Risikerer dødsstraff for å vise håret

Iranske myndigheter har vedtatt en omfattende lov om «kyskhetskultur og hijab» som slår hardt ned på kvinner som bryter regelverket.

Iranske kvinner risikerer nå dødsstraff, piskeslag eller opptil ti års fengsel for å fremme feil bruk av hijab eller protestere mot reglene.

– Det finnes nærmest ingen grenser for regimets brutalitet, sier generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty Norge.

Ifølge Irans parlamentspresident Mohammad Ghalibaf vil loven tre i kraft fredag.

Hijab-loven ble vedtatt av nasjonalforsamlingen i fjor høst og godkjent av Vokterrådet tidligere i år.

– Dette er først og fremst et uttrykk for frykt og en illustrasjon på hvor langt myndighetene er villige til å gå når det gjelder maktmisbruk, sier Egenæs til NRK.

Påbudt med hodeplagg

Det har vært påbudt å bruke hijab på offentlige steder i Iran siden revolusjonen i 1979.

Likevel reagerer flere på de strenge straffene som nå kommer ved eventuelle brudd på reglene.

Egenæs frykter at den nye loven vil medføre brutale arrestasjoner, piskestraffer og lange fengselsstraffer for kvinner i landet.

– Loven legger opp til at vi i verste fall får se kvinner som dømmes til døden fordi de har handlet i strid med påklednings- og sømmelighetslover, sier Egenæs.

Dette kan for eksempel gjelde folk som protesterer fredelig, eller kvinner som sender bilder av seg selv uten hijab til mottakere utenfor Iran.

Loven gir også privatpersoner rett til å tvinge kvinner til å overholde reglene.

Kvinne, liv, frihet

Høsten 2022 døde 22 år gamle Mahsa Amini i moralpolitiets varetekt, etter å ha blitt arrestert for å ha brukt hijab på feil måte.

Etterdønningene av drapet på Amini resulterte i de største protestene siden Den islamske republikken Iran ble etablert i 1979.

Demonstrantene krevde revolusjon og at Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei måtte gå.

Amnesty mener de nye lovene er en reaksjon på disse protestene.

– «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen oppfattes nå som så farlig for myndighetene at de gjør alt de kan for å kvele den, sier Amnesty-sjefen.

Han mener iranske myndigheter er redde for kvinnene i landet.

– De er redde for den kraften de så etter drapet på Amini. Kvinner og ungdom var uredde i sin kamp mot myndighetene. En kamp de var dømt til å tape. Men den kampen finnes i befolkningen og den kan blusse opp igjen, mener han.

Opp mot 600 mennesker ble drept i demonstrasjonene og over 20.000 arrestert, ifølge menneskerettsgrupper.

I tillegg ble flere dømt til døden.

Mangeårig undertrykkelse

I fjor ble det innført videoovervåkning på offentlige steder i Iran for å identifisere og straffe kvinner som ikke bruker hijab på riktig måte.

I november ble det klart at iranske myndigheter planlegger å åpne en såkalt behandlingsklinikk for kvinner som trosser hijab-lovene.

Klinikken vil tilby «vitenskapelig og psykologisk behandling» til kvinner som nekter å ta i bruk hodeplagget.

Nyheten om behandlingsklinikkene kom like etter at studenten Ahou Daryaei tok av seg til undertøyet ved Azad-universitetet i Teheran for å protestere mot de strenge lovene.

En talsperson for universitetet gikk senere ut og sa at Daryaei hadde en psykisk lidelse.

Mange mener Iran nå bruker psykisk helse som et påskudd for å undertrykke og sperre inne kvinner.