Det lever fortsatt en romantisk forestilling om at idretten og frivilligheten «greier seg selv». At trenere, lagledere og andre ressurspersoner alltid står klare, og at idretten går av seg selv – slik den alltid har gjort. Slik er det ikke lenger.
I dag forventes det at idretten skal løse stadig flere samfunnsoppgaver: fysisk aktivitet, folkehelse, inkludering, trygghet og sosialt fellesskap for barn og unge. Det er viktige oppgaver – men de kommer med en prislapp i form av økte krav og større ansvar.
For oss som driver idrettsklubb, betyr det blant annet:
Et økende press på profesjonalisering, samtidig som bredden og «alle skal med»-kulturen skal styrkes.
Særforbund som lanserer mange gode konsepter og prosjekter, men ofte uten klare rammer eller ressurser.
Et stadig mer komplekst ansvar for å forstå, tolke og etterleve regler og retningslinjer – særlig i barneidretten, hvor kravene kan være diffuse og hyppig endres.
Resultatet er en klubbhverdag der vi står i spagat: Vi skal ivareta alle, men oppgaven blir stadig mer krevende.
Dette er ikke unikt for idretten. Hele samfunnet preges av flere forventninger, flere krav og flere sterke meninger om hva som er «riktig». Idretten er intet unntak.
Likevel er grunnlaget vårt sterkt. Vår klubb, med over 1700 medlemmer, tilrettelegger for mer enn 600 frivillige og 158 lag. Vi arrangerer tusenvis av treninger, turneringer, cuper og aktiviteter hvert eneste år. Og vi lykkes med mye – nettopp fordi frivilligheten fortsatt er en bærebjelke.
Startet nytt barnelag med betalt trener: – Har lyst til å gi et bedre tilbud til min sønn
Hvert år legger våre frivillige ned rundt 84.000 timer. Verdien av dette arbeidet tilsvarer 25–36 millioner kroner. Det sier alt om hvor viktig idretten er – ikke bare for medlemmene, men for hele lokalsamfunnet.
Men dette kan vi ikke ta for gitt.
Hvis klubber som våre fortsatt skal gi barn og unge trygge rammer, mestring, idrettsglede og et sted å høre til, trenger vi tydeligere rammer, bedre støtte og større tillit. Det vi ikke trenger, er flere krav som lander i fanget vårt uten ressurser eller retning.
Vi er kanskje «bare» en idrettsklubb. Men for svært mange barn og unge i Kristiansandsområdet er vi et av de viktigste stedene i livet.
Det ansvaret tar vi på alvor. Nå trenger vi at flere ser hvor mye som faktisk står på spill.












English (US)