Russisk tabbe: Avslører overgrep mot egne soldater

Soldater som tvinges til å kjempe til tross for kreftdiagnoser, brukne bein og schizofreni. Offiserer som truer med å ta livet av sine underordnede, og som krever bestikkelser for å ikke sende dem på farlige oppdrag. Ferske rekrutter som presses til å verve seg til lengre perioder og løslatte krigsfanger som umiddelbart sendes tilbake til fronten. 

Dette er noen av klagene som ble sendt til Russlands ombudsmann for menneskerettigheter, Tatjana N. Moskalkova, fra april til september i fjor.

Det som kommer fram, er langt fra overraskende, mener Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.

– Det har vært en brutal krig i snart fire år, og Kreml er helt besatt av å vinne fram. Og selv om Kreml har unnlatt å mobilisere vanlige styrker og betalt relativt høye summer til kontraktsoldater, er det åpenbart at behandlingen soldatene får er brutal, og at presset de utsettes for er kompromissløst.

Avslørt av tabbe

Klagene, som i stor grad sendes fra familiemedlemmer eller andre med tilknytning til russiske soldater, er i utgangspunktet hemmeligstemplede. 

Ved en feiltakelse klarte ombudsmannens kontor å gjøre sakene offentlig tilgjengelig på en nettside der klageren normalt kun skal kunne sjekke status på egen sak. 

Det uavhengige russiske nettstedet Echo klarte å samle 6000 klager om krigen i Ukraina før feilen ble oppdaget og rettet i september.

DREPTE: En ukrainsk soldat står ved drepte russiske soldater i Donetsk i januar 2023. Dokumentene viser hvordan soldater som ikke er stridsdyktige sendes tilbake til fronten. Foto: Anatolii Stepanov / AFP / NTB

Siden har Echo delt alle klagene med New York Times, som systematisk har gått gjennom dokumentene. Avisens funn tegner et dystert bilde av situasjonen i den russiske hæren: 

I over 1500 av klagene rettes det kraftige anklager mot den russiske hæren. 

– Vi har levd i frykt i tre år, holdt tyst om alt. Urettferdigheten ødelegger meg på innsiden, skriver konen til en soldat i en av klagene. 

Arresteres på sykehus

BBC har tidligere gjennomført en analyse som viser at russiske tap har økt mer de siste ti månedene enn på noe annet tidspunkt av den nå snart fire år gamle krigen. 

I alt har BBC bekreftet at 160.000 russiske soldater har mistet livet i Ukraina, noe som er lavere enn mange andre anslag – Nato mener det i alt er snakk om 1,1 millioner drepte og skadede russere. 

Mange av de lekkede klagene tyder på at mange av de skadede tvinges tilbake på fronten, selv om de er langt fra stridsdyktige. 

Enkelte har ikke vært i stand til å gå. 

Blant de andre klagene hevdes det at alvorlig skadede soldater ikke blir dimittert, og at feltlegene har fått i ordre om å erklære alle stridsdyktige, uavhengig av helsetilstand. 

EN AV MANGE: En drept russisk soldat i Donetsk i september 2023. Gjennom en analyse har BBC bekreftet at 160.000 russiske soldater har mistet livet i Ukraina, noe som er lavere enn mange andre anslag Foto: Alex Babenko / AP / NTB

En rekke av klagene viser til situasjoner hvor soldater ble nektet helsehjelp på feltsykehusene, og dermed forlot troppen sin for å motta hjelp på sivile sykehus. Her ble de arrestert av militærpolitiet, som sendte dem tilbake til frontlinjen, ofte mens de fremdeles var skadet. 

– De er ikke dyr

I en av klagene skriver Okasan Krasnova at hennes sønn og en av hans medsoldater ble lenket til et tre i fire dager uten vann, mat eller tilgang til et toalett. 

– De er ikke dyr, skrev moren i klagen, som også inkluderte en video av hendelsen. Ifølge Karsnova ble de to soldatene straffet fordi de nektet å delta i et «selvmordsoppdrag», som innebar å ta et bilde med et russisk flagg på ukrainsk territorium. 

The Telegraph har tidligere omtalt en video, delt i sosiale medier, som viser sønnen og medsoldaten lenket fast til trær.

