13 hours ago
5
Dersom konflikten mellom atommaktene India og Pakistan får verst tenkelig utfall, er det noe som kan ramme Norge. – Sannsynligheten er liten, men den er der, sier forsker.
Publisert 07.05.2025 11:59 Sist oppdatert nå
Verden holder pusten etter det indiske rakettangrepet mot Pakistan natt til onsdag. Minst 26 personer er drept, ifølge det pakistanske militæret, som også hevder at de har skutt ned flere indiske kampfly.
India har på sin side anklaget Pakistan for å stå bak et terrorangrep i Kashmir-regionen i slutten av april, der 26 turister ble drept.
Nå frykter mange at den langvarige konflikten mellom de to landene skal eskalere enda mer. Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har bedt dem om å deeskalere situasjonen.
Noe av det som gjør konflikten spesiell, er at begge partene sitter på et betydelig arsenal med atomvåpen.
– Det er en risiko for atomkrig. Sannsynligheten er liten, men den er der, og det er noe man må ta på alvor, sier Kjølv Egeland, atomvåpenekspert og seniorforsker i Norsar, til TV 2.
– Terrorbalanse
I dag er Pakistan og India i besittelse av henholdsvis 170 og 164 kjernefysiske stridshoder, ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute.
– Dette er i veldig stor grad moderne våpen. Begge landene har brukt betydelige ressurser til å utvikle disse arsenalene de siste årene. Både missiler, altså leveringsmetoden, og selve stridshodene, sier Kjølv Egeland.
Formålet med atomvåpnene har i fremste grad vært å avskrekke motparten, litt på samme måte som med USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen, forklarer han.
– Det har nok vært en form for terrorbalanse. Lederskapet i både Pakistan og India skjønner at en atomkrig vil være helt katastrofal, sier Egeland.
Om det har fungert, er forskeren imidlertid usikker på. Det kan også ha bidratt til å øke fiendskapet mellom de to landene, mener han.
– Det er enkelte som mener at en slik terrorbalanse gjør at motstanderne føler seg tryggere på at det ikke blir full krig, og at de dermed blir lettere å gjennomføre alt opp til den terskelen – som for eksempel at Pakistan lar disse militsene holde på, sier Egeland.
– Akkurat det perspektivet har blitt styrket i løpet av de siste dagene, legger han til.
Tror atomkrig er langt unna
Professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, mener også at konflikten er alvorlig, gitt at begge landene i verste fall kan være villige til å bruke atomvåpen.
– Men på den annen side, denne konflikten er veldig begrenset. Så sannsynligheten for at den skal eskalere og undergrave statens eksistens slik at en kan rettferdiggjøre bruk av atomvåpen er også ekstremt liten.
Han påpeker at disse landene har vært i jevne og ujevne mellomrom i konflikt med hverandre i dette omstridte Kashmir-området.
– Erfaringen fra tidligere konflikter er at de har vært langt unna noen atomkrig, og sannsynligheten for at det også vil skje denne gangen er etter min oppfatning nokså stor, sier Heier.
Heier mener at så lenge begge parter har en gjensidig evne til å kunne gjengjelde hverandres angrep, så virker det disiplinerende på bruken av atomvåpen.
– Dessuten så er det er sterkt tabu internasjonalt mot bruk av atomvåpen, fordi det er ingen stater som etter 2. verdenskrig har brukt disse våpnene.
Heier tror at det er en rekke forhold som tilsier at konflikten mest sannsynlig vil være på et nokså lavt konvensjonelt nivå, men at det alltid er en liten fare for ukontrollert eskalering når to stater er i konflikt med hverandre.
– Den kan godt bli langvarig, men jeg tror ikke det vil involvere en kjernefysisk storkrig mellom disse to atommaktene.
Fakta om Kashmir-konflikten:
- India og Pakistan har siden de ble selvstendige i 1947, vært i konflikt om regionen Kashmir. Striden utløste kriger i 1947, 1965 og 1999.
- India kontrollerer mesteparten av det omstridte området. Både i den indiske og den pakistanske delen har et stort flertall av innbyggerne historisk sett vært muslimer. Til sammen bor det drøyt 18 millioner mennesker i regionen.
- Siden 1989 har det pågått et opprør i den indiskstyrte delen av Kashmir som har kostet mer enn 47.000 mennesker livet. India har anklaget Pakistan for å støtte opprøret og drive egne leirer der opprørerne trenes opp.
