1 week ago
20
Krigen i Ukraina:
Fremdeles ligger flere hundre sivile i skjul i byen som kalles «Nye Bakhmut». Når barna hentes opp fra kjellerne, blir de sjokkerte over hvordan byen ser ut.
Publisert 12.11.2024 00:03
De er omringet på tre kanter, og russerne er bare tre kilometer unna. Den eneste fluktruten kalles «dødsveien».
En gang bodde det over 18.000 mennesker i Kurakhove øst i Ukraina. Nå er det mellom 700 og 1000 innbyggere igjen i den krigsherjede byen.
De fleste av dem bor i kjellere uten rennende vann, varme eller strøm, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.
Byen angripes nærmest konstant med artilleri, raketter og droner.
Kurakhove har blitt omtalt som «det nye Bakhmut», i det Russland fortsetter offensiven vestover for å ta kontroll over hele Donbas-regionen.
Slaget om Bakhmut regnes som et av de lengste og blodigste i Europa etter andre verdenskrig.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa fredag at situasjonen i Kurakhove og nabobyen Pokrovsk er «den mest utfordrende» akkurat nå.
«Hvite engler»
Sykehus, skoler, barnehager, vannrenseanlegg, postkontor og kulturhus er alle ødelagt i kampene. Røyk henger i luften mens utbombede leilighetskomplekser brenner, akkompagnert av lyden av artilleriild.
Lokale myndigheter, politi og forsvarsstyrker er fortsatt til stede i byen. Men politisjef Artem Shchus har lite håp om å forsvare Kurakhove dersom den blir helt omringet av russiske styrker.
– Jeg tror ikke det er mulig, med tanke på hvordan morderne krigføring foregår og teknologien som er tilgjengelig, sier han til AP.
Langs den eneste veien inn og ut av Kurakhove står det utbrente bilvrak. Fem sivile har blitt drept mens de forsøkte å forlate byen. De hyppige angrepene er bakgrunnen for kallenavnet «dødsveien».
En gruppe frivillige kalt «De hvite englene», bestående av politifolk og lokale innbyggere, er de eneste som klarer å bringe inn livsviktige forsyninger. De bruker et pansret kjøretøy med elektronisk krigføringsutstyr.
– Uten REB, altså jammere som blokkerer signaler, er det bare flaks som redder deg. Med slikt utstyr, har man en faktisk sjanse til å overleve turen, sier Shchus.
Hver dag risikerer de frivillige livet for å evakuere mellom seks og tolv personer fra ulike deler av byen og de omkringliggende landsbyene.
Barn skal egentlig ha blitt evakuert allerede, men foreldre gjemmer dem ofte både fra bombene og myndighetene.
Når «De hvite englene» lykkes med å få barn ut av kjellerne, blir mange sjokkerte over tilstanden til den ødelagte byen – noe som tyder på at de har gjemt seg under bakken i lang tid.
Barna blir tatt med til den nærliggende byen Kostiantynopil, før de sendes videre til registreringspunkter for flyktninger i Dnipro eller Zaporizjzja.
– Vi evakuerer mennesker hver eneste dag, uten opphold, sier Shchus.
Politisjefen er bekymret for hvordan de ekstreme forholdene teamet jobber under, vil påvirke dem på sikt.
– Jeg tror alle har tilpasset seg nå. Eller, jeg vil ikke kalle det «tilpasning». Det er mer som en usunn sinnstilstand. Jeg vet ikke hvordan det vil påvirke dem i fremtiden, sier han til AP.
Russerne rykker frem
Russiske styrker er på frammarsj og erobrer stadig nye områder øst i Ukraina. En ukrainsk general medgir at fronten i Donetsk har kollapset.
– Vi vet alle at jeg ikke avslører noen militærhemmeligheter når jeg sier at fronten vår har kollapset, konstaterte generalmajor Dmytro Martsjenko for et par uker siden.
Han gir mangel på våpen, ammunisjon og soldater skylden, men kommer også med et stikk til Ukrainas forsvarsledelse, som han anklager for å ta feilaktige strategiske beslutninger.
En rekke ukrainske landsbyer er de siste ukene erobret av russiske styrker.
