Ryker det amerikanske demokratiet?

4 weeks ago 23

Det nærmer seg det som omtales som en konstitusjonell krise i USA. Det betyr at balansen mellom de ulike maktsentrene ikke fungerer lenger. At alt kommer i spill.

Maktfordelingen mellom den lovgivende makten (Kongressen), den utøvende (presidenten) og den dømmende (domstolene) er selve kjernen i demokratiet. De tre er ment å holde hverandre i sjakk.

Mange mener den konstitusjonelle krisen er godt i gang. Mens andre advarer mot å bruke begrepet konstitusjonell krise allerede nå. Begrepet kan miste kraft før det blir alvor. Før folk flest tar inn over seg hva som kan være i ferd med å skje.

Angrepet advokatfirmaer

Forrige helg trosset Trump-administrasjonen en dommers avgjørelse og sendte ut en gruppe innvandrere fra Venezuela uten at deres saker var prøvd for retten. De sitter nå fengslet i El Salvador.

Ikke bare ga Trump blaffen i domstolens beslutning. Presidenten gikk også til angrep på den aktuelle dommeren, James Boasberg. Han truet Boasberg med riksrett, og kalte ham “En venstrevridd radikal galing”.

Justitiarius og sjef i Høyesterett, John Roberts, slo tilbake mot Trump. Det er sjelden kost. Roberts uttaler seg så godt som aldri om politiske spørsmål. Men nå handler det om domstolenes stilling. Om selve rettsstatens fremtid.

Gjennom de siste par ukene har Trump også gått til angrep på flere store advokatfirmaer. Det dreier seg om rene hevntokt. For eksempel fordi advokatfirmaene har medarbeidere som har vært involvert i noen av rettsprosessene mot Trump etter at han nektet å godta nederlaget etter presidentvalget i 2020. Eller fordi de har hatt ulike typer oppdrag for demokratene.

Ga etter for presset

Noe av det Trump har truet med, er å ta fra advokatene sikkerhetsklareringer, nekte advokatfirmaene muligheten til å ta oppdrag for myndighetene, og sørge for at klientene deres ikke får flere offentlige kontrakter.

Et av de største firmaene, Paul, Weiss, Rifkind, Wharton & Garrison LLP, ga etter for presset. Firmaet har nå inngått en avtale om å jobbe gratis med saker som er viktige for Trump-administrasjonen.

I avtalen ligger det også at mangfold og inkludering ikke skal telle med når firmaet ansetter nye folk. Advokatfirmaet har i mange år ligget i front nettopp når det gjelder mangfold og like rettigheter for alle. Sjefen for firmaet, Brad Karp, har selv vært en ivrig støttespiller for demokratene.

Eneste motmakten

Flere store advokatfirmaer er utsatt for Trumps vrede. Så langt har ikke bransjen klart å samle seg til et felles forsvar. Det er alvorlig. Ikke først og fremst for det enkelte firmaet. Men fordi Trump da kan plukke dem ned, ett for ett. Til slutt blir det tynt mellom advokatene som kan bistå dem som ønsker å bruke domstolene til å utfordre Trump når han misbruker makten sin.

For det er domstolene og rettssystemet som er den eneste reelle motmakten mot Trump akkurat nå. Kongressen er ute av spill. Republikanerne har flertall her. Så langt har de vist seg som Trumps lydige bikkjer.

Mange frykter at også domstolene vil gi etter for Trump. I sin forrige presidentperiode utnevnte Trump tre av dommerne i Høyesterett. Det innebærer at fem av de ni dommerne i Høyesterett regnes som konservative. Og i stor grad Trump-vennlige.

Amy Coney Barrett

Men det er ikke sikkert. Det finnes et lite håp her. Alle høyesterettsdommere må gjennom høringer i Kongressen før de kan bli godkjent. Jeg fulgte Trumps sist utnevnte dommer i hans forrige presidentperiode, Amy Coney Barrett, da hun møtte de folkevalgte. Hun er konservativ, dypt religiøs, og motstander av abort.

Men hun innga et solid inntrykk. Jeg fikk en følelse av at hun har integritet. At selv om det er mye jeg er grunnleggende uenig med henne, så tror jeg hun følger det hun selv mener er rett. Ikke det hun tror den mektige presidenten vil at hun skal mene.

Coney Barrett har gitt Trump medhold i mange saker som har vært viktige for ham. Men slett ikke alle. Ting kan, så langt, tyde på at hun er en jurist som følger det hun mener er lovens bokstav og mening, uavhengig av hvem som utnevnte henne.

Riksrett?

Hvis Trump på et tidspunkt nekter å føye seg etter Høyesteretts avgjørelser, har domstolene ikke noe å stille opp med. Ingen verktøy til å presse gjennom sine avgjørelser. I prinsippet skulle Justisdepartementet i så fall handlet, på den ene eller andre måten. Men Trump har full kontroll, også der.

Alternativet er å stille Trump for riksrett dersom han bryter Grunnloven og setter hele statsskikken til side. Det er Kongressen som har myndighet til å stille en president for riksrett. Men også der har Trump full kontroll.

Er USAs demokrati i krise?aJabNeicIkke ennå, men det er i fare dUsikker

Noen frykter at Høyesterett vil ta avgjørelser som ikke kommer i direkte strid med presidentens ordre, men heller forsøke å komme rundt dem. Fordi frykten for hva som kan skje dersom de tar en klar avgjørelse som krever noe av presidenten som han ikke følger opp, kan føre USA inn i en krise som ingen kan overskue konsekvensene av.

Helt nødvendig

Men en slik unnvikelse vil i neste omgang gi presidenten mer og mer makt. Historien har vist oss at demokratier kan gli over til diktaturer, langsomt og nesten umerkelig, før erkjennelsen brått kommer. Fra andre land har vi sett at det bare er et vindu av tid før autoritære ledere klarer å feste grepet på hele statsapparatet.

Så langt er det ikke kommet i USA. Heldigvis. Men det er helt nødvendig at ulike deler av rettsapparatet står opp mot Trump når han bryter grenser nå. For de har fortsatt muligheten. Enn så lenge.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article