Samisk storkunst møter besøkende i nytt regjeringskvartal

De første besøkende til regjeringskvartalet har denne uken fått se kunstverket AAHKA på nært hold.

Den 700 kvadratmeter store vegginstallasjonen av den samiske kunstneren Outi Pieski fyller pyramiderommet ved hovedinngangen. Det kan også ses tydelig fra utsiden gjennom byggets store vindusflater.

Kunstverket har en prislapp på 16,3 millioner kroner, og omtales som det største offentlige kunstverket i Norges historie, målt i både kostnad og omfang.

Pyramiderommet er selve portalen inn i det nye regjeringskvartalet. Det har kostet over 50 milliarder kroner.

– Bærer med seg samisk kunnskap

Ifølge kurator Drew Snyder var det viktig å finne kunst som både står sterkt i rommet og speiler byggets visjon.

– Dette er et verk som bærer med seg mye samisk kunnskap og tradisjon. Jeg er spent på hva vi kan lære av AAHKA i årene fremover, sier Snyder.

Kunstverket forestiller profilen av en samisk kvinne med tradisjonelt hodeplagg, en stav dekorert med treskjæringsmønstre og ringer av messing.

Motivet viser Moder Jord som juridisk person. En sentral del av samisk verdensforståelse, knyttet til de mange hellige fjellene i Sápmi kalles Aahka, som er sørsamisk, og Áhkku, som er nordsamisk, som oversettes til eldre kvinne, bestemor, verge.

Kunstneren: – Fantastisk å se i full skala

– Det er fantastisk å se verket i full skala. Det uttrykker sitt eget potensial, sier kunstneren Pieski, som understreker at prosjektet har involvert mange mennesker gjennom flere år.

Kunstneren, som er bosatt på den finske siden av Sápmi, har tidligere skapt verk for både det norske og finske Sametinget.

Natur, kultur og miljøspørsmål i nordområdene er gjennomgående temaer i hennes arbeid.

Jaffery: – Symbolsk og kraftfullt

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery var også til stede under presentasjonen. Hun beskriver AAHKA som et sterkt bidrag.

– Det er et utrolig vakkert og kraftfullt kunstverk. Det viser en samisk kvinne og de kampene urfolk har kjempet og fortsatt kjemper. At dette representeres i en regjeringsbygning er svært symbolsk, sier hun.

Minnet om 22. juli står sentralt

Jaffery påpeker samtidig at kunstverket og byggene det står i, ikke kan sees uten historien som ligger bak.

– Vi må huske hvorfor dette skjer. Det er ikke fordi vi ønsket nye kontorlokaler, men fordi en bombe eksploderte 22. juli 2011 og flere ansatte mistet livet i tjeneste for demokratiet. Nå tar vi regjeringskvartalet tilbake, og det er en viktig del av historien, sier hun.