Renten i Putins Russland: 21 prosent

6 hours ago 3

Kortversjonen

Den russiske styringsrenten er på 21 prosent, den høyeste siden 2003.
Den høye renten møter kritikk fra næringslivet for å hemme investeringer.
Inflasjonen i Russland ligger på 8,6 prosent årlig.
Mange russere er positive til egen økonomi til tross for høy rente og inflasjon.

– Overopphetingen i russisk økonomi begynner å bli kritisk, mener Aage Borchgrevink, forfatter bak boken «Krigsherren i Kreml» og ansatt i Helsingforskomitteen.

21 prosent er den høyeste styringsrenten i Russland siden 2003.

Samtidig: Den russiske finansministeren sa nylig at 32 prosent av statsbudsjettet vil gå til det militære i 2025.

Cecilie Sendstad, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, sier at lavere inflasjon er avgjørende for at den russiske sentralbanken skal kunne senke renten.

Men:

– For at inflasjonen skal reduseres, må tilbudet av varer/tjenester opp, og etterspørselen etter disse ned. Dette er vanskelig når tilgangen på arbeidskraft er uttømt.

Sendstad sier at det er noe tilløp til uenighet om rentenivået og et press om at sentralbanken skal sette ned styringsrenten.

– Det har ikke fremkommet tydelig hvem som står bak kritikken av høy styringsrente, men det virker som det er særlig er næringslivet som kommer med motargumentene.

Cecilie Sendstad trekker fram to motargumenter:

Renten har ikke bidratt til å dempe inflasjonen, ergo bør man slutte å ha så høy rente.
Den høye renten gjør at bedrifter ikke har råd til å investere i utstyr som ville hevet produksjonskapasiteten, og derfor blir det for høy etterspørsel i forhold til tilbudet.

– Sentralbanksjefens motargumenter er at jo, det investeres fortsatt mye, og jo, renten bidrar, for uten høy styringsrente ville inflasjonen vært enda høyere.

Inflasjonen lå i september på 8,6 prosent årlig, mer enn dobbelt så mye som myndighetenes mål på 4,0 prosent.

– Vi har tidligere funnet at prisveksten på mange varer har vært mye høyere enn inflasjonen som den russiske sentralbanken har rapportert om. Årsaken til avvikene mellom prisvekst på varer og konsumprisindeksen, er at det ikke har vært særlig vekst i prisene på kommunale tjenester, forteller Sendstad.

Men nå har myndighetene besluttet at prisene for kommunale tjenester skal justeres.

– Hvor får myndighetene penger fra?

– De russiske myndighetene har et høyt overforbruk, som finansieres via statsobligasjoner og tapping av midler fra det nasjonale velferdsfondet. 2025-budsjettet viser tegn til at myndighetene bremser noe opp, men det er fortsatt et overforbruk.

Hvordan opplever russere flest sin økonomi per november 2024? Julie Helseth Udal, kollega av Sendstad ved FFI, sier:

– Spørreundersøkelser fra det uavhengige Levadasenteret har siden slutten av 2022 vist at andelen russere som er positive til sin egen økonomiske situasjon øker.

Udal peker på at andelen russere som lever under fattigdomsgrensen nå er bare 8,5 prosent, det laveste registrert siden Sovjetunionens fall.

– Utviklingen henger sammen med inntektsøkninger i den russiske befolkningen. I 2023 økte realinntekten, som inkluderer lønn, trygd og sosiale ytelser, med nesten 6 prosent. Statistikk fra Rosstat viser at veksten har fortsatt i et enda høyere tempo i 2024; i snitt 8,5 prosent så langt i år. Dette kommer etter flere år med svak inntektsutvikling, og bidrar sannsynligvis til at mange russere ser mer positivt enn før på sin egen økonomiske situasjon.

– Arbeidsledigheten er på rekordlave 2,4 prosent, noe som presser lønningene oppover, og det er i flere bransjer muligheter til å tjene svært godt. Særlig gjelder dette dersom man lar seg verve seg til krigen i Ukraina. Forsvarsindustrien lokker også med høye lønninger, ofte tre-fem ganger over det lokale lønnsgjennomsnittet, forteller Julie Helseth Udal.

– Hva med budsjettet for 2025?

– Myndighetenes totale budsjettøkninger ser ut til å stoppe opp når vi går over i 2025, men: Stadig mer av de offentlige midlene omprioriteres til forsvar. Det vil si at det blir færre ressurser til rådighet for å produsere andre varer og tjenester, og dette kan gi prispress for varer som typisk inngår beregningen av konsumprisindeksen – altså at inflasjonen ikke dempes.

Hva skjer med sanksjonene mot Russland og russere når Donald Trump overtar som russisk president? Vil Trump lette på sanksjonene? Vi lar spørsmålet gå til Aage Borchgrevink:

– Hva Trump og Elon Musk finner på er ikke enkelt å bli klok på. Det er veldig uklart hvordan USAs politikk mot Russland blir.

PS: Det russiske parlamentet bestemte nylig å heve forsvarsutgiftene for 2025 med nesten 30 prosent.

Read Entire Article