Rystet over Forsvaret: – Skandaløs behandling av unge

2 weeks ago 20



Kortversjonen

  • Forsvaret nektet 299 unge med tilknytning til Iran, Russland eller Kina sesjon og militærtjeneste i fjor.
  • Leder Ine Eriksen Søreide i forsvars- og utenrikskomiteen og flere kritikere krever at forsvarsministeren rydder opp.
  • Forsvaret må gå gjennom alle sakene på nytt og sikre individuell behandling, mener de.
  • Både massebrev- og annulleringspraksis har utløst sterke politiske reaksjoner og påstander om diskriminering.

Både antallet – som ikke ble oppgitt før gjentatte purringer fra VG – og at Forsvaret unnlot å orientere flerkulturelle unge om muligheten for å bli sikkerhetsvurdert på nytt og likevel få sesjon, vekker oppsikt.

– Alle har krav på individuell behandling av klareringssaken sin og å bli kontaktet av Forsvaret, sier Ine Eriksen Søreide (H), leder i utenriks- og forsvarskomiteen, til VG.

– Høyre forventer at forsvarsministeren rydder opp i dette umiddelbart, og sørger for at Forsvaret går gjennom sakene på nytt.

Dette er tredje gang på drøye to uker at forsvarskomitélederen ber forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) komme på banen.

Bilde av Ine Eriksen Søreide (H)Ine Eriksen Søreide (H)

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen

– De 299 ungdommene som fikk brev i 2023 om at de ikke fikk komme på sesjon, skal ha akkurat den samme oppfølgingen og kontakten fra Forsvaret som de 97 som fikk annulleringsbrev i 2024, sier Eriksen Søreide.

Hva betyr «personer med tilknytning»?

  • Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
  • Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
  • Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.

Annullering- og sesjonsnekt-praksis

De siste ukene har VG avdekket at unge flerkulturelle to måneder før de skulle avtjene verneplikten fikk innkallingen trukket tilbake og annullert.

Sakene utløste kraftige politiske reaksjoner.

Mandag 25. november ble det kjent at Forsvaret foretok en snuoperasjon.

  • Dermed får 97 unge som hadde fått annullert sin innkalling på grunn av ikke avgjort sikkerhetsklarering likevel muligheten til å gjennomføre førstegangstjenesten.
Bilde av Gunde Tumelionis (19)Gunde Tumelionis (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten

Bilde av Edrinn Brahimi (19)Edrinn Brahimi (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten

  • I kjølvannet av annulleringsskandalen kunne VG søndag avsløre at Forsvaret i fjor har sendt ut massebrev der de nekter unge med tilknytning til Iran, Russland og Kina sesjon og militærtjeneste.
  • Praksisen ble pålagt stanset av Forsvarsdepartementet og opphørte ifølge Forsvaret 01.01.2024.

Omfanget både overrasker og skuffer kildene VG har snakket med.

Har du tips til denne saken? Befinner du deg i lignende situasjon? Kontakt VGs journalist eller VGs tipsportal på 2200@vg.no

– Vet ikke hva som er verst

– For meg virker det som om Forsvaret mener vi ikke er verd den individuelle vurderingen vi etter regelverket har krav på, skriver Artemiz Azimi (19) på SMS til VG onsdag.

Asker-jenta har iranskfødte foreldre og dobbelt statsborgerskap, men er født og oppvokst i Norge.

Bilde av Artemiz Azimi (19)Artemiz Azimi (19)

Nektet sesjon av Forsvaret

19-åringen er blant dem som ble nektet sesjon og studerer i dag jus ved Universitetet i Bergen.

– Jeg vet ikke hva som er verst: At de har fått nær 300 ungdommer til å stille spørsmål ved sin tilhørighet og identitet eller at Forsvaret ikke klarer å være åpne mot oss og stå for sine feil.

Bilde av Lene Marie Godø (19)Lene Marie Godø (19)

Nektet sesjon av Forsvaret

Lene Marie Godø (19) fra Ålesund har norsk far og en russisk mor som vokste opp i Estland da landet var under Sovjetunionen.

Selv snakker hun ikke russisk og har siden avslaget for første gang i livet følt på utenforskap.

– Jeg har fått en identitetskrise og tenker på dette fremdeles, sa hun til VG før omfanget ble kjent.

 Skjermdump / PrivatBREVET FORSVARET MÅTTE SLUTTE Å SENDE UT: Dette er brevet Lene Marie Godø fikk fra Forsvaret i fjor. Foto: Skjermdump / Privat

Forsvarsministeren taus

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er forelagt kritikken.

Fredag 29. november fikk han tilsendt en rekke spørsmål fra VG om sesjonsnekt-praksisen via sin kommunikasjonsavdeling. Vi har også spurt ham om et intervju.

VG har deretter ringt og purret på e-post en rekke ganger. Tilbakemeldingen er at det «jobbes med å få svar».

Så lang har forsvarsministeren ikke besvart spørsmålene.

Bilde av Bjørn Arild Gram (Sp)Bjørn Arild Gram (Sp)

Forsvarsminister

Spørsmål VG har stilt forsvarsministeren

  1. Er forsvarsministeren klar over at Forsvaret i 2023 sendte ut brev til personer med tilhørighet i Iran, Kina og Russland og nektet disse både sesjon og militærtjeneste? 
  2. Ifølge Forsvaret opphørte praksisen 01.01.2024 etter pålegg fra Forsvarsdepartementet. Men kildene VG har snakket med som fikk slike brev har aldri hørt noe fra Forsvaret siden de mottok brevet. De aner ikke at praksisen var ulovlig. De har ikke fått tilbud om å komme til sesjon likevel. Hva er forsvarsministerens kommentar til dette?
  3. Forsvaret har oppgitt til VG at de ikke har gjort forsøk på å kontakte dem det gjelder – kun de som aktivt selv har henvendt seg har fått mulighet til å komme på sesjon likevel. Her er det altså unge mennesker som føler seg avskrevet av Forsvaret og ikke er kjent med at Forsvarets brev ikke har fulgt regelverket. Hva tenker forsvarsministeren om dette?
  4. Hvordan skal Forsvaret klare å ta inn 4600 flere til førstegangstjeneste enn i dag de neste årene (med start i 2025) hvis ikke ungdom med bakgrunn fra andre land har en reell mulighet til å bli sikkerhetsklarert? Hva kommer forsvarsministeren til å foreta seg?
  5. Hva er ditt budskap til personer med tilhørighet / flerkulturelle unge?

Antallet oppgis av stabssersjant og pressetalsperson Aleksander Hauge i Forsvaret.

– I 2023 fikk 299 personer et brev fra Forsvaret om at de ikke ville bli kalt inn til sesjon grunnet deres tilknytning, skriver han i en e-post.

Bilde av Aleksander HaugeAleksander Hauge

Stabssersjant og pressetalsperson i Forsvaret

Talsmann Frode Nilsen for interessegruppen Gruppen av militært tilsatte med klareringsutfordringer er rystet over nyheten.

– VGs saker blottlegger en skandaløs håndtering av unge voksne fra Forsvaret. Dette er én av flere skandaler, sier Nilsen til VG.

– Man må nå spørre seg om Forsvaret, Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener at Forsvaret skal være etnisk norsk blendahvitt i fremtiden, fortsetter han og tilføyer:

– Hvor lang etnisk norsk stamtavle må man ha for å være norsk nok?

Bilde av Frode NilsenFrode Nilsen

Talsmann for interessegruppe

– Dette skulle ikke ha skjedd

Leder Peter Frølich (H) i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget støtter kritikken fra partifelle Ine Eriksen Søreide.

– Alle unge har krav på en rettferdig, grundig og individuell behandling av Forsvaret, sier Frølich til VG.

Tirsdag 3. desember tok han opp sikkerhetsklarerings-problematikken i kontrollkomiteen ukentlige møte.

Bilde av Peter Frølich (H)Peter Frølich (H)

Leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen

– Jeg mener det vil være naturlig for kontrollkomiteen å undersøke hvordan disse feilene kunne skje. Dette skulle jo ikke ha skjedd! Det er vår oppgave å finne ut om det er gjort noen feil fra regjeringens side, sier Frølich videre.

Slik jobber kontroll- og konstitusjonskomiteen

  • Komiteen har møte hver tirsdag.
  • Der avgjør medlemmene om det skal åpnes en undersøkelsessak.
  • Hvis det er enighet om undersøkelsessak vil kontroll- og konsitusjonskomitéen rette et formelt brev til regjeringen der komiteen ber om svar på spørsmål og utlevering av informasjon.
  • En slik henvendelse har regjeringen én uke på å svare på.
  • Hvis svarene ikke regnes som tilfredsstillende, kan saken gå fra å være undersøkelsessak til kontrollsak i Stortinget.
  • Det innebærer ofte høringer.

KILDE: Peter Frølich (H), leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget.no

 PrivatI VILLREDE: Lene Marie Godø (19) på fjelltoppen Fingeren i Ørsta kommune. Etter avslaget fra Forsvaret beskriver hun en identitetskrise. Foto: Privat

Dersom saken går så langt som å komme opp i Stortinget, anslår Frølich at dette ikke vil skje før til vinteren.

Han vil ikke forskuttere hva som blir utfallet, men fastslår følgende:

– Vi vet at det har vært problemer med lang saksbehandlingstid og ulik praksis. Noen unge har fått sikkerhetsklarering, mens andre har ikke fått det i tilsvarende like saker. Det kom kritikk mot Forsvaret fra EOS-utvalget senest i 2019.

I en melding til VG fredag – etter at vi gjentatte ganger har purret på forsvarsministeren for å få ham til å svare – skriver Artemiz Azimi:

– Hei! Fikk telefon fra Forsvaret i dag om at de gir meg muligheten til å tjenestegjøre.

Se video: Forsvaret nektet Artemiz (19) sesjon

Tips oss

Har du tips til denne saken?

Send oss informasjon, bilder eller video

Tips oss

Read Entire Article