Samisk høgskole skulle ta tak i rasisme – Jone (20) venter fortsatt

Lohkh saemiengïelesne.

Jon Nils Kappfjell sier ikke at han er en reindriftssame til nye folk han møter.

– Det er jo ikke det første man sier ... At man har rein, og er samisk.

For Jone, som hans nærmeste kjenner ham som, vet at det samiske er betent og hvilke reaksjoner det kan vekke hos andre.

– Jeg får en klump i halsen når noen spør hva jeg holder på med.

Når det kommer fram at han har rein, så får han høre det.

Reindrifta bare ødelegger og er i veien for samfunnet.

Hvorfor har de så mange rettigheter?

De forbanna reinsdyrene på åkerne burde bli skutt.

Knytter dere selv fast reinsdyrene i togskinnene for å få erstatning?

Blitt hans hverdag

Dette har Jone stått i så lenge han kan huske.

– Det gjør jo at man ikke tør å være like stolt av å si at man er same og har rein.

Ann Solbritt Logje / NRK

Som 17-åring forteller Jone at han bare er kjent som «samen» på skolen.

Kommentarer som gikk på hans etnisitet og utseende var kjent kost.

– Jeg hører ting hver dag, fortalte han til NRK.

Ville stoppe rasismen

Kort tid etter at Jone sto fram med sin historie i NRK, satte Sametinget og Likestillings- og diskriminerings­ombudet (LDO) i gang et forskningsprosjekt som skulle ta tak i nettopp dette.

3 av 4 unge samer fortalte det samme året at de opplever diskriminering. Annen forskning viste også at reindriftsutøvere opplevde mye hets i sin hverdag.

De regnet derfor med at reindriftsungdom er en ekstra utsatt gruppe for rasisme, men trengte forskning for å kunne slå dette fast.

– Vi vet at samehets går ut over de unge i reindrifta, men vi ville vite mer om hvordan rasismen uttrykker seg og hvordan den påvirker de unge, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

Målet med forskninga?

Lage tiltak for å få en stopp på hetsen.

Utfordringer fra start

Samisk høgskole ble valgt ut til å gjøre forskningen, og danket dermed ut Oslo Met som også sendte tilbud.

Høgskolen hadde ett år på gjennomføre forskningen og fikk over to millioner kroner til det.

Slik skulle det ikke gå.

Til tidsfristen, 31. desember 2023, hadde ikke høgskolen sendt av gårde noen rapport.

De hadde slitt med å finne reindriftsungdom til å snakke om sine opplevelser med rasisme, forklarte de.

Høgskolen lovte likevel at prosjektet er noe de skal få gjennomført.

Dermed fikk de utsatt fristen. Flere ganger.

Først i mai 2024 sendte de det som skulle vært en ferdig rapport til Sametinget og LDO.

Da gikk varsellampene.

Fikk strykkarakter

Rapporten var ikke det Sametinget og LDO hadde bestilt.

«Unyansert og lite gjennomarbeidet» var en av hovedmerknadene til rapporten fra oppdragsgiverne.

Forskerne skrev selv at de ikke kom til å være nøytrale og objektive i rapporten.

De la til egne tolkninger og kommentarer på rasismen de unge reindriftssamene opplevde.

En av informantenes opplevelser med rasisme ble omtalt som «gufs fra fortiden».

En annen informant ble kalt for «kriger» og «sterk» i møte med rasismen.

Høyesterettsdommen i Fosen-saken var også en «stor seier», mente forskerne.

– Forskerne konstaterer at det eksisterer rasisme mot unge i reindrifta, men klarer i begrenset grad å begrunne tolkningene sine på en forskningsmessig måte, skrev den ansvarlige avdelingsdirektøren i Sametinget.

Rapporten manglet også grunnleggende ting som innholdsfortegnelse, og det virket ikke som om noen hadde lest gjennom rapporten, mente LDO og Sametinget.

Den inneholdt flere skrivefeil og noen avsnitt ble repetert i teksten.

Dette kunne høgskolen ordne opp i, mente de selv.

Igjen så fikk høgskolen en ny sjanse. Etter tre måneder sendte de inn ny rapport.

Men heller ikke denne gangen holdt det mål, mente Sametinget og LDO.

Oppdragsgiverne så ingen nytte av forskningsrapporten, og avsluttet dermed samarbeidet.

