Riksadvokaten: Hemmelig materiale på avveie

Statsadvokat Tone Aase hos Riksadvokaten. Foto: Sturlason AS Polyfoto

Riksadvokaten ser alvorlig på at forsvarsadvokater ikke har levert tilbake sensitivt materiale som kommer fra skjulte etterforskningsmetoder.

• 

• Erlend Ofte Arntsen

Onsdag 2. april kl. 21:56

Seks såkalte forsvarerkopier med materiale fra skjult etterforskning forsvant i 2024, ifølge tall fra RiksadvokatenRiksadvokaten er den øverste lederen for påtalemyndigheten i Norge og har ansvar for å føre tilsyn med straffesaker..

Når politiet tar i bruk skjulte metoderSkjult etterforskning refererer til metoder som politiet bruker for å samle inn informasjon uten at de mistenkte er klar over det, som for eksempel avlytting. under etterforskning, kan det dreie seg om innsamling av sensitiv informasjon fra kommunikasjonskontrollKommunikasjonskontroll innebærer overvåking av telefonsamtaler, e-poster eller annen kommunikasjon som en del av en etterforskning., romavlyttingRomavlytting er en metode der politiet lytter til samtaler i et rom uten at de tilstedeværende er klar over det. og dataavlesing Dataavlesing er en teknikk der politiet får tilgang til data fra elektroniske enheter som datamaskiner eller mobiltelefoner..

– Riksadvokaten ser alvorlig på dette, sier statsadvokat Tone Aase ved Riksadvokaten.

Problemet med forsvarerkopier som kommer på avveie, har vært kjent i flere år.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontrollDette er et organ som fører tilsyn med politiets bruk av kommunikasjonskontroll for å sikre at det skjer i henhold til loven. har gjentatte ganger påpekt problemet overfor Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten.

Skjerpet rutinene

Fra 1. januar 2024 innførte Riksadvokaten en ny rapporteringsplikt for å få bedre kontroll med situasjonen.

Politidistriktene og særorgan som Økokrim og Kripos må nå rapportere om tapte forsvarerkopier hvert kvartal.

Statsadvokat Tone Aase i en sak der hun var aktorat sammen med statsadvokat Marit Formo. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Arbeidet på feltet er intensivert og mer formalisert ved riksadvokatens brev fra i høst, så vi forventer at tallene vil bedre seg fremover, sier Aase.

I flere av tilfellene hevder forsvarerne at kopiene allerede er destruert eller innlevert til politiet, uten at dette er blitt registrert.

Men i en del tilfeller vet man ikke sikkert hva som har skjedd med forsvarerkopien etter at den ble levert ut til advokaten, opplyser Riksadvokaten.

Kan miste oppdrag

I et skriv til landets politidistrikter har Riksadvokaten nå klargjort hvilke tiltak som kan iverksettes mot advokater som gjentatte ganger ikke leverer tilbake sensitivt materiale.

Politidistriktene kan rapportere forsvarerne til Disiplinærnemnden for advokater under henvisning til at vedkommende opptrer i strid med god advokatskikk.

– Riksadvokaten er ikke kjent med at det nå vurderes å melde konkrete advokater til Disiplinærnemda, men ved gjentatte eller alvorlige brudd bør politidistriktet vurdere dette, forklarer Aase.

I ytterste konsekvens kan påtalemyndigheten motsette seg at advokater som gjentatte ganger bryter reglene, blir oppnevnt som forsvarere i fremtidige saker. Alternativt kan de kreve at materialet kun gjennomgås på politistasjonen.

Riksadvokaten understreker likevel at materialet er kryptert og passordbeskyttet.

– Informasjonen er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for uvedkommende, selv om forsvarerkopien ikke er registrert tilbakelevert til politiet, forteller Aase.

Av hensyn til den strenge taushetsplikten på feltet, vil ikke Riksadvokaten dele detaljer om hvilke typer saker eller hvilke politidistrikter de tapte forsvarerkopiene stammer fra.

– Men Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll vil motta oversikt fra riksadvokaten om dette, opplyser Aase.