Satser på vin fra 62° nord. – Tøffere enn jeg trodde.

Mellom fjord og fjell står vinrankene på sirlig geledd. – Ren vilje driver meg, sier Nina Viddal. Nå kan hun snart høste noen liter av det hun sådde.

Nina Viddal tok over slektsgården for ti år siden. Forfedrene ville trolig ha ristet oppgitt på hodet over hva som dyrkes på markene nå. Foto: Arnfinn Mauren

Innerst i Hjørundfjorden på Sunnmøre, så vidt over 62° nord, ligger den lille bygda Viddal. De beitende kyrne er i flertall. 12 personer bor der.

– Men da jeg tok over familiegården i 2014, bestemte jeg meg for én ting: Jeg skulle ikke ha dyr, forteller Nina Viddal (53).

I stedet tok hun et utradisjonelt valg. Hun ville produsere vin. To år etter var de første plantene i jorden. Nå er det 1500 av dem på gården.

Så mange drueplanter finnes trolig ikke på ett og samme sted så langt nord. Men foreløpig har det ikke blitt mange flasker vin av det.

– Det har vært tøffere enn jeg trodde det ville bli. Det har tatt lengre tid enn det jeg så for meg, erkjenner hun.

Vinkart i endring

De siste par tiårene har klimaendringene endret vinkartet. I 1960 skal grensen for vindyrking ha vært rundt 51 grader nord, omtrent midt i Tyskland.

Nå dyrkes vindruer en rekke steder i Sør-Sverige og Sør-Norge, ti breddegrader lenger nord.

Men Nina Viddal har strukket grensen enda lenger. Det har, forsiktig sagt, vært ganske utfordrende. Tåke og regn på sommeren har ødelagt blomstringen. Dermed har det blitt en dårlig eller ingen utvikling av frukten.

Men i år har det vært annerledes. En varm mai ga et godt grunnlag. Dersom ikke noe helt spesielt inntreffer i løpet av de neste månedene, regner hun med å kunne høste nok druer i oktober til å produsere noen hundre flasker med musserende vin.

– Jeg feilberegnet kanskje litt værforholdene som tross alt er her. Det er lett å havne i den fellen å tro at det alltid er fine somre her inne i fjordene.

Blir resten av sommeren fin, kan det bli vin av denne klasen en gang ut på høsten. Foto: Arnfinn Mauren

Den nye vinen

Det finnes rundt 40–50 vingårder i Norge. De fleste drives på hobbybasis og har bare noen hundre planter.

Situasjonen kan være annerledes om 30–40 år. Begynner produsenter å se muligheten, så kan flere kaste seg på bølgen.

– Alt er avhengig av klimaet for at det skal være mulig å få frem råvarer som kan brukes til å produsere vin som er konkurransedyktig, sier generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening.

En av dem som har fått det til, er Egge Gård i Lier. De første av de 21.000 drueplantene ble plantet i 2010. Nå gir de 5000–6000 flasker med musserende vin, men potensialet er fire ganger så mye, ifølge daglig leder Helge Steingrim.

– Utfordringen i Norge er klimaet. I fjor var det en liten avling, men vi ser nå at resultatet i år blir bedre, forteller han.

Det er forsøkt med vinproduksjon enda lenger nord enn i Hjørundfjorden, også. Bjørnar Longaard i Trøndelag har hatt 100 drueplanter på gården – nok til å servere egenprodusert vin til gjestene sine.

– Men det er helt på grensen. I fjor høst tok frosten 50 planter. Men jeg kan ikke gi opp, sier han.

Til tross for mange motbakker: Nina Viddal sier hun aldri har vært nær ved å gi opp.– Men jeg har jo tenkt tanken: Når skal jeg gjøre livet litt enklere for meg selv? Foto: Arnfinn Mauren

Hittil bare utgifter

Nina Viddal forteller at hun har lagt både sjel og mye penger i vinsatsingen. Hittil har det kostet henne over en halv million kroner.

Fortsatt har det ikke gitt en krone tilbake, og uten fulltidsjobb på Høyskolen i Volda har det ikke gått.

– Dette er et prosjekt for neste generasjon, sier hun.

På veien har hun lest mye om vinproduksjon, dratt på studieturer og snakket med folk som har gjort dette før henne.

Viddal har satset på Solaris-planten. Det er en plante som tåler litt tøffere forhold, og er blitt beskrevet som «den nordiske druen».

– Plantene drar nytte av mye dagslys, men så er vind en ødeleggende faktor.

Likevel er det et stykke fra teorien til det praktiske arbeidet på et jordstykke hvor det aldri er blitt dyrket vinplanter før.

– Men barnesykdommene er tilbakelagt nå. Jeg begynner å forstå jordsmonnet nå. Men det har vært hardt arbeid.

Låven på gården er gjort om til bar og festlokale. Til høsten kan hun trolig servere egenprodusert vin der. Foto: Arnfinn Mauren

Basert på ren vilje

Inntil i vår har værforholdene ødelagt alt håp om en god druehøst. Men Viddal beskriver årets mai som magisk. Juni ble litt vanskeligere, men ikke verre enn at håpet er tent.

– I beste fall kan det bli noen hundre flasker med vin i år. Men jeg skal være forsiktig. Jeg har sagt slike ting tidligere.

Hun ga tidlig navn på vingården: Haula Vingård. Navnet kommer fra gårdsnavnet Ola på Haugen. Og når de første flaskene tappes, har navnet på vinen vært klart lenge.

– Navnet er en karakteristikk av både mine forfedre og meg selv. Den skal hete Vilje.