Høgskolen måtte betale millionene tilbake og fikk beskjed om å ikke gi ut rapporten under Sametingets og LDOs navn.

Se tidslinjen for prosjektet nederst i saken.

Handler om forskningsfrihet

Dette reagerer forskerne på.

– Vi står inne for forskningen og har brukt vanvittig store ressurser på dette, sier prosjektleder Ketil Lenert Hansen.

Han er kritisk til at Sametinget og LDO kan vurdere forskningen som dårlig.

– Hvis en oppdragsgiver kan avskrive en rapport de ikke liker resultatene av, basert på en overflatisk administrativ vurdering av forskningskvalitet, svekkes tilliten til forskningsrapporter generelt, sier Hansen.

Han er redd for at dette vil gjøre at forskere føler seg presset til å levere rapporter som kun skal tilfredsstille oppdragsgiver.

– I så fall risikerer Norge å sammenlignes med land vi ikke ønsker å identifisere oss med, hvor fri forskning ikke eksisterer.

Fortsetter arbeidet

Rektor på Samisk høgskole mener det er synd at forskningsavtalen ble hevet.

– Forskergruppen mente at rapporten var god nok, mens oppdragsgiver mente noe annet. Vi har tilbudt å utbedre rapporten, sier rektor Liv Inger Somby.

– Sametinget og LDO mener at ved å tilby å utbedre den endelige rapporten, så innrømmer dere også at den ikke er god nok. Hva sier dere til det?

– Ingen kommentar.

For rektoren er det likevel viktig å påpeke at arbeidet med forskningen ikke er over.

– Det er et såpass stort og viktig arbeid som har blitt gjort, og det ønsker vi å fullføre. Samfunnet har rett til å vite hva ungdommene har delt med våre forskere.

Rapporten vil de publisere i løpet av året.

Det synes Sametinget er bra.

– Det er synd at prosjektet ikke ble noe av. Det betyr at vi ikke har kunnskapen vi etterlyste. Samtidig er dette et viktig tema, og det er bra at forskningen gjennomføres, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Sametinget og LDO understreker at de har avsluttet samarbeidet med høgskolen på grunn av «vesentlig mislighold».

– Denne saken handler om at høgskolen ikke leverte en rapport i henhold til det som var avtalt ved kontraktsinngåelse, sier de i en felles uttalelse.

Ikke blitt noe bedre

Jone fyller snart 21 år, og har gått fra tenåring til voksen.

3,5 år har gått siden han varslet om rasismen han opplevde.

For 1,5 år siden skulle rasismeforskningen vært ferdig.

– Det har absolutt ikke blitt noe bedre de siste årene.

Rasismen fortsetter. I fjor ble det igjen skrevet saker om hetsen unge i reindrifta opplever.

– Jeg får litt vondt at vi er i 2025, og så står de og sier akkurat det samme som de gjorde før i tida.

Jone tror ikke denne ene forskningsrapporten ville betydd slutt på rasismen.

– Men når det blir en forskningsrapport så kan det jo føre med seg endring. Klart det, sier han.

For den rasismen han opplever i samfunnet, den tror han kommer fra uvitenhet og holdninger.

– Fordommene går i arv. Dette har de vokst opp med og det er sånn de prater hjemme. De har fått høre at samer er «dritt».

Han viser blant annet til konfliktene mellom reindrifta og bøndene.

Jon Nils Kappfjell sier at det å bli diskriminert og hetset har blitt en del av hans hverdag.

Foto: Ellinor Marie Bransfjell / NRK

Jon Nils Kappfjell sier at det å bli diskriminert og hetset har blitt en del av hans hverdag.

Foto: Ellinor Marie Bransfjell / NRK

Jone tror også at rapporten kunne fått flere til å faktisk skjønne hva rasisme er.

– Det kan jo kanskje gjøre at folk våkner opp.

– Det er jo ikke alle som forstår det selv, og de fleste vil nok ikke ha på seg at man er rasist. Men så sitter jeg jo her og hører på hva de sier, og det er jo rett og slett bare rasistisk.

Jone forventer at rasismen blir tatt tak i.

– Man kan ikke bare sitte stille og håpe på at det blir bedre.

Direktør for NRK Sápmi, Johan Ailo Kalstad, var tidligere direktør for Samisk høgskole. Han gikk av i 2021 og var ikke involvert i forskningsprosjektet som er beskrevet her.