk flaggstat, eller sendte dokumenter som ikke kan verifiseres.

Les også: Miljø-bomber: Seiler langs norskekysten uten forsikring

De eldste fartøyene

Skyggeflåten består i stor grad av gamle tankskip, ifølge Knut Arild Hareide.

– Det er de eldste fartøyene, og dermed også de som er i dårligst stand. De utgjør derfor en stadig større miljørisiko. Samtidig er vi bekymret for mannskapene ombord, og hvilke vilkår de jobber under, sier Hareide til VG.

Knut Arild Hareide

Tiltakene

– Vi jobber fortløpende med å vurdere effektive tiltak mot skyggeflåten. Norge samarbeider tett med andre land og har gjennomført flere tiltak for å øke presset på russisk økonomi og begrense russisk handlingsrom, opplyser Marianne Sivertsen Næss.

Hun ramser opp tiltakene:

– Vi har sluttet opp om alle EUs sanksjoner mot skyggeflåten for å bekjempe aktiviteten. Vi har god oversikt over trafikken i norske havområder gjennom blant annet avansert overvåking fra Kystverket. Forsvaret bidrar også med maritim overvåking. Videre har vi en solid beredskap mot akutt forurensning, et godt utviklet planverk for å håndtere ulike hendelser.

Ingen slepebehov

FOH, Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø følger all skipstrafikk langs kysten nøye, også fartøy som er assosiert med skyggeflåten.

– Vi vurderer fortløpende om disse fartøyene vurderes til å utgjøre en risiko for andre fartøy, installasjoner og miljømessige hensyn, opplyser Vegard Finberg, kommunikasjonssjef på FOH.

Kystvakten har en egen beredskap med slepebåter om skip får problemer i norsk økonomisk sone. Det siste året har ikke fartøyene i skyggeflåten hatt uhell som har gjort slep nødvendig, ifølge Finberg.