LENKET FAST: Skjermbilde fra videoen viser Okasan Krasnovas sønn Ilja Gorkov lenket fast til et tre.

New York Times har fått tak i Krasnovas sønn, Ilja Gorkov, som forteller at han kun ble løslatt fra treet gjennom sine forbindelser i de russiske sikkerhetsstyrkene. 

– Folk i rullestol blir sendt til fronten, uten armer og bein. Jeg har sett det med egne øyne, sier soldaten, som nå har skaffet seg advokat. 

Fratas krykker

En annen russisk soldat forteller hvor overrasket han ble under et besøk på en helsestasjon for soldater, der en rekke alvorlig syke soldater ble sendt til frontlinjen. 

– Hvordan kan du sende en person med skrumplever, som ikke har lenge igjen å leve, tilbake til fronten? Eller med en med kreft? Gi dem muligheten til å dø hjemme. Hvorfor sender du ham? sier en russisk soldat i et intervju med New York Times. 

I noen av klagene beskriver innsenderne hvordan skadede soldater blir fratatt stokker og krykker før de sendes tilbake til troppen. I andre, inkludert tilfeller fanget på video, ser man soldater på krykker hinke mot fronten. 

New York Times har kontaktet familien til de haltende soldatene, som sier begge siden har blitt meldt savnet. 

Manipuleres til å bli

Andre klager viser at det jevnlig brukes pressmidler for å få russere til å verve seg. En beskriver hvordan han ble manipulert av feltpsykologen til å signere en forlenget kontrakt med hæren. 

En annen hevder at rekrutter som nekter å undertegne slike kontrakter overføres til «stormkompani», som rutinemessig drar på farlige oppdrag med høye dødsrater. 

I 95 andre tilfeller viser klagene hvordan russiske krigsfanger har blitt løslatt av Ukraina, for så å beordres tilbake til strid mot sin vilje. I noen tilfeller sendes tidligere krigsfanger tilbake til fronten dagen etter å ha blitt løslatt. 

Utelukker ikke justeringer

– Det er et blikk inn i en forferdelig menneskelig katastrofe. Kreml tar ikke hensyn til menneskelige kostnader, sier Julie Wilhelmsen.

Hun peker på at det hun kaller et «veldig problematisk skille» i rekrutteringen av soldatene. De kommer stort sett fra perifere og marginale deler av Russland, både geografisk og sosialt sett. 

Folk som lever i byer som Moskva og St. Petersburg eller har det bedre økonomisk, blir ikke presset like hardt.

– Da får de ikke et samlet press i samfunnet mot de overgrepene som gjøres, sier Wilhelmsen.

RUSSLAND-EKSPERT: Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitiske institutt, Julie Wilhelmsen. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Likevel, er det noe som har betegnet Putins regime, så er det at man har bevart mange institusjoner som et slags ferniss av rettsstat og demokrati, sier Wilhelmsen.

Både menneskerettsombudsmannen og et menneskerettsråd tilknyttet presidenten, er en del av denne fernissen, ifølge Wilhelmsen.

– På tross av det veldig undertrykkende regime, finnes det kanaler folk prøver å bruke. Det er heller ikke helt utelukket at Kreml forsøker å justere seg så ikke kostnaden skal bli altfor stor for befolkningen og motstanden øker.

– Kreml har ikke har forsøkt nye runder mobilisering etter den delvise mobiliseringen høsten 2022, som var svært upopulær og førte til at hundretusener forlot landet.

– Har undervurdert Russland

Selv om de russiske tapene vokser mer enn tidligere, og klagene viser at syke og skadede soldater brukes på fronten, er Julie Wilhelmsen klar på at man må unngå bombastiske konklusjoner kun ut fra dette. 

Mange ulike momenter må vurderes, ikke bare soldatenes situasjon, mener hun.

– Det er en grunn til at krigen har blitt kalt en dronekrig. Russland produserer nå egne shahed-droner i stort antall. Den siste tiden har også vist et russisk overtak når det gjelder raketter, mens Ukraina mangler luftforsvar, sier hun.

– Så dette er en krig hvor man må vurdere styrke på ulike nivåer. Mange har undervurdert Russlands evne til å omstille seg, mener hun.