Rektor Liv setter grenser: Utesko inne = anmerkning

17 hours ago 2

Elever på Akademiet vgs i Sandvika får anmerkninger for å gå med utesko inne.
Rektor Liv Bjørkgård står fast på strenge regler for å fremme selvregulering blant ungdom.
Foreldre som prøver å få slettet anmerkninger får avslag.
Elever og rektor er fornøyde med tydelige regler, men regelbrudd må ha en konsekvens og læring.

Hun er rektor, skolebygger og i praksis hele administrasjonen på nye Akademiet vgs i Sandvika sentrum.

Foreldre som henvender seg til henne for å få slettet elevenes anmerkninger, kan bare glemme det.

– En slik beslutning står jeg i. Ungdommen må stå i det. Og da må selvsagt foreldrene gjøre det samme, sier rektoren som også er rektor på Norges realfagsgymnas.

Det var lokalavisen Budstikka som først omtalte rektorens grensesetting:

Hun ble kontaktet av foreldre som uttrykte at...«det er så vanskelig for mitt barn å huske å ta av seg skoene, så det er fint om du kan stryke de anmerkningene».

– Da svarer jeg at: «Hvis ikke din sønn klarer å ta av seg skoene når han går i vg1 og er 16 år, må han nesten begynne på en annen skole.»

Liv Bjørkgård har en overordnet tanke med besluttsomheten:

– Det viktigste for meg er egentlig selvreguleringen. Å gi ungdommen muligheten til å bli en bedre utgave av seg selv. At de får muligheten til å stå i det. Stå i motgang. Dette er nok svakere i det norske systemet enn i en del andre land, sier Bjørkgård som en periode i fjor bodde i Dubai med familien sin.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Hun skynder seg å forklare den tilsynelatende strenge grensesettingen med at hun egentlig elsker hver eneste en av de 240 elevene sine.

Bjørkgård forlanger å bli trodd på at hun kan navnet på samtlige. Det er i seg selv viktig siden det jo er på skolen man møter de unge.

Tydelige regler

– Alle unge i en viss alder går på skole. Det er her vi egentlig kan treffe dem. Og hjelpe dem. Jeg opplever at de liker forutsigbarhet, tydelige regler, forventninger og konsekvenser dersom regler brytes og forventninger ikke innfris, sier skolelederen til VG.

Hun hilser til høyre og venstre på halvtrøtte elever som låser seg inn på skolen med mobilene sine.

Noen sparker av seