2 hours ago
2
Ukrainske soldater ved fronten er ikke i tvil om at Russland er fast bestemt på å ta Ukraina uansett om det er nå, eller med en ny hær i framtiden.
Publisert 02.12.2025 23:19
Langs Ukrainas lange frontlinje kjemper soldatene i våte kjellere og gjørmete skyttergraver mot intensive russiske angrep.
Fire år etter fullskalainvasjonen er de slitne. Men de sier motivasjonen er sterk fordi de forsvarer sitt hjemland.
Her frykter de at en eventuell fredsavtale kun blir en pause som gir Russland muligheten for å reorganisere seg før de angriper på nytt.
– Ukrainas væpnede styrker er nå hovedbarrieren mellom ukrainernes fredelige sivile liv og vår dårlige nabo, sier soldaten «Kelt» (40) til nyhetsbyrået AP.
Han befinner seg på hemmelig sted nær grensen til Donetsk.
Sikkerhetsgarantier
Blant soldatene her er ingen tillit til at Moskva vil overholde en fredsavtale uten betydelige sikkerhetsgarantier, som for eksempel Nato-medlemskap for Ukraina.
De mener også at Kyiv må opprettholde en betydelig hærstyrke for å beskytte den nå rundt 1300 kilometer lange frontlinjen.
«Kelt» søker ly for russiske droner i en gjørmete skyttergrav. Han mener enhver fred med Russland blir kortvarig.
– Denne våpenhvilen vil være kortvarig, for å gjenoppbygge Russlands styrker. Om tre eller fem år vil de komme tilbake, sier den tidligere møbelselgeren fra Kyiv.
Lyden av drønnende artilleri runger rundt ham.
– De vil angripe igjen
Sjef for Da Vinci Wolves-bataljonen, Serhii Filimonov, deler bekymringen. Han tror en avtale vil gi Russland alt de trenger for å angripe igjen.
– Jeg tror det ville vært fint for russerne. De vil avslutte krigen, fjerne sanksjonene, forberede seg på en ny krig og angripe igjen, sier han.
– Jeg tror ikke det kan bli fred før Russland er ødelagt, eller i det minste lederskapet er byttet ut.
Filimonov blir intervjuet av AP torsdag i forrige uke. Han beskriver hvordan russiske tropper kortvarig gikk inn i den østlige byen Pokrovsk, et viktig knutepunkt for forsyninger i Donetsk-regionen, men ble presset ut.
Tirsdag hevder Kreml at russiske styrker har tatt byen etter mer enn ett års kamp. Det er ingen uavhengige kilder som bekrefter det.
Kampene rundt Pokrovsk har kostet mange liv på begge sider, men inn mot forhandlingene mellom USAs utsending Steve Witkoff og Vladimir Putin, er det til Russlands fordel å overbevise USA om at byen allerede har falt, og at veien til å ta hele Donetsk er kortere.
– Kan få store konsekvenser
Hovedlærer Tom Røseth ved Forsvarets høgskole sier man merker alvoret på ukrainerne mer nå enn for bare en måned siden.
– Jeg vil si at det storpolitiske er det som potensielt kan gi de største konsekvensene nå. Hvordan forhandlingene lander, vil føre til potensielt veldig store konsekvenser for Ukraina, og for Europa.
Han tror utfallet mest sannsynlig blir ytterligere press på Ukraina.
– Det er utsikter for at det blir mer alvorlig fremover. Dette avhenger av to faktorer: internasjonal og amerikansk støtte og egen mobilisering, sier han.
Selv om det er tungt å rekruttere nye soldater i Ukraina, klarer de å skape mye problemer for russiske styrker, og som angripende part er det Russland som mister flest soldater.
– Stor motivasjon
– Det er ingen signaler om resignasjon eller oppgitthet. Det er fortsatt innbitt motstand, men det er klart det at det er litt vanskeligere å ikke se for seg en følelse av å tape, nå som storpolitikken er som den er og frontlinjen er tøff, sier Røseth.
– Det er alvorlig at ukrainerne ikke har mer mannskap. Det må rettes på, og de trenger å få en fordel i materiell, for eksempel droner som kan veie opp for mannskapsmangelen, sier han.
Røseth presiserer at frontlinjen ikke er i ferd med å bryte sammen noe sted, men at den sakte russiske kverningen, med store tap, litt etter litt gir russerne kontroll på nye territorier.
Hovedlæreren tviler også på at russerne har tatt hele Pokrovsk i Donetsk, slik de hevder.
– Jeg tror det er riktig at ukrainsk side fortsatt har kontroll litt nord i byen, spørsmålet er hvor lenge det vil vare. Kostnadene for ukrainerne ved å holde stand der begynner å bli store.
Han forklarer at Pokrovsk ikke lenger er like strategisk viktig som før, da ukrainerne har etablert nye forsyningslinjer.
– Må snakke med fienden
Folk i Kyiv har heller ikke tillit til Russlands påstander.
– Ærlig talt tror jeg ikke på de russiske påstandene om at de har inntatt Pokrovsk. Det har ikke kommet noen bekreftelser fra den ukrainske generalstaben, sier Olha Pylyptsjuk (47) til Reuters.
Den tidligere soldaten Stanislav (33) spør seg hvordan situasjonen vil påvirke fredssamtalene som skjer i Moskva.
– Hver meter av landet vårt betyr noe for oss, og vi bør ikke la oss rive med av rapporter. Noen liker det kanskje ikke, men for å forhandle om fred må vi snakke med dem vi kjemper mot.
– Å løpe til amerikanerne og spille hviskeleken gir ingen mening. Vi må sette oss ved forhandlingsbordet hvis de ønsker å komme til enighet. Ellers må vi fortsette å kjempe, sier han.
Krever ukrainsk tilbaketrekking
Russlands president Vladimir Putin gjentok mandag at kampene ikke vil stoppe med mindre Ukraina trekker tropper tilbake fra regionene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson. Dette er de fire fylkene Moskva ulovlig annekterte i september 2022.
Russiske tropper okkuperer bare halvparten av Zaporizjzja og Kherson, og to tredjedeler av Donetsk.
Russland rykker frem raskere i 2025 enn året før, men det er ingen garanti for at Moskva vil erobre den gjenværende tredjedelen av Donetsk-regionen i løpet av neste år.
Finansieringsspørsmål
Men å opprettholde en hær av Ukrainas nåværende størrelse, like over én million, ville være nesten umulig uten fortsatt vestlig støtte.
Siden krigen startet i 2022, har Ukraina brukt nesten alle sine skatteinntekter på å mate, kle, huse og bevæpne sitt militære.
Resten av utgiftene til helsevesen, sosiale programmer, utdanning, pensjoner og energi har blitt finansiert med vestlige tilskudd og lån.
Ukrainas fremtidige evne til å opprettholde en hær avhenger av hva fredsplanen inkluderer med tanke på langsiktig finansiering, og at det ikke legges noen begrensning på hærens størrelse slik Russland krever.
English (US)