Russere etter St. Petersburg-angrepet: – Mer redd for FSB enn ukrainske droner

2 hours ago 1

Ukrainske droner angrep St. Petersburg denne uken, og traff blant annet en russisk marinebase og flåteskip.
Innbyggere i byen frykter å snakke fritt om krigen på grunn av antatt overvåkning fra sikkerhetstjenestene.
Mange russere klager åpent over internettproblemer uten å nevne årsaker, og føler økende apati.

Natt til onsdag, idet russerne finpusset byen for økonomikonferansen St. Petersburg International Economic Forum, fløy en ukrainsk dronesverm inn mot millionbyen.

Mens titalls droner skal ha blitt skutt ned, traff likevel ukrainerne militære mål ved en russisk marinebase vest for St. Petersburg. Angrepet skal også ha truffet storbyen, samt skip i den russiske flåten, ifølge byens ordfører.

De store svarte skyene over byen var nok et bevis på Ukrainas økte selvtillitt og slagkraft i krigen mot Russland.

Hvordan føles det å leve i byen – som lenge har vært skjermet fra de mest synlige konsekvensene av krigen?

VG har kontaktet en rekke innbyggere i St. Petersburg, for å høre om de vil dele sitt syn på krigen.

Vestlige journalisters tilgang til Russland er svært begrenset, og VG er blant mange medier som ikke får innvilget visum.

Mange vanlige russere er redde for å snakke åpent med utenlandske medier, men noen vil likevel:

Inga, en kvinne i femtiårene, sier at mange av dem som forstår hva som skjer, er bekymret nå.

Selv har hun bodd i den russiske kulturhovedstaden i hele sitt liv, og begynner å føle på en apati.

– Mange av mine venner som også er krigsmotstandere opplever den samme «sørgmodige følelsesløsheten». Jeg er litt bekymret for det. Jeg mener: vi er ikke redde, det gjør ikke vondt, vi føler ingenting.

Samtidig er russeren klar på hvor sympatien ligger:

– Vi håper jo at disse angrepene skal være effektive for å hjelpe Ukraina med å nå sine mål. Vi gjentar ofte et uttrykk: «Heller en fryktelig slutt, enn frykt uten ende.»

– Mer redd for FSB

En annen kvinne VG kontakter i St Petersburg, sier til VG at folk er svært redde for at sikkerhetstjenestene overvåker og leser meldingene deres.

– Jeg er mer redd for FSB enn ukrainske droner, skriver kvinnen, som frykter konsekvensene ved å stå frem med navn.

Frykt er også noe Inga og hennes venner kjenner på:

På offentlige steder snakker man ikke om krigen i det hele tatt, sier hun til VG.

– Hvis det finnes et tema folk diskuterer, er det om det er verdt å dra i krigen eller ikke, og spørsmål om penger og bonuser man får for å verve seg.

Selv drosjesjåførene snakker ikke om det lenger, forteller hun.

– Selvfølgelig er vi alle redde for å snakke om slike ting – både lojalister, Z-aktivister og motstandere av krigen. Alle frykter angiveri og represalier.

Ustabilt nett frustrerer

Noe russerne derimot ikke nøler med å snakke om, er de systematiske internettsviktene og forbudene mot ulike meldingstjenester.

Det som begynte som midlertidige sikkerhetstiltak mot ukrainske droneangrep våren 2025, har utviklet seg til regelmessige internettutfall over store deler av Russland. I flere regioner er mobilnettet nå så ustabilt at russere har vent seg til at nettet plutselig forsvinner, skriver Meduza.

Russiske myndigheter forsøker dessuten å presse brukere over på den statlig støttede meldingsappen Max, mens populære tjenester som Whatsapp og Telegram er blitt vaskeligere å bruke.

– Om dette klager folk åpent og aktivt overalt, men uten å nevne årsakene. For noen skyldes det «fiendenes intriger», for andre «det forbannede blodige regimet», men akkurat det snakker vi ikke høyt om.

Inflasjonen merkes også, sier Inga til VG.

– Prisene stiger, særlig på boligkostnader og medisiner. Dette diskuteres også åpent, men igjen uten at noen trekker forbindelser mellom årsak og virkning. Som om dette ikke er samfunnsskapte problemer, men naturfenomener, sukker hun.

– Jeg har inntrykk av at apatien og den generelle trettheten har blitt sterkere.