Sandvik bekrefter: Forhandler med Stortinget om å endre forsvarsplanen

Opprustningen av Forsvaret er blitt langt dyrere, og sprenger rammene i planen som Stortinget vedtok i fjor. Løsningen kan bli nye spleiselag med andre Nato-land.

OVER BODØ: Tore O. Sandvik testet den fritthengende terrassen på Bodøs nye Wood hotell under forsvarsministermøtet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

• 

• Alf Bjarne Johnsen

Rapporterer fra Bodø Oppdatert torsdag 6. november kl. 20:31

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) bekrefter overfor VG at regjeringen har startet samtaler med alle partiene på Stortinget for å justere planen.

– Målet er å holde på den brede enigheten, fordi at det er bra for Norge og fordi det skaper forutsigbarhet, sier han.

Tirsdag og onsdag var Tore O. Sandvik i Bodø sammen med sine kolleger fra Ukraina og de andre Nato-landene i Nord-Europa.

I et intervju med VG forteller Sandvik om mye som har endret seg siden Stortinget vedtok den gjeldende langtidsplanen 11. juni 2024.

Han ramser opp:

• Forsvarsmateriell er blitt mye dyrere, fordi etterspørselen har gått i taket. Alle Nato-land skal ruste opp sitt forsvar samtidig. Det presser prisene oppover. Innsatsvarer som stål og betong har også blitt dyrere.
• Det er en voldsom utvikling på ubemannede systemer som droner og autonome fartøyer. Utviklingen i verdensrommet går også raskere.
• Nato har fastsatt nye mål for hva medlemslandene skal bidra med inn til alliansen. For Norges del går de ut over det som var forutsatt i langtidsplanen.
• Krigen i Ukraina fortsetter. Norge skal opprettholde støtten, og samtidig ta lærdom av Ukrainas krigs-erfaringer.

Les også: Tid for gjengjeldelse: Slik svarer Ukraina på Putins «energi-terror»

Russland bygger angrepsevne

Realiteten er at den økonomiske rammen Stortinget vedtok for opprustningen av Forsvaret, er nå for liten til å bygge opp Forsvaret.

Planene må endres, ifølge forsvarsministeren.

– Men samtidig sier vestlig etterretning at Russland er i stand til å bygge opp kapasitet raskere, sier han.

– De er i en krigsøkonomi, der de fortsetter å bygge opp forsvarsevnen. Eller angrepsevnen, om du vil. Det kommer nye kapasiteter til på Kola. De har bygget en ny strategisk ubåt som skal bære deres nye våpensystemer i fremtiden. En ny angreps-ubåt er nettopp sjøsatt, og det er en ny fregatt i Nordflåten. Og så følger vi med på testingen av nye missiler, sier Sandvik.

DEKORERT: Ukrainas forsvarsminister Denys Shmyhal hadde med en æresmedalje til sin norske kollega Tore O. Sandvik. Den ble overrakt i Bodø tirsdag kveld. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

– Alt dette treffer langtidsplanen for Forsvaret. Derfor må vi inn og se om det som ligger i planen, fortsatt er riktig i det endrede trusselbildet, sier han.

Sandvik presiserer at de viktigste prioriteringene ligger fast:

• Å følge godt med for å forstå situasjonen i nord.
• Fornye flåten til Sjøforsvaret.
• Anskaffe luftvern.
• Utvide Hæren og Heimevernet.

– Vårt viktigste forsvar er fortsatt avskrekking, sier han.

Les også: Nå får Sør-Norge sin egen hær-brigade

Støtte fra Nato-allierte

– Er det behov for en helt ny langtidsplan?

– Nei. Det aller viktigste er at vi nå bygger opp Forsvaret etter ti år med nedbygging. Vi må gjøre det raskt, men vi er mindre enn ett år inn i planen. Det viktigste er at vi skal unngå krig. Det gjør vi ved å være medlem i verdens sterkeste forsvarsallianse, og legge til rette for våre allierte, svarer Sandvik.

Den interessen er gjensidig, har det vist seg.

Han forteller om USA, som har sendt sine hangarskip til Norskehavet tre år på rad. Tyske soldater øver oftere i Norge. Frankrike og Storbritannia er også mer til stede i nord. Sandvik legger til at det snart kommer en strategisk samarbeidsavtale med Nederland.

Les også: VGs Hanne Skartveit kommenterer: På tide å våkne

– Vanskelige valg

– Hva skal Norge gjøre mindre av? Skal Forsvaret anskaffe det nest beste, istedenfor for det beste?

– Vi må ta noen vanskelige valg. Vi må vurdere hva vi kan prioritere ned, i lys av hvor smertefullt det vil bli, sier Sandvik.

– Det er det vi inviterer Stortinget til å være med på. Det er veldig lett å bli enige om hva vi skal gjøre mer av. Nå skal vi gjøre prioriteringene sammen. Vi har bedt forsvarssjefen om innspill, og så vil regjeringen komme til Stortinget med våre prioriteringer.

SKAL SEILE SAMMEN: Den britiske forsvarsministeren John Healey, til høyre, er blitt en nærmere partner for forsvarssamarbeid med Norge og forsvarsminister Tore O- Sandvik (Ap) Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Kjøper sammen

Sandvik har noen eksempler allerede:

– Vi skal integrere oss enda tettere med våre allierte. I stedet for at Norge og Sverige kjøper fem hver av noe, kanskje vi kan kjøpe åtte sammen. Vi snakker med britene, som vi kjøper fregatter sammen med, om vi skal gjøre mer sammen, kanskje også seile sammen. Kanskje vi noen steder kan bruke droner i stedet for helikoptre, ser han.

Har møttes

Forsvarsministeren forteller om innledende møter med Stortingets utenriks- og forsvarskomite de siste ukene.

Sandvik skryter av komitelederen, Ine Eriksen Søreide, som torsdag morgen har meldt seg på som lederkandidat i Høyre:

– Jeg syns Ine, som komiteleder, har hatt dette på alvor, sier han.

– Det er mange veldig erfarne i den komiteen, som kan mye mer om langtidsplaner enn meg. Ine har drevet med dette siden 2009. Trygve (Slagsvold Vedum) sitter her, Erna (Solberg) sitter her, Sylvi (Listhaug) sitter her. Så vi har hatt de første møtene, bekrefter forsvarsministeren.

Les også: Tidligere forsvarssjefer etterlyser raskere opprustning

Byrdeendring

Så er det en betydelig endring til, som påvirker utviklingen av Forsvaret:

– VI snakker ikke om burden sharing (byrdefordeling) men burden shift (byrdeendring), sier han.

– Kan du forklare?

– Først skulle Europa ta større ansvar. Nå skal Europa ta ansvar. Det er klar beskjed fra USA, som er engasjert i sine nærområder og ikke minst i Stillehavet. Det er det klar beskjed om. Europa må også ta ansvar for Ukraina. Den nye regelen om fem prosent til forsvar handler om det, sier Sandvik.