Selskapet Kingsrose leter for tiden etter mineraler i hele Karasjok.
Nå vil de inn på skolene i kommunen for å undervise i geologi.
I forrige uke sendte de ut et undervisningstilbud til både grunnskolen og den videregående skolen i Karasjok.
Dette bekrefter Kjell Magne Grønnli, som er samfunnskontakt i Kingsrose.
– Dette gjør vi for å engasjere elevene i Finnmarks geologi og i industrien.
Selskapet har også planer om å besøke skolene i Kautokeino og Porsanger med et lignende undervisningsopplegg.
Der leter de også etter mineraler.
Foreldre har ikke hørt noe
Mette Anti Gaup er forelder til et barn på grunnskolen i Karasjok.
– Dette har jeg ikke hørt noe om, sier hun når NRK ringer.
Andre foreldre NRK har hatt kontakt med, forteller også at de ikke har hørt noe om undervisningstilbudet fra Kingsrose.
Gaup mener det er feil at de skal få innpass på skolen, og er redd for at de prøver å påvirke barna til å bli mer positive til gruvedrift.
– De kommer selvfølgelig til å argumentere for hvorfor vi bør slippe til gruvedrift i våre områder, sier hun.
– Jeg tror ingenting på at de bare skal komme og lære barna våre om stein.
Gaup tviler på at Kingsrose klarer å lage et objektivt undervisningsopplegg, nettopp fordi de nå leter etter mineraler og har interesser i området.
– Har barna våre såpass dårlige geologikunnskaper at de må bli undervist av de, spør hun.
Gaup er redd for hvilke konsekvenser mineralletingen kan få.
– Når de nå også vil grave opp våre områder, så må vi alle våkne. Dette er skremmende planer.
Kingsrose sier de ikke har planlagt å etablere noen gruve i Karasjok. Les hva de mener nederst i saken.
– Hvor går grensen?
Karasjok kommune har klart sagt at selskapet ikke er velkommen innenfor kommunens grenser.
Kingsrose fikk likevel lov til å begynne å lete etter mineraler av Direktoratet for mineralforvaltning i fjor.
Grunnskolerektoren i Karasjok, Camilla Hætta, mener at den offentlige skolen skal være upartisk.
– Selv om dette med Kingsrose er kontroversielt i Karasjok, så kan vi ikke la personlige følelser hindre elevers mulighet for læring, sier hun.
Rektoren sier det er vanlig at de har ulike selskaper innom skolen, så lenge elevene får et godt læringsutbytte av samarbeidet.
– Både Equinor og Sparebank1 har holdt foredrag om deres virksomhet og samarbeidet med skolen tidligere.
Derfor synes Hætta at det er rart å skulle ekskludere noen som blir sett på som kontroversielle.
– Hadde vi for eksempel nektet et mulig samarbeid med Skeiv Ungdom dersom majoriteten i befolkningen hadde motforestillinger mot det? Hvor går grensen?
Innholdet ikke bestemt
Akkurat hvordan dette undervisningstilbudet for elevene i Karasjok vil se ut, er ikke hugget i stein.
– Vi har snakket om å få geologer på besøk, geologien i Finnmark, mineraler, grønne skiftet og hvordan det er å være geolog, sier grunnskolerektor Hætta.
Hætta forteller at det i læreplanverket står at skolen blant annet skal gi elevene en mulighet til å ta gode utdannings- og yrkesvalg senere i livet.
– Derfor tenker jeg at det å lære om for eksempel hva en geolog gjør, er relevant for skolen.
Hætta presiserer at ingenting er bestemt enda.
Den videregående skolen i Karasjok har avslått tilbudet fra Kingsrose.
– De temaene de vil snakke med elevene om, passer ikke inn i våre læreplaner, sier rektor Susann Røkke i en tekstmelding til NRK.
Tror ikke dette bygger tillit
Førsteamanuensis ved Samisk høgskole, Inker-Anni Sara, har ikke opplevd at industriselskaper vil inn i skolene på denne måten.
– Dette virker som en ny strategi av selskapene for å få innpass i samiske samfunn. Kingsrose nevner ingenting om dette undervisningsopplegget på nettsiden sin.
Sara har forsket på strategisk kommunikasjon og lobbyvirksomhet.
– Dette virker til å være PR og markedsføring fra Kingsrose. Og når det er snakk om PR og markedsføring, så er det aldri upartisk eller objektivt.
Hun forklarer at i PR så er utgangspunktet å fremme interessene til et enkelt selskap, i motsetning til journalistikken, hvor det handler om balansere flere forskjellige interesser og meninger.
– Og når de har så tydelige interesser i disse områdene, så kan man jo spørre seg selv om de klarer å holde et objektivt og balansert foredrag, hvor for eksempel miljøperspektiver og ulike sider av saken diskuteres.
Lenge til en eventuell gruve
Kjell Magne Grønnli i Kingsrose sier at undervisningstilbudet ikke handler om å markedsføre seg selv eller et fremtidig gruveprosjekt.
– Vi har ikke bestemt oss for å åpne noe gruve i Finnmark. Vi holder på å kartlegge om det i det hele tatt finnes mineraler her.
Grønnli sier at det gjenstår mange grundige prøver og undersøkelser, før en eventuell gruve settes i drift i fylket.
– Det går i alle fall ti år før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på om vi vil etablere gruve eller ikke, sier han.
Har ekspertise på området
Etter planen skal Kingsrose besøke grunnskolen i løpet av våren.
– Det skal skje i april eller mai når geologene våre er nordpå igjen, sier Grønnli.
Han synes det er synd at saken vinkles negativt, for selskapet sitter på mye kunnskap om geologi.
– Dette initiativet er ikke fokusert på Kingsrose, men på viktigheten av kritiske mineraler, det grønne skiftet og det geologiske potensialet i Nord-Norge, sier han.
– Vi har ekspertisen på området og tilbyr skolene å bruke denne ekspertisen gratis inn i skolens pensum.
Publisert 06.12.2024, kl. 20.50 Oppdatert 06.12.2024, kl. 20.54