Skal du kose deg med gullrekka og fredagstacoen i kveld?
Det er det bare å gjøre, men for å gjøre det med så god samvittighet som mulig, så bør du være oppmerksom på plastbruken.
Det mener Verdens naturfond (WWF).
For før du handler, bør du vite at taco-produkter har store doser engangsplast ved seg.
Det er altfor mye, mener fondet.
– Drukner i plast
TV 2 ble med utviklingsminister, Anne Beathe Tvinnereim (Sp), og leder for internasjonal plastpolitikk fra WWF, Eirik Lindebjerg, på fredagshandelen.
– Det er iallfall ikke lett å være bevisst forbruker hvis du har lyst til å redusere plastmengden, sier Tvinnereim om tacohandelen.
Det er Lindebjerg enig i.
– Det er bekymringsfullt å se hvor mye plast som vi ender opp med å handle, selv om vi egentlig er ute etter å handle mat, sier han.
Sannheten er at nesten alle matvarene du trenger til taco er dekket i engangsplast.
– Vi drukner i plast. Og mye av plasten vi drukner i er unødvendig engangsplast. Om vi ikke gjør noe, vil mengden plast som produseres, brukes og kastes bare øke, sier Lindebjerg.
Derfor håper de begge at det kan bli mindre plast i Norge fremover, men spesielt på det globale plan.
Må ta grep
Til tross for en tilsynelatende hyggelig handletur, så stilles det krav fra den ene parten til den andre.
– Ofte er det prislappen som avgjør hva som havner i handlekurven. Men det skal ikke være opp til forbrukeren alene å ta gode valg, sier Lindebjerg.
Han mener at Tvinnereim og resten av regjeringen må løse problemet.
– Ansvaret for å løse plastkrisen ligger først og fremst hos politikere. Det er regjeringen som må ta grep slik at du og jeg som forbrukere slipper å stå alene med de vanskelige valgene.
På andre siden av handlekurven er utviklingsministeren mest opptatt av den globale plastavtalen som snart skal finaliseres.
– Utfordringen er at plastmarkedet er globalt og at mye av plasten man importerer til Norge er ikke bærekraftig, sier Senterpartipolitikeren.
Global plastavtale på trappene
De siste årene har FNs globale plastavtale vært i gjære.
Uten en global avtale er det ventet at plastforurensingen vil dobles innen 2040.
Plastavtalen vil forplikte verdens land til nye regler for bruk og produksjon av plast, og har som mål å stanse plastforsøpling.
Avtalen skal forhandles i Busan i Sør-Korea fra 25. november til 1. desember. Målet er at avtalen blir klar innen utgangen av 2024.
– Plastforsøpling kjenner ingen landegrenser, så nå er vi nødt til å lande den globale plastavtalen. Og det er det en historisk mulighet til nå, sier Lindebjerg.
Og det er utviklingsminister Tvinnereim som leder plastforhandlingene på vegne av Norge.
Derfor har Lindebjerg store forventninger.
– Jeg håper at hun tør å stille hardt mot hardt når land prøver å blokkere og vanne ut avtalen, og at Norge tør å gå videre med en sterk avtale selv om noen land skulle protestere og trekke seg fra forhandlingene.
Ministeren sier hun skal gjøre sitt beste.
– Vi vet det er krevende forhandlingsklima globalt akkurat nå, det skal vi ikke legge skjul på. Det er noen land som har store økonomiske interesser av å fortsette å produsere mye plast.
– Kommer du til å stå hardt mot hardt i forhandlingene?
– Dette er heldigvis en sak som folk bryr seg veldig mye om, så det jeg håper på nå, det er at forbrukerne, både i Norge og resten av verden, er tydelige overfor sine myndigheter om at vi trenger en internasjonal plastavtale, svarer hun uten å love noe.
Vil gi økt matsvinn?
Likevel mener Lindebjerg at mange tiltak kan gjennomføres allerede nå, før en global plastavtale er på plass.
Han ramser opp tiltak.
- Norge bør forby unødvendige plastprodukter og emballasje.
- Norge bør helt klart få på plass krav og regler som gjør at plast er lagd for å bli resirkulert.
- Næringslivet og produsenter trenger felles spilleregler, slik at det ikke blir en ulempe å tenke bærekraft og gå for plastfrie emballasjealternativer.
– Men plast gir god holdbarhet på maten, vil ikke fjerning av plast gi økt matsvinn?
– En del plast gir økt holdbarhet på maten og er viktig for matsvinn, men det er bare en brøkdel av den plasten vi finner i butikken, svarer han og fortsetter:
– Vi kan fortsette å bruke plast i de få tilfellene der vi foreløpig ikke har gode nok alternativer, men resten kan vi bli kvitt-
– Så du frykter ikke økt matsvinn hvis man reduserer engangsplasten?
– Nei, vi kan redusere utrolig mye engangsplast uten å få økt matsvinn.
På spørsmål om nasjonale tiltak, tviholder Tvinnereim på det globale plan.
– Vi kan gjøre mye nasjonalt, men det viktigste er at vi får på plass globale regler. Det er nettopp det vi nå skal forhandle om.