Saksøker staten for å få samme rettigheter som de «sørpå»: – Vi må kjempe vår rett

Skog og fjellområder i store deler av Sør-Norge forvaltes i dag av såkalte fjellstyrer, lokale organer som samarbeider med staten.

Det gjør de med hjemmel i fjelloven av 1975, som gir kommunene rett til å oppnevne styrer for statsallmenninger.

Men i Nordland og Troms gjelder ikke dette. Der er det Statskog, et statlig foretak, som forvalter statsgrunnen alene.

Nå har to kommuner – Bardu i Troms og Beiarn i Nordland – gått rettens vei for å endre på det.

– Det er på tide at vi får avgjort dette. Vi har forsøkt å få gjennomslag politisk, men måtte til slutt gå rettens vei.

Det sier Beiarn-ordfører André Kristoffersen (Sp).

Han kaller saken «David mot Goliat».

– Vi er to små kommuner, men vi må kjempe vår rett. Det er på tide at vi i Nordland og Troms får samme rett som de har sør for Trøndelag.

Juridisk strid – Høyesterett åpnet døra

Saken går nå i Salten og Lofoten tingrett, etter at Høyesterett i juni 2023 slo fast at kommunene har rettslig interesse i å få prøvd spørsmålet.

Det betyr ikke at fjelloven gjelder i nord – men at domstolene kan avgjøre spørsmålet.

– Vi har prøvd å opprette fjellstyre to ganger i Beiarn. Først fikk vi beskjed om at vi ikke var kompetente nok. Siste gang var i 2017 – da bestemte vi oss for å gå til sak sammen med Bardu, sier Kristoffersen.

Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) er tydelig på hva saken handler om: økonomi, demokrati og rettferdighet.

– Jeg ser ingen grunn til at befolkninga i Nordland og Troms ikke skal ha samme mulighet til lokaldemokratisk medvirkning som resten av landet.

Ifølge Bardu kommune kan inntektene beløpe seg til over 3 millioner kroner i året. Det gjelder jakt, fiske, festeavgifter og leie.

– I dag er det Statskog som forvalter. De bygger ikke bruer, de tilrettelegger ikke stier. De gjør ingenting for allmennheten – de er bare interessert i å tjene penger.

– Vi vil bruke midlene til å gjøre områdene tilgjengelig. Det er jo derfor vi bor der vi bor.

– Del av verdiskapingen må bli igjen lokalt

Kommunenes advokat, Caroline Lund, mener staten bevisst har holdt Nord-Norge utenfor fjelloven – i strid med både Stortingets intensjon og tidligere rettsavgjørelser.

– Fjelloven bygger på ønsket om lokal forvaltning av statens allmenninger. For Beiarn er det fastslått av Høyesterett, og for Bardu av Utmarkskommisjonen, at områdene er statsallmenninger. De skal forvaltes i samarbeid mellom Statskog og kommunenes fjellstyrer – slik det allerede gjøres i Sør-Norge, sier Lund.

Hun peker på at Stortinget ønsket lokal forvaltning for å styrke utkantene og sikre at lokalsamfunn får en andel av verdiskapingen.

– Staten har bare sagt at verdiene er deres, men vi mener de tilhører lokalsamfunnene – også i nord. Fjelloven har fungert utmerket i sør i over hundre år, sier hun.

Hun understreker at kommunene ikke krever å overta grunnen, men ønsker å forvalte den sammen med fjellstyrer.

– Eiendomsretten skal ligge til Statskog, men forvaltningen må skje i samarbeid med de som bor der. En del av verdiskapingen må bli igjen lokalt. Det er et anerkjent prinsipp at distriktene ikke skal sitte igjen uten midler, mens staten tar alt.

Regjeringsadvokat: – De er ikke i samme situasjon

Staten, representert ved regjeringsadvokat Anders Blakstvedt, avviser at det er snakk om usaklig forskjellsbehandling mellom nord og sør.

– Vi vil i hovedsak argumentere med at Stortinget i 1975 vedtok en lov som fastslår at forvaltningen skal være noe annerledes i Nordland og Troms enn i fjellområdene og utmarksområdene lenger sør.

Han viser til flere grunner – dels av historisk art, men også på grunn av rettighetsforholdene.

– Det er særlig dette med hogstrettigheter og det samiske innslaget som er helt annerledes i disse fylkene enn lenger sør. Selv om man også der har samisk reindriftsrett.

– Kan det oppfattes som diskriminerende mot kommuner i nord at man har behandlet dem annerledes enn kommuner i sør?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er, som jeg var inne på, forskjeller både av faktisk og rettslig karakter som gjør at de ikke er i samme situasjon.

Kan få betydning langt utover to kommuner

Om Bardu og Beiarn vinner frem, kan det få ringvirkninger for andre nordnorske kommuner med statsallmenninger.

– Der hvor det er statsallmenninger, vil vi nødvendigvis kunne få betydning også for de kommunene. Så er det en rekke kommuner som ikke har statsallmenninger, men hvor staten har gått inn og kjøpt privat grunn. Der kan det stille seg annerledes, sier Caroline Lund.

Saken er nå er berammet til fire dager. Men Lund tror ikke det stopper der.

– Jeg har liten tro på at en dom i vår favør ikke kommer til å bli anket. Staten har kjempet med nebb og klør i årevis. Vi har sett en voldsom trenering – utredninger på utredninger som aldri blir fulgt opp fra departementets side.

Hun viser til at staten tidligere har motsatt seg å få saken prøvd for domstolene.

– Vi måtte helt til Høyesterett for å få fastslått at vi kunne bringe den inn. Derfor må vi også være innstilt på flere runder.