- India og Pakistan ble i 2003 enige om en våpenhvile, men fredsprosessen har stått i stampe, særlig etter terrorangrepet i Mumbai i 2008, som pakistanske ekstremister har fått skylden for.
- I august 2019 opphevet den indiske regjeringen Kashmirs selvstyre og nedgraderte regionen fra delstat til to føderale territorier.
- De to atommaktene står mot hverandre på hver sin side av en militært kontrollert delelinje – den såkalte Line of Control (LOC).
- Kina har også territoriale krav i Kashmir. De kontrollerer det stort sett ubebodde området Aksai Chin. Grensen mellom India og Kina i området omtales gjerne som Line of Actual Control (LAC).
- I 2020 var det sammenstøt mellom kinesiske og indiske styrker i Galwan-dalen i Ladakh i Kashmir, og rundt 20 indiske soldater skal ha blitt drept.
- En FN-resolusjon fra 1948 fastslår at det skal holdes en folkeavstemning om Kashmirs framtid, men det har ennå ikke skjedd.
- Under kolonitiden var Kashmir et delvis selvstyrt fyrstedømme under britisk overhøyhet, Jammu og Kashmir.
Kilder: NTB, Wikipedia, South Asia Terrorism Portal (SATP)
Dette vil skje med Norge
Kjølv Egeland i Norsar mener at den pågående oppblussingen av konflikten trolig vil følge samme mønster som tidligere.
Nemlig at begge partene erklærer seier etter et par dager, og at verden rusler videre som før.
– Når man snakker om risiko, så snakker man ofte om sannsynlighet ganger konsekvenser. I dette tilfellet er sannsynligheten for atomkrig lav, men siden konsekvensene er så store, så er likevel risikoen betydelig, sier han.
Dersom det verst tenkelige skulle skje, og begge landene fyrer av alt de har av atomvåpen, er det hovedsakelig det asiatiske subkontinentet som vil rammes av radioaktivt nedfall, ifølge Norsar-forskeren.
– Du kan få nedfall i Norge også, men det vil være mye mindre dramatisk. Den største konsekvensen i Norge vil være at atomvåpnene sannsynligvis vil ha en sterk klimaeffekt globalt, sier Egeland.
En atomkrig vil nemlig skape store mengder sot og avfall i atmosfæren. Det kan igjen føre til at temperaturen på Jorden kjøles ned, som vil true matsikkerheten rundt om i verden, forklarer han.
– Et scenario med full atomkrig vil også kunne ha kjempestore økonomiske og handelsmessige konsekvenser, i tillegg til de fleste andre områder, legger forskeren til.
– Sterk egeninteresse
At India og Pakistan skulle ha noen grunn til å ramme Norge direkte med atomvåpen anser Tormod Heier som nesten helt utenkelig:
– Både India og Pakistan har en sterk egeninteresse av å ikke ende opp i et kjernefysisk ragnarok, som også rent sånn omdømmemessig vil svekke deres legitimitet og omdømme i verden.
– Det vil også ha store økonomiske og politiske konsekvenser for stabiliteten innad i deres egne land. Fordi de vil da bli utsatt for store sanksjoner fra verdenssamfunnet, legger han til.
Professoren tror at det først og fremst er tekniske feil eller misforståelser som eventuelt kan føre til at konflikten eskalerer.
– Den store utfordringen er at det oppstår feiltolkninger og misforståelser eller tekniske uhell mellom disse to atomvåpenstatene, som gjør at de opplever selv å være utsatt for et eksistensielt angrep fra motparten, og at det kan virke drivende på et ønske om å angripe først for å komme motparten i forkjøpet, sier Heier.
– En ekstra dimensjon
Utenriksminister Barth Eide understreker overfor NTB at han ikke tror at at verden står over en atomkrig.
– Men det er alltid en ekstra dimensjon over konflikter som involverer to atommakter direkte, derfor understreker jeg poenget av betydningen av det særlige ansvaret som ligger på begge lands side for å unngå unødvendig eskalering, sier han til NTB.
Utenriksdepartementet har sendt ut en melding til nordmenn som har registrert at de befinner seg i India eller Pakistan, der de ber om å være ekstra årvåkne.
– Så langt har vi ikke grunn til å tro at norske borgere skal ha blitt direkte rammet av den siste eskaleringen, skriver pressevakt Mathias Rongved i Utenriksdepartementet til VG.
English (US)