2 hours ago
1
Saken oppsummert
- Feil bruk av toalettet fører til store kostnader for kommunene som drifter avløpssystemene.
- Gjenstander som gebiss og sexleketøy er funnet i avløpssystemet i Trysil.
- Julematsesongen forverrer problemet med fett og avfall i rørene.
- Kostnadene for feil bruk av toalettet belastes til slutt forbrukerne.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Dette skal ikke kastes i do, er Kinga Adams resolutte dom over at folk bruker toalettet som en søppelbøtte.
Hun er leder for vann- og avløpsavdelingen i Trysil kommune.
I fjor måtte avdelingen bruke 72 arbeidstimer på å rense avløpspumper, og slik har det vært i flere år.
– Gebiss og sexleketøy
Ifølge henne går dette utover andre arbeidsoppgaver avdelingen heller skulle ha gjort.
– Slike ting er helt umulige å forutse. Dersom det oppstår, må vi omprioritere.
– Hva er det merkeligste dere har funnet i avløpssystemet?
– Gebiss og sexleketøy.
Disse gjenstandene er nå utstilt i avdelingens «museum» på renseanlegget.
– Vi bruker dem i forbindelse med besøk – for eksempel fra barnehager – for å lære barn hva som kan og ikke kan kastes i toalettet.
Det er spesielt våtservietter og filler som skaper problemer for vann- og avløpssystemene, men fett er også en stor fiende for driftssikkerheten.
– Dette kan tette både private og kommunale avløpsrør. Filler og større tekstiler kan sette seg fast i pumpene og skape driftsstans, sier Adam, og legger til:
– Å kaste gjenstander i do, skaper unødvendige kostnader for oss.
– Du og jeg må betale
Hun får støtte fra president Kjetil Lein i fagforeningen Nito, som organiserer ingeniører og teknologer.
Ifølge fagforeningen koster feil bruk av toalettet hundrevis av millioner årlig, skriver Østlendingen, som først omtalte saken.
– Feil bruk av toalettet er et økende problem, sier han til TV 2.
Ifølge ham opplever de daglig at fett, matavfall og søppel tetter rør.
– Det fører til store kostnader i avløpssystemene. Kostnader som du og jeg til slutt må betale for i form av høyere avgifter.
Høysesong
Det nærmer seg juletider, med mat som byr på store mengder fett. Det gir også ekstra problemer, ifølge Lein.
– Julematsesongen fører hvert år til store problemer i avløpssystemene, fordi folk skyller fett, matrester og annet avfall i toalettet.
Men også andre ting havner oftere i toalettet i julesesongen, sier Lein.
– Særlig i julen havner ribbefett, matolje, våtservietter, klær og til og med merkelige gjenstander i kloakken. Det gir tette rør, dyre rørleggerutrykninger og store kostnader for kommunene.
Dessuten skaper det et annet problem, ifølge Lein.
– Matrester som havner i avløpet, blir til rottefôr, og bidrar til flere rotter i kloakken.
Han anbefaler folk å helle fett i en melkekartong før det så kastes i restavfallet, og at alle har en søppelbøtte på badet.
Adam i Trysil kommune stemmer i:
– Vår oppfordring til folk er å følge Dovett-reglene: Bare bæsj, tiss og dopapir som skal i do. Alt annet skal i søppelet.
Tonnevis i Tromsø
Kjell Christian Røshol jobber som koordinator for vann og avløp i Tromsø kommune og er avdelingsleder for Nito Troms.
Han sier at det er vanskelig å gi et konkret tall på hvor mye dette koster samfunnet årlig. Men at det er snakk om store summer, det er han helt klar på.
– Totalt sett i Norge kan det nok være oppe i hundrevis av millioner i året, når vi tar med alle direkte og indirekte kostnadene, anslår han.
Da snakker han ikke bare om kostnadene knyttet til gjenstander og mat som kastes i toalettet, men også fett som helles ut i do og vasker.
Ved Strandveien renseanlegg, ett av fem anlegg i Tromsø, som er beregnet for å håndtere 24.000 såkalte personekvivalenter, fjerner kommunen store mengder med ting som ikke skal i toalettet.
– Her tar vi ut 20 tonn årlig med avløpssøppel.
– Dette fører til driftsutfordringer vi kunne ha vært foruten, og gjør at vi må prioritere slike oppdrag i stedet for å oppgradere systemet.
– Forbrukeren får regningen
Heller ikke kommunikasjonsleder Frode Skår i bransjeorganisasjonen Norsk Vann kan gi et anslag for årlige kostnader knyttet til avløpssøppel, men sier til TV 2 at de ser en trend.
– Vi får tilbakemeldinger fra kommunene om at problemet er tiltakende. Særlig våtservietter skaper mye problemer.
Skår forteller at da de for noen år siden gjorde en såkalt plukkundersøkelse i seks renseanlegg, for å finne ut hva som ble kastet i toalettet, var det noen ting som skilte seg ut.
Fikk du med deg denne?
– Vi fant mye våtservietter, bind, tamponger, filler og snusposer.
Han trekker frem at kostnadene knyttet til dette ikke bare gjelder selve oppryddingen for å åpne rørene igjen, men også håndteringen av søppelet som fanges opp i renseanleggene.
– Det koster penger. Til slutt er det forbrukeren som får regningen for dette i form av økte gebyrer.
– Mer sexy med nye veier
Også Røshol i Tromsø kommune og Nito mener at problemet stadig blir større.
– Problemet er blitt verre de siste 10 til 20 årene.
– Det er mer olje i matlagingen som går i vasken. Det fører til at rørene blir trangere.
I Tromsø har de sendt ut SMS-varslinger til områder hvor problemet er størst. Men selv om de ser noe forbedring i tiden etter slik SMS-er, virker det som at folk glemmer det ut når det har gått litt tid, sier han.
Han savner også at politikerne prioriterer vedlikehold av rørsystemet.
– Det er et stort etterslep på vedlikehold av ledningsnettet i Norge. Det er kanskje fordi det er et litt usynlig problem; det er nok mer sexy å drive valgkamp for nye veier enn rør i bakken, sier han.
English (US)