Sår, men varm Ukraina-film

FILM: 15 musikere fra orkesteret Kyiv Soloists la ut på turné i februar 2022. Reisen skulle bli lenger enn noen hadde trodd.

Solistene

Kinopremiere: 21. mars. Med: Kateryna Romaniv, Oksana Darbin, Igor Patsovsky, Charlotte Gjertsen, med flere. Sjanger: Dokumentar. Regi: Trond Kvig Andreassen. Produsent: Karianne Berge. Nasjonalitet: Norge, 2025. Aldersgrense: 9 år. Lengde: 87 minutter.

Tidlig om morgenen 24. februar invaderte Putins tropper Ukraina. Flyalarmen gikk. Bombene falt.

Stridsvogner rullet over grensen. Kampfly og raketter gikk til angrep. Men det ukrainske folket reiste seg til en heroisk motstandskamp og drev okkupantene tilbake. Kyiv falt aldri, selv om russiske tropper i dag besitter snaut 20 prosent av Europas nest største land.

Kaos og usikkerhet

I kaoset og usikkerheten som oppsto under krigens første uker, bestemte orkestermedlemmene seg for å utvide turneen videre i Europa. Til slutt strandet de i Bodø, der Arktisk Filharmoni ga dem husly og arbeid. I hvert fall for en stund.

Dokumentarfilmen «Solistene» går tett på noen av orkestermedlemmene og tar oss med inn i frykten og usikkerheten deres, men også inn i de korte stundene av glede og opplevelse av trygghet. Det er blitt en sår, men varm film.

Filmen er et nært og utilslørt portrett av en gruppe mennesker som plutselig får livet snudd på hodet, og som må gjøre det beste utav situasjonen. Hele tiden mens de er i kontakt med familie og venner i hjemlandet som befinner seg i livsfare.

For den unge fiolinisten Kateryna Romaniv utløser krigen og livet på flukt en identitetskrise. Hun får dårlig samvittighet av å leve i fred og sikkerhet, samtidig som familie og venner har det vondt. Da orkesterets oppdrag i Bodø var over, tok hun et tårevått farvel med kollegene og dro til ny jobb i Reykjavik. I dag er hun en internasjonal stjernefiolinist med base i Oslo.

Eksistensielle valg

To av orkestermedlemmene valgte å dra tilbake til Kyiv. Vi følger dem i et uhyre stresset dagligliv preget av krigens gru. Det går knapt en natt forbi i den ukrainske hovedstaden, uten at flyalarmen går og man må skynde seg i sikkerhet.

Selv om de fleste overlever krig, gnager gruen på sjelen for dem som lever med dødstrusselen situasjonen innebærer. For man vet aldri helt hvor den neste bomben faller.

Regissør Trond Kvig Andreassen, også kjent for dokumentaren «Mr. Good: Gåten Eirik Jensen» gir oss et hjerteskjærende innblikk i livet til menneskene i et orkester som går i oppløsning.

Filmen viser hvordan Putins militære aggresjon smadrer kunst og kultur, og ikke minst tar Andreassen oss tett på folk som må fatte eksistensielle valg i en mildest talt utfordrende situasjon. I tillegg til dokumentaropptakene, bruker regissøren musikernes egne mobilvideoer og mikser dem med nyhetsinnslag fra krigen. Det er virkningsfullt og skaper en disharmoni som står i kontrast til orkesterets musisering.

Å bli i utlandet og spille for hjemlandet, er et viktig og for noen et opplagt valg. Det retter søkelyset mot denne grusomme krigen som raser for fullt i Europa, nå på fjerde året. Ukrainske kunstnere som virker i Vesten, gjør sammen med denne filmen at vi ikke glemmer.

Vi må ikke glemme.