Sandnes, hold my beer!

KOMMENTAR: Ordfører Tormod Losnedal (H) har lagt et blodig hestehode i senga til Frp, og BOOM! Plutselig var Stavanger enda mer som Sandnes.

Gruppen tidligere kjent for flertallet i Stavanger: Line Møllerop (H), Mette Vabø (V), Henrik Halleland (KrF), Karl W. Sandvig (PP) og Kristoffer Sivertsen (Frp). Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Fredag morgen fikk jeg tre triumferende tekstmeldinger fra folk i Sandnes.

«Det var nok ikke dette kommunedirektøren mente da han sa at Stavanger skulle bli mer som Sandnes».

«Og Stavanger bare hold my beer!!!!»

«Hahahahaha».

Uttrykket hold my beer (hold ølen min) brukes gjerne når noen har gjort noe dumt, oppsiktsvekkende eller gale, og neste mann tenker at det der, det kan jeg toppe, hold ølen min!

Forhandlingene om et nytt budsjett har brutt sammen i Stavanger. Begge byer er nå i politisk limbo. Og hvorfor skal du bry deg om det? Tja, er du fysen på en ekstraregning på et par tusen? Hva synes du om kutt i skolen? Skal vi legge ned noen sykehjemsplasser, eller kutte litt i idrettslaget ditt?

Er det greit å bryte et valgløfte når verden forandrer seg?

Vi må tilbake til en solskinnsdag med kaffi og dans på Våland.

«Nå forsvinn’an»

For drøye to år siden sto flertallspartiene i solskinnet ved Vålandstårnet og serverte kaffi. De smilte, de var enige og Leif Arne Moi Nilsen (Frp) tok noen lette dansesteg i min retning og sa:

«Nå forsvinn’an, da-da-da».

«An» i dette tilfellet var eiendomsskatten. Frp er mot mye, men de er aller mest mot eiendomsskatt. I avtalen Moi Nilsen nå danset rundt, «Ny giv for Stavanger», hadde han fått en enorm seier. Den største, faktisk. Eiendomsskatten skulle fjernes. I snitt betalte huseiere i Stavanger 2800 kroner i året. Partiet hadde satt et svært Frp-stempel på ordførerkjedet til Sissel Knutsen Hegdal.

Ordfører Knutsen Hegdal, altså. Sant? Jeg har blitt cirka sju år eldre siden det skjedde, selv om det bare er to år siden.

Knutsen Hegdal gikk av som ordfører, og meldte seg ut av Høyre. Der forsvant flertallet, for de hadde bare én mann å gå på (34 blå, 33 røde). For å fikse et nytt flertall, lokket de over Senterpartiets ene mann i bystyret. Det var en nødløsning, og Birger Wikre Hetland, bonden i dette sjakkspillet, byttet side.

Men han signerte aldri på den Våland-avtalen. Han var en slags lånespiller som signerte for ett år. Og bonden er for eiendomsskatt, for det kan finansiere de vakreste strømkabler i jorden, kulturhus på Rennesøy og ymse og diverse.

Aldri. ALDRI!

Denne diskusjonen om gjeninnføring av eiendomsskatten i Stavanger har ført til at Frp har trukket seg og fra budsjettforhandlingene i Stavanger. Det vil si, Frp mener de ikke har trukket seg eller brutt noe som helst. De forholder seg til denne avtalen som sier at «nå forsvinn’an». Hvis de andre partiene vil innføre eiendomsskatt igjen, er det et avtalebrudd og sayonara til Frp. Holdningen deres til denne ondeste av skatter er at politikere ikke kan «gjøre en dårlig jobb og så sende regningen til innbyggerne».

De vil aldri – aldri – være med i et flertall som innfører eiendomsskatt i Stavanger.

Dette vet 11 av 10 politikere i Stavanger. Å dingle denne røde kluten foran Frp (og Pensjonistpartiet) er en sikker måte å slå opp på. Hvorfor gjør de det da?

Høyre, Venstre og KrF har tatt en realpolitisk fot i bakken. Økonomien er mye dårligere enn da de tok styringen. Det er ingen utsikter til bedring. Stavanger må kutte 322 millioner allerede neste år, noe som vil påvirke grunntjenester som skoler, barnehager og sykehjem. De kan skru til sparingen enda mer, men det går en grense, og den går åpenbart her.

Kartet stemmer ikke mer terrenget lenger, og nå vil de bite i det halvsure eplet som heter eiendomsskatt. Eller vil og vil. De ser seg tvunget til det. De vet utmerket godt at det er å legge et blodig hestehode i sengen til Frp. Det er også et løftebrudd, for fjerning av eiendomsskatt var noe de borgerlige gikk til valg på.

I samme avtale står det forresten at de skal satse på og forbedre det aller, aller meste. De to tingene går ikke lenger i hop.

Hva skjer nå?

For å gjøre det ekstra pikant har venstresiden fått med seg eks-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (uav) på sitt budsjettforslag. Det eneste de mangler for å innkassere en full seier, er å få denne ene bonden i Senterpartiet tilbake i rekkene. I så fall får Stavanger en blå ordfører som må styre på et rødt budsjett. Tekstmeldingen «Hahahahaha» passer i så fall godt.

Ordfører Losnedal har fremdeles tid til å prøve litt til med Frp. Da må han legge seg på rygg og si høyt og tydelig at eiendomsskatt er uaktuelt. Nå sier han det motsatte, og da passer tekstmelding nummer en ganske godt: «Det var nok ikke dette kommunedirektøren mente da han sa at Stavanger skulle bli mer som Sandnes».

Et Høyre-halmstrå er å spørre Ap om de vil være med på et fellesbudsjett. Men hvorfor skal Ap redde Høyre? Ansvarlighet og «til beste for byen», kanskje?

Losnedal kan lenke Sp-bonden til masten og tvinge Frp til å velge mellom dem og det røde budsjettet. Det er i så fall et friskt og upopulært maktgrep.

Uansett er dette høyt spill og gambling fra Høyres side, og en ny test for Losnedals kapteinsevner. Alt Ap trenger å gjøre er å få Sp-bonden tilbake, så har de flertall. En viss Judas-eim har denne bonden i røde kretser, men tilgivelse er mulig hvis han ber om det.

Sluttspillet

Dette flertallet ser ut til å smuldre opp. Vi var i samme situasjon for et år siden da folk løp skoene av seg for å se om gresset var grønnere på andre siden.

Nå er Stavanger i den situasjonen at en nokså fleksibel bonde, som reddet en ordfører, nå kan snu på treskohælen og sette samme ordfører sjakk matt. Venstre kan gjøre det samme. KrF også. «Alt er på bordet», sa varaordfører Henrik Halleland. «Vi trenger én stemme for å få flertall», melder Ap-sjef Dag Mossige på Facebook.

Sandnes, hold my beer!