Rev reirplasser – nå kan måkene innta hus i bygda

Bygda Kiberg i Vardø kommune fikk en ekstra turistattraksjon i 2023:

Alle fire vegger på det gamle ishuset ble dekket med åpne kasser der de små måkefuglene kunne hekke.

Nå er de revet ned igjen, fordi bygget skal renoveres og brukes av lokale fiskere.

– Det er veldig trist, spesielt rett før hekkesesongen starter, sier Sarah Fossheim. Hun bor i kommunen og driver jevnlig telling av fuglebestandene.

– I fjor var de første krykkjene på plass i hotellet i slutten av februar. Det er to uker fra nå, så det gir veldig lite tid for å finne et alternativ, sier Fossheim.

– Så snart krykkjene kommer tilbake, så er det stor fare for at de skal bygge reir og hekke på nabotak, og så øker det konflikter mellom folk og fugl.

– Positive reaksjoner

Mens fuglevenner fortviler, sier den nye eieren av ishuset at han har fått mange positive reaksjoner.

Folk i bygda er glad for at det skal brukes til næringsvirksomhet igjen, ifølge Jonas Ervik Johnsen.

– De fleste ser det som positivt at bygningsmassen blir renovert og tatt i bruk til det den opprinnelig var tiltenkt. Bygget skal komme fiskerne her til gode, med både lager og verksted, og kanskje mer i framtida. Det får vi se.

– Hva slags holdning tror du folk i bygda har hatt til krykkjekolonien her?

– Det tror jeg har vært veldig opp og ned. Noen har satt stor pris på at de har vært her. Andre har vel satt mindre pris på det, sier Johnsen.

Forsvinner ikke fra bygda

Seniorforsker hos Norsk institutt for naturforskning, Tone Kristin Reiertsen, sier at krykkja står i fare for å bli utryddet innen noen få tiår.

At krykkjene ikke har en hekkeplass som venter på dem i Kiberg, kan få konsekvenser for bestanden.

– Energien som de burde brukt på å bygge opp fettreserver for å få frem unger, må de bruke på å finne nye hekkeplasser. Sannsynligheten for at de skal klare å få unger i år, blir betydelig lavere.

Selv om krykkjene ikke lenger har et krykkjehotell, vil de ikke forsvinne fra bygda.

– De vil spre seg på nabobygninger og prøve så godt de kan å etablere seg på nytt.

Hun mener situasjonen er et godt eksempel på hvor sårbart det blir når ansvaret for krykkjehotell blir lagt i private hender.

– Det er veldig viktig å få dette inn i et planarbeid hos kommunene, hvor man legger strategier for å identifisere toleransesoner og samarbeider med lokalbefolkningen for å finne områder hvor man får til sameksistens, sier Reiertsen.

– Burde ventet

Sarah Fossheim mener det burde vært mulig å planlegge for en bedre løsning.

– Jeg syns det hadde vært bedre med mer dialog mellom eieren, fugleforskere og kommunen, og om han hadde ventet til etter hekkesesongen, slik at vi hadde mer tid til å sette opp noe.

Johnsen på sin side sier at alle de nevnte aktørene ble varslet i høst, og at de har hatt god tid til å finne et alternativ.

Det ville ikke vært mulig verken å renovere huset eller å ta det i bruk med krykkjene på veggen, sier han.

– Jeg har sjekket at det jeg har gjort, er innenfor loven. Jeg tror krykkja har nok plasser å hekke, sier Johnsen.

Det siste er ikke Fossheim enig i. Hun mener krykkjehotellet var viktig.

– I fjor var det over 400 reir som var i bruk. Ikke alle var vellykkede, men uansett: Det er 400 reir som kan ha opptil tre unger hver sesong. Det er et veldig stort «fuglefjell». Og nå er det et veldig stort antall fugler som ikke har noe annet alternativ.

Sarah Fossheim mener det haster å gi krykkjene et alternativt sted å bygge reir.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Kommunen: Trist, men lovlig

Kommunalsjef Alonza Garbett i Vardø synes det er trist at krykkjene har mistet hekkeplassene.

Men kommunen ser ikke noe lovbrudd, understreker han.

– Her har det blitt revet midt på vinteren, og krykkjene har ikke kommet tilbake ennå. Og det er ikke et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven.

Også Garbett frykter konflikter hvis husløse krykkjer velger bolighus å hekke på.

– De vil oppsøke byggene i nærområdet til det opprinnelige hotellet. Det blir mer press på nabobyggene utenfor Kiberg havn, sier Garbett.

Når reirene først er i ferd med å bygges, er det forbudt å fjerne dem. Det går frem av naturmangfoldloven.

• Hammerfest kommune er tidligere straffet for å fjerne reir ulovlig.

Vardø kommune har ifølge ordfører Tor-Erik Labahå satt av 200.000 kroner til tiltak for krykkjene.

– Vi ser at det er ønskelig å ha et krykkjehotell og få fuglene bort fra bygg og anlegg. Så vi skal bidra til å finne en god plassering, sier Garbett.