Rocke­sokker for Downs syndrom!

 Årets feiring av Rockesokk kommer kort tid etter Arbeiderpartiet kjempet frem utvidelse av fri abort til nesten halvgått svangerskap! Vi ble enige om å fjerne paragraf 2C, som lenge åpnet for senabort fordi barnet bare fikk påvist Downs syndrom.

Men diskriminering basert på barnets egenskaper består, siden stortingsflertallet har flyttet grensen for fri abort så drastisk. Det er paradoksalt at løsningen på den sterkt kritiserte paragraf 2C ble å fullstendig fjerne vernet for barnet så langt ut i svangerskapet.

Vi skal ikke klandre gravide

90 prosent av gravide som nå får påvist barn med Downs syndrom, velger abort. Det er det høyeste tallet FHI har registrert noen gang, og en voldsom økning bare de siste få årene.

Spør du meg, er det en utvikling som burde bekymre oss som samfunn. Det viser klart at noe svikter for at familier skal oppleve at de kan bære frem barn som er annerledes andre.

Jeg tror ikke, og vil heller ikke tro, at det er noens vonde intensjon at færre barn med Downs syndrom skal fødes. Det er hvert fall ikke kvinners feil at det har blitt en så rask økning i statistikken. Der må vi heller klandre politikken som er innført, forventningene det har skapt og praksisen helsevesenet tilsynelatende har fått operere med.

Vi må ta mødres historier på alvor

Mens vi diskuterte abortloven i fjor, fikk kanskje ikke alle med seg at mange mødre som ventet barn som hadde fått påvist en kromosomvariasjon, sto frem i aviser med historier om opplevd abortpress fra helsevesenet.

Disse mødrene fortalte at informasjonen de fikk fra helsevesenet opplevdes så ensidig for abort. De fortalte at det var få i helsevesenet som gratulerte dem, at de måtte overbevise helsevesenet om at barna deres var ønsket, uansett om de hadde Downs syndrom eller ei. Noen mødre opplevde at de måtte forsvare at de ville beholde barnet de ventet.

Jeg gremmes. Slik skal det ikke være. Hvordan kan Arbeiderpartiet, som har styrt helsedepartementet de siste fire årene, tillate en slik praksis?

Arbeiderpartiet prioriterer unødvendig fostertesting

I 2020 og 2024 ledet Arbeiderpartiet an for økt systematisering av fostertesting til alle gravide, først og fremst gjennom innføring av NIPT-testen. Siden da har flere gravide fått påvist barn med kromosonvariasjoner, og flere valgt abort – en helt forventet konsekvens av liberaliseringen.

Høringssvarene advarte tydelig mot akkurat denne utviklingen. Det ble pekt på at liberaliseringen ville skape en feilaktig opplevelse av at NIPT er en del av svangerskapsomsorgen.

Andre pekte på at flere gravide ville føle et tydeligere press på at det ville være viktig og riktig å ta testen. Men heller ikke det stemmer, for NIPT har ingen helsegevinst for gravide. Det er kun flere og flere egenskaper ved barnet som avdekkes. Når NIPT tas på enda flere og yngre gravide, kan det faktisk gi økt antall falske positive svar, som i ytterste konsekvens kan øke aborttallene ytterligere. Det er en utvikling jeg velger å tro ingen ønsker.

Jeg synes det er bekymringsfullt at knappe helseressurser prioriteres på økt fostertesting, samtidig som mødre forteller at informasjonen som gis i forbindelse med, og i etterkant av, slike undersøkelser er så unyansert og ensidig for abort.

Bioteknologiloven skal evalueres

Jeg er så glad for å være engasjert i KrF. Å stå opp for menneskeverdet er så viktig. Vi trengs mer enn noen gang, for som samfunn er vi i ferd med å trå ordentlig feil, mot et samfunn med stadig mindre rom for annerledeshet.

Mer bruk av NIPT til alle gravide, i kombinasjon med en sterkt utvidet grense for fri abort, kan føre til at flere gravide blir stående alene med forventning eller direkte press om at abort er et forventet valg hvis barnet skulle ha Downs syndrom.

Denne våren kommer evalueringen av bioteknologiloven. Her bør vi anta innføringen av mer fostertesting holdes ansvarlig for økt abortpress i helsevesenet og utviklingen i abortstatistikken. KrF mener også det burde belyses at knappe helseressurser over tid har blitt brukt på fostertester uten helsegevinst for gravide.

Så i dag rocker jeg sokker av ulike farger og mønstre, for at samfunnet skal ha plass til absolutt alle.