Nærmere en femdel av Ukraina er nå okkupert av Russland, og ingenting tyder på at ukrainerne vil være i stand til å gjenerobre større områder med det første.
Rakner i sør
Den russiske offensiven skjøt for alvor fart med erobringen av Avdijivka i februar, og russiske styrker har siden rykket fram både i Kharkiv-området i nordøst, i Donetsk i øst og i Zaporizjzja i sør.
Opplysningene om landsbyer som faller til russiske styrker, blir sjelden bekreftet fra offisielt ukrainsk hold, men både tankesmien Institute for the study of War og ukrainske Deep State kartlegger krigens gang.
Det samme gjør russiske Meduza, som har fordømt invasjonen av Ukraina og er forbudt av Kreml.
Både Meduza og russiske militærbloggere melder nå at fronten tilsynelatende er i ferd med å rakne sør i Donbas, og at russiske styrker er i ferd med å omringe Kurakhove og forberede et angrep på byen Pokrovsk.
Bekymring
Det ukrainske forsvaret er ikke i ferd med å kollapse, men mønsteret gir grunn til bekymring, sier den franske obersten og krigshistorikeren Michel Goya til AFP.
– Følelsen er nå at dette ikke lar seg stanse, sier han.
Nærmest daglig kommer det meldinger om at russiske styrker har tatt kontroll over nye landsbyer og småbyer.
– Ingen av dem er i seg selv særlig viktige, men til sammen er dette stor suksess for den russiske hæren, sier den russiske militæranalytikeren Aleksandr Khramtsjikhin til AFP.
– Selv om den russiske framrykkingen ikke går raskt, viser det i økende grad hvordan situasjonen for ukrainerne svekkes, sier han.
Høy pris, svekket moral
Russland betaler en høy pris i form av drepte og sårede soldater, men det samme gjør Ukraina, påpeker Goya.
Ingen av landene oppgir tapstall, men vestlige analytikere anslår at minst 80.000 ukrainske soldater er drept i krigen.
Den russiske framrykkingen tærer hardt på ukrainernes moral, og det ukrainske forsvaret sliter med rekrutteringen. Titusenvis av ukrainere har desertert, og mange ukrainske menn har flyktet fra landet for å slippe å trekke i uniform.
– Håpet deres er å nedkjempe fienden, men når folk ofrer livet for ingenting, ser de ikke lenger poenget i å kjempe, sier Goya.
Ifølge den ukrainske militæranalytikeren Pavlo Narozjnij er de russiske styrkene tallmessig overlegne ved fronten, og de ukrainske soldatene der er utslitt etter måneder i skyttergravene.
Raketter og droner
Samtidig med den russiske framrykkingen på bakken i øst, fortsetter de russiske rakett- og droneangrepene mot Kyiv og andre ukrainske byer.
Selv om angrepene sjelden koster mange liv, tærer de hardt på krigstrøtte innbyggere som må løpe til tilfluktsrommene natt etter natt.
Tyske Kiel Institute la i september fram en rapport som viser at det ukrainske luftvernet bare lykkes med å skyte ned hver tredje russiske rakett, til tross for omfattende militærhjelp fra Vesten.
De lykkes bedre med å uskadeliggjøre russiske angrepsdroner, men også hver tredje av disse når sine mål.
Militærhjelp
Ukraina har ifølge Kiel Institute mottatt hjelp for langt over 2400 milliarder kroner fra USA og Europa siden invasjonen.
Hjelpen har inkludert alt fra kampfly og stridsvogner til luftvern, artilleri og store mengder ammunisjon. Dette har imidlertid ikke vært nok til å hindre Russlands framrykking.
President Volodymyr Zelenskyj benytter enhver anledning til å be om mer militærhjelp, og hans mantra er fortsatt at Ukraina skal vinne krigen og gjenerobre alle de russiskokkuperte områdene.
Med den nyvalgte president Donald Trump ved roret i USA, er det usikkerhet om hvordan USA i tiden framover vil stille seg til å hjelpe Ukraina.
Trump har i valgkampen lovet å finne en løsning på krigen i Ukraina på 24 timer, uten å utdype hvordan. Eksperter påpeker at dette ikke er mulig, uten at det vil bli på Russlands premisser.
English (US)