Satte fyr på en debatt om hvorvidt det norske fellesskapet er i ferd med å forvitre. Hva sier tallene?

Tallene for innvandring til Norge etter år 2000 ser slik ut:

Når vi skriver 2026, mener Toje blant annet at «enhetskulturen snart har gått tapt». Han viser til at «20 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn».

Mange av de påstandene til Toje dreier seg deretter om verdier og nasjonen Norge.

Noen er mer konkrete enn andre.

«Når individualisme settes over fellesskapet, nytelsen over forpliktelsen, tømmes samfunnet for samhold.» skriver Toje.

Videre er opptatt han av «hvilke normer og institusjoner som kan motvirke oppløsning» av det norske fellesskapet og nasjonen Norge.

Stemmer det at nordmenn er mer opptatte av seg selv enn før? Hvordan står det til med tilknytningen vår til ulike institusjoner?

– Ganske robuste

• Andelen personer som deltar i dugnader eller innsamlingsaksjoner, økte fra 2022 til 2025, ifølge SSB. Fra 30,7 prosent i 2022 til 37,3 prosent i 2025.
• I 2025 hadde nesten 60 prosent av befolkningen gjennomført en form frivillig innsats. Dette tallet har holdt seg ganske stabilt de siste 20 årene.
• De siste tiårene har antallet yrkesaktive fagorganiserte medlemmer holdt seg stabilt satt opp mot befolkningsveksten i samme periode.
• Valgdeltagelsen har vært svingende, men kunne notere seg rekordhøye 70 prosent ved høstens stortingsvalg.

– Så hvis fellesskapet var i ferd med å rakne, ville man jo forvente å se det komme til uttrykk i sånne forhold, sier professor i sosiologi ved UiO, Arnfinn Midtbøen.

– Man kan jo også legge til det generelle tillitsnivået i befolkningen har holdt seg påfallende stabilt.

Han legger til at Norge fortsatt er i Europa-toppen når det gjelder tillit til et stat, til Stortinget og regjering, medier og politi.

– Veldig mange av de kulturelle særtrekkene ved Norge og kjennetegn ved det norske samfunnet over tid fremstår for meg som ganske robuste.

– Samtidig er det jo ingen tvil om at innvandring også bidrar til å forme det norske samfunnet og vår forståelse av hva norskhet er.

Arnfinn Midtbøen er sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo. Foto: Signe Dons

Debattsmørje med ulike fortellinger

Midtbøen mener mange ulike debatter er blitt sauset sammen til én i kjølvannet av Tojes første innlegg.

– Noe av det dreier seg om innvandringspolitikk og behovet for kontroll med grensene. Noe dreier seg om integreringsutfordringer, og noe handler om dette større, men mer ulne spørsmålet om det norske fellesskapet holder på å forvitre.

Han understreker at han mener dette er legitime debatter, men at ulike tall vil fortelle ulike historier, særlig når det gjelder innvandring.

Han drar oss gjennom et eksempel:

På den ene siden:

• Sysselsettingen er relativt høy blant innvandrere samlet sett, særlig hvis man tar botid og utdanningsnivå med i betraktning.
• Norskfødte med to innvandrerforeldre er overrepresentert i høyere utdanning og har en sysselsetting nær majoriteten.
• Veldig mange som er født i Norge med innvandrerbakgrunn, definerer seg som norske.

På den andre siden:

• Sysselsettingen i enkelte innvandrergrupper er veldig lav, særlig blant nyankomne flykninggrupper og kvinner.
• Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken.
• Storbyer som Oslo preges av segregering der innvandrerandelen i enkeltbydeler er økende.
• Diskrminering er utbredt, også blant norskfødte med innvandrerforeldre, og mange opplever at de ikke akspters som norske.

– Integrering er ikke én ting, men veldig mange forskjellige ting, og ulike sider ved virkeligheten peker rett og slett i ulike retninger, sier Midtbøen.

Gammel debatt?

Det er ikke første gang Toje fremfører argumentet fra det første innlegget sitt. For ti år siden satt han i det regjeringsoppnevnte Brochmann 2-utvalget.

Det skulle undersøke hvordan fortsatt høy innvandring ville påvirke tillit og samhold i det norske samfunnet.

I utvalget tok Toje dissensdissensMening som skiller seg fra resten av utvalget, måte å uttrykke uenighet i en sak.. Også den gangen førte det til heftig debatt.

Sosiologiprofessor Grete Brochmann ledet utvalget.

– Slik jeg tolket det, for det var ikke klinkende klart da heller, var at
han ønsket seg en mer offensiv verdiassimileringspolitikk.

– Det betyr at man ønsker å styre folks verdipreferanser politisk. Da var utvalgets flertallsposisjon at man ikke kan avkreve norskhet, og at identitet ikke lar seg styre direkte, men at den gjerne bli et resultat av langsiktige prosesser understøttet av samfunnsmessige institusjoner.

Brochmann mener begrepet «enhetskultur» er lite fruktbart.

– Når hadde vi en enhetskultur i Norge? Kultur er dynamisk, sier Brochmann.

– Det norske samfunnet og institusjonene har en kulturell-normativ forankringkulturell-normativ forankringDen norsk samfunnsmodellen her en kulturell forankring. Rettsstat demokrati og velferdssstat forutsetter normer og verdier. , men denne blir justert i møte med både indre og ytre impulser etter hvert som årene går. Det virker som om Toje i debatten har sklidd mer mot denne forståelsen etter hvert.

Aftenposten har spurt Asle Toje om han vil la seg intervjue til denne saken. Det ville han ikke.