Så lite kan du jobbe

19 hours ago 4

Du blir rikere og rikere. Sjekk hvor mye fritid du kunne fått i stedet!

Det går så sakte at du kanskje ikke tenker over det. Og økte renter gjør at du kanskje ikke føler det. Men for hvert år som går, strekker lønna di litt lenger.

Over tid blir du rik sammenlignet med generasjonene før deg. I dag kan du kjøpe nesten dobbelt så mye som foreldrene dine kunne for 40 år siden.

Grunnen er nye, mer effektive måter å jobbe på som har gjort at varer og tjenester rett og slett har blitt halvparten så dyrt som på 80-tallet.

Men arbeidsuka di er like lang.

Generasjonene før deg klarte å få gjennom stadig kortere arbeidsuke og mer ferie. Samtidig som lønna økte mye.

Parole for 5-dagers uke i 1. maitoget i Oslo i 1965

Men de fleste som jobber i dag, har fått ut så godt som alt i form av mer penger. Det er lettest å vise på denne måten:

Lenge fulgte lønningene og prisene hverandre stort sett. Men utover forrige århundre, særlig rundt verdenskrigene gjorde lønningene store byks.
I 1950 hadde lønningene steget fire ganger mer enn prisene siden starten på vår reise. Og herfra skjøt lønningene mer og mer i været.
Samtidig som lønna økte voldsomt, falt arbeidstiden også, men saktere. Fra 3000 timer til å flate ut på 80-tallet slik at vi i dag jobber rundt 1690 timer i året.
Fordi vi jobber mindre og tjener mer, kan du i dag kjøpe 30 ganger så mye som folk på 1800-tallet for like mye tid på jobb.

Hva skjedde med fritiden?

Noen ekstra feriedager og romsligere permisjonsordninger har det blitt siden 80-tallet. Men det er 40 år siden sist det ble avtalt at vi skulle jobbe kortere arbeidsuke.

I dag er en familie med to voksne i fulltidsstilling omtrent dobbelt så mye på jobb sammenlignet med en vanlig familie den gang kvinner var hjemmeværende.

Så lite tid med barna
Ingvilds some-video satte ny fart på diskusjonen om balansen mellom arbeid og fritid.
Se Debatten
7 av 10 vil ha kortere arbeidsuke: – Vi er bedre uthvilt
Annenhver fredag har Antonia som jobb å hente seg inn.
Les saken
Hanne (32) mener hun har «hacket» voksenlivet
De fleste unge sier de jobber for å leve. Altså at de går på jobb for å ha råd til å leve det livet de ønsker seg.
Les saken
Mener sekstimersdager fikk de ansatte til å «tenke litt annerledes»
Halvparten av unge mener de får gjort mer med kortere arbeidsuke.
Les saken

Men hva om du byttet penger mot fritid?

Om du brukte din del av økt velstand til å få mer fri i stedet for å kjøpe deg flere ting?

Det kan vi regne ut. Vi vet nemlig hvordan priser og lønninger har utviklet seg helt tilbake til 1800-tallet. For også prisene har økt – men lønna øker mer. Det er dette som kalles reallønnsvekst.

Vi har regnet ut hvordan arbeidsuka di vil se ut i dag, dersom du er fornøyd med levestandarden fra fortiden. Vi tar utgangspunkt i en lønn på 700.000 kroner.

La oss reise tilbake i tid. Vi skal ikke langt. Bare tilbake til da TV-serien «Skam» var noe alle fikk med seg.

Jentene fra Skam sesong 2 går sammen mot oss

Syns du livet var fint nok for ti år siden? Da kan du i stedet for lønnsøkningen du har fått, leve på en god 2016-lønn:

Og vipps! Du kan ta over tre uker ekstra ferie!

Vi bruker tidsmaskinen og drar enda ti år bakover. Ari Behn er gift med prinsesse Märtha Louise og spilte seg selv i Harald Zwarts komedie «Lange flate ballær».

Harald Zwart, skuespiller "R" og Ari Behn

Klarer du deg med kjøpekraften folk hadde i 2006? Da kan du allerede jobbe sekstimersdager. Og ta enda tre kvarter ekstra fri en valgfri dag.

Hvis du heller vil ha masse ferie, kan du ta 15 uker ferie fra jobb årlig. I tillegg kommer de røde dagene som varierer fra 6 til 12 dager fra år til år.

La oss reise tilbake til det bekymringsløse 90-tallet. Den populære TV-serien «Friends» er inne i sin andre sesong.

