Risikerer å frata elever på Møvig skole noe svært verdifullt

1 week ago 26



Det er enkelt å få sympati med elevene på Møvig ungdomsskole som ønsker å ha fellesskap med hverandre i langfri, noe de har sin grunnleggende rett til – også juridisk.

I Laget (NKSS) opplever vi at ungdommene som engasjerer seg gjør det nettopp fordi de ønsker å motarbeide utenforskap. Drivkraften er å skape et trygt og godt sosialt fellesskap for alle som skulle være interessert, både om du er der for leken eller andakten, skriver innsenderen. Foto: Tormod Flem Vegge

Denne gruppen møter motstand fra skolens ledelse, en motstand som startet allerede i 2019. Om skolen hadde ønsket å legge til rette for slik elevorganisert aktivitet i skoletiden, ville dette vært godt innenfor skoleledelsens makt, uten å måtte rådføre seg med andre. Det er slik den klare majoriteten av landets oppimot 200 skolelag er blitt til på. Det at skolen har avgjort å rådføre seg med rådsorganene sine før en avgjørelse faller, kan utenfra oppleves som et ytterligere ledd i en forsinkelsesprosess som startet allerede for fem år siden. Men når dette er prosessen skoleledelsen vil gjennomføre, ønsker jeg å peke på noe av det svært verdifulle som ledelsen på Møvig skole risikerer å frata elevene sine dersom de begrenser deres frihet til å møtes.

Kristent skolelag kan få nei til å samles i skoletiden

Elevorganiserte aktiviteter har for mange vært en svært verdifull del av dannelsen og veien til å bli mer selvstendig. Mange kan vitne om at i speideren, på fotball-laget, i Røde Kors eller på skolelaget har de fått sine aller første lederansvar. Man har ansvar for en (noe beskjeden) økonomi, inviterer til styremøter, skriver møtereferater, organiserer lek og lager program. Dette er formative, og enormt verdifulle erfaringer for et ungt menneske. Derfor er, på generell basis, elevorganisert aktivitet et høyt ønske hos både skoler og foreldre. Det er noe svært kontraproduktivt ved å, på den ene siden oppmuntre til de elevstyrte initiativene, og på den annen side begrense deres muligheter for å samles. Ved å nekte elevene å møtes på skolens område i skoletiden, beveger ikke bare skolens ledelse seg ut i et usikkert juridisk farvann, men de risikerer også å frata unge mennesker svært formative erfaringer.

Når dette er prosessen skoleledelsen vil gjennomføre, ønsker jeg å peke på noe av det svært verdifulle som ledelsen på Møvig skole risikerer å frata elevene sine dersom de begrenser deres frihet til å møtes.

Dette er en stor styrke ved vårt samfunn; at ulike mennesker med ulike verdier, levesett, tro og politiske oppfatninger kan leve fredelig side om side. Gitt den politiske utviklingen i flere land, både i og utenfor Europa, er dette noe vi ikke kan ta for gitt, men noe vi burde feire og verne. Dette mangfoldet av tro og levesett finner man også blant unge mennesker. Skolen er ikke den eneste dannelsesagenten i unge menneskers liv, samtidig er det ingen tvil om at på skolen lærer man mer enn matematikk og historie. Det å bli en god samfunnsborger og medmenneske er definitive mål i skoleverket. Derfor vil det være et steg i feil retning å respondere på mangfoldet ved å viske ut forskjellene blant elever i den offentlige skolen. Her har skolen en unik mulighet til å heller legge til rette for at mennesker er, og skal få lov til å være ulike, for så å vise hvordan man kan møte hverandre med respekt.

Frykten for at skolelaget ikke skal være inkluderende er et av argumentene skolens ledelse bruker for å gå noen ekstra runder før denne avgjørelsen skal bli tatt. Naturligvis ønsker man et inkluderende sosialt fellesskap på skolen – vi vet alle hvilke negative konsekvenser sosial ekskludering og utenforskap kan føre til. Samtidig tillater jeg meg å spørre om det er den kristne gruppen på skolen det burde stilles spørsmål ved, hvorvidt man er inkluderende eller ikke?

I Laget (NKSS) opplever vi at ungdommene som engasjerer seg gjør det nettopp fordi de ønsker å motarbeide utenforskap. Drivkraften er å skape et trygt og godt sosialt fellesskap for alle som skulle være interessert, både om du er der for leken eller andakten. Vi ønsker heller ikke særbehandling, men at elevinitiert aktivitet, uavhengig av livssyn eller politiske oppfatninger, skal oppmuntres til og legges til rette for. Naturligvis stiller vi oss bak den grunnleggende rettigheten til å samles, også for unge muslimer, human-etikere, jøder med flere. Dette gjelder også engasjement knyttet til politiske organisasjoner eller ideologier, som Amnesty, Røde Kors eller AUF – så lenge det man samles om er et fredelig formål.

Det er ingen som bestrider viktigheten av et inkluderende fellesskap for en skole. Slike elevorganiserte tiltak bidrar til en tilhørighetsfølelse for unge mennesker og motvirker sosialt utenforskap. Jeg håper skoleledelsen går frem som et godt forbilde når det gjelder inkludering, og ønsker skolelaget velkommen på Møvig Skole.

Read Entire Article