På 90-tallet var situasjonskomedien Friends populær. Serien handler om 6 unge venner som bruker mye tid sammen. Her er ved 4 av dem.

Likte du velstanden folk hadde i 1996? Nå kan du velge mellom å jobbe bare tre dager i uka, eller gå hjem 12:30 hver dag.

Liker du lange perioder med fri? Da kan i stedet ta fem måneders ferie pluss ni dager.

Nå skal vi ta et siste hopp tilbake. Til da the Beatles' hadde sin storhetstid. Verdens mestselgende artister var midtveis på sin ferd med å sette rekorden som fortsatt står i dag: 20 sanger på plass nummer én på listetoppen i USA.

Bilde av Beatles som deltar i Ed Sullivan show. Bildet er teipa fast i saken

Her begynner det å bli litt trangere økonomisk med en vanlig årslønn. Men du har fortsatt nesten 100.000 kroner mer enn det dagens studenter skal klare seg på i året.

Til gjengjeld trenger du nå bare å jobbe tre måneder pluss tre uker i året. Eller hva med å jobbe tretimersdager? Eventuelt kan du starte helgen allerede på tirsdag.

Og sånn kunne vi fortsatt bakover i tid. Men vi kan også se framover.

Hvor mye fri kan vi ta i framtiden?

Før vi ser på det, kommer vi ikke unna noe som skjedde i de ti årene mellom 2014 til 2023. Vi ble fortsatt rikere, men det bremset brått opp. Tre av årene økte til og med prisene mer enn lønningene.

Økonomer har ikke helt klart å forklare hvorfor det bremset opp. Kanskje kan noe forklares med ettervirkningene fra finanskrisa. Kanskje kan pandemien og prisstigningen som fulgte forklare en del.

Men de siste tre årene har det blitt mye bedre. Kanskje ser vi allerede resultatene av kunstig intelligens som bare så vidt har begynt å revolusjonere måten vi jobber på.

Nå er det ikke lenger bare landbruksarbeider, fabrikkarbeid eller sekretærer maskinene kan gjøre jobbene til.

KI kan avlaste eller overta arbeidsoppgaver til leger, saksbehandlere, forskere, advokater, programmerere og kundeservicearbeidere.

Og den tiden maskinene sparer deg for i disse yrkene, kan du i teorien ta ut i enten økt lønn eller i mer fritid.

Ekspertene er uenige om nøyaktig hvor mye mer effektive vi vil bli med KI og roboter. Men vi er optimistiske og satser på at McKinsey-rapporten om KI får rett.

Den spriker i anslagene sine, men sier at nordmenn er spesielt gode til å bli effektive med KI. I midten av anslaget er 2,3 prosent. Det er tallet vi bruker på å gjette hvor mye rikere vi kan bli hvert år framover.

Vi satser også på at all veksten går tilbake til deg – ikke til de store teknologiselskapene. Og vi tar utgangspunkt i at du i dag tjener som folk flest.

Nå hopper vi inn i tidsmaskinen nok en gang. Og denne gangen drar vi tjue år framover i tid.

Det er ikke lenger mennesker som vurderer søknader, stiller diagnoser eller skriver lange artikler som denne. Vi gjør det vi er best på, kontakt med andre mennesker. I dette scenarioet gjør maskinene rundt regnet halvparten av arbeidsoppgavene du har i dag.

Og du får to valg: Penger eller fritid?

KI gjør oss så produktive at vanlige folk kan få den samme levestandarden i 2046 som en stortingspolitiker har i dag.

I stedet for å bli så rik på penger, kan du beholde dagens kjøpekraft. For den fritiden du da får, kan du gå hjem fra jobb kl. 12.45 hver dag. Eller ta 22 uker ferie i året.

Og sånn kan arbeidsuka di se ut:

Hva velger du?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Kronprinsparet møter barn som hilser dem med flagg.

Hadde du klart å leve med forbruket folk hadde på 80-tallet? La oss si at du veksler den reelle lønnsøkningen vi har fått fra 1986 til 2046 inn i fritid.

Da kan du ta helgefri etter lunsj på tirsdag. Eller du kan jobbe tre og en halv måned i året og ta resten fri.

Syns du det er mye fri? Bare vent til vi drar enda lenger fram i tid.

Nå tar vi vår aller siste tidsreise. Vi skal enda tjue år framover i tid.

Nå er vi så langt fram tid, at alt blir veldig usikkert. Vi kan håpe (eller frykte) at framtidens teknologi nå kan avlaste også de jobbene som vi i dag tenker bare er egnet for mennesker.

Kunstig intelligens fører til ny teknologi som vi ennå ikke kan forestille oss.

KI-revolusjonen er i dette scenarioet det største som har skjedd utviklingen i velstand siden elektrisiteten og en større revolusjon enn internett.

I 2066 kan du igjen velge å jobbe fullt. Da vil du få lønn på nivå med finansministeren:

Eller du kan ha det like fint økonomisk som i 2026. Da trenger du bare jobbe mandag og tirsdag.

Er du ekstra sparsommelig av deg? Kan du leve med forbruket fra 1946 i år 2066?

Einar Gerhardsen koker kaffe i skogen sammen med Martin Tranmæl og flere.

Da må du riktignok klare deg med det som tilsvarer 122.000 kroner i årslønn – fortsatt betydelig mer enn en sosialklient – men du trenger til gjengjeld nå bare å jobbe 15 dager i året!

Er det mulig?

Dette sier folk som har forsket på lønn og fritid:

Kristin Alsos, forskningsleder ved Fafo
Kristin sier diskusjonen i dag er veldig lik som på 80-tallet, sist vi fikk kortere arbeidsuke.
Vil du at bedriften din skal prøve ut kortere arbeidstid, foreslår hun at du gjør det en kort periode først.
– Det er også lurt å snakke med kolleger om hva de tenker og den tillitsvalgte hvis man har det. Er dette noe flere ønsker og ville de i så fall være villige til å bytte lønnsøkninger mot mer fri?
Erling Holmøy, forsker ved SSB
Erling mener at høyere produktivitet alene gjør at du både kan ta mer fri og få mer lønn.
– Men arbeidet ditt skaper mye større verdier enn de du selv sitter igjen med, sier Erling.
For hver time du jobber øker skatteinntektene omtrent like mye til som du selv tjener.
Erling mener at det være opp til deg å velge hvor du vil ha fri, men du må godta at du bare får lønn for den tiden du jobber.
Erik Gomez-Baggethun, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Erik mener kortere arbeidstid kan være et viktig virkemiddel for å øke livskvalitet, dele arbeid mer rettferdig og redusere miljøbelastningen samtidig.
– Det egentlige spørsmålet er ikke om kunstig intelligens kan erstatte menneskelig arbeid, men om samfunnet vil bruke produktivitetsgevinstene til å skape mer forbruk og produksjon – eller mer fritid, livskvalitet og bærekraft.
Katrine Vellesen Løken, professor ved Norges Handelshøyskole
Katrine mener vi vil kunne oppleve å få bedre helse hvis vi kutter arbeidstida. Staten får lavere skatteinntekter, men kan spare penger ved at vi blir friskere og klarer å jobbe lenger. Noen vil kunne gå ned i stilling, enklere enn andre.
– Vi har i prinsippet et stort handlingsrom til å velge mer fritid. Men i praksis er dette et kollektivt valg, ikke et individuelt.
Trond A. Stenersen / NRK
Steinar Holden, professor ved økonomisk institutt, UiO
– Arbeidstakere og fagforeninger kan prioritere kortere arbeidstid eller lengre ferie fremfor lønnsøkning, sier Steinar.
Han mener regnestykket over er mer komplisert både for deg og samfunnet. Hvis du jobber kortere, kan det hende du får lavere timelønn. Og KIs bidrag er usikkert.
– Hvis inntektene fra KI-utviklingen blir skjevt fordelt, blir det også mindre rom for reallønnsvekst eller økt fritid.

En annen utfordring er at selv om lønna har økt raskere enn prisene, er det noen viktige priser som har økt raskere enn lønna.

For 80 år siden brukte en familie fire av ti kroner på mat. I dag klarer en familie seg med rundt én av ti kroner til det samme.

Men en bolig kostet bare et par årslønner. I dag må du ut med minst seks til sju årsinntekter for å kjøpe den samme boligen.

Husleia er allerede med i tidsreisen vår. Men eier du boligen din, regnes banklånet ditt som en slags frivillig sparing. Denne kjempeinvesteringen gjør at du føler deg fattigere så lenge du betaler ned på lånet.

Men samtidig bygger du deg opp en betydelig millionformue. Det er penger du kan ta ut senere om du vil. Så fordi kostnaden ved å kjøpe bolig ikke er en del av SSBs konsumprisindeks, er den heller ikke med i vår tidsreise. Husleie er derimot med.

Det er ikke nødvendigvis at du selv må veksle mellom fritid og lønn. Store endringer og eksperimenter skjer i andre europeiske land, der folk får både mer fri og mer lønn.

Publisert 14.06.2026, kl. 12.24

Read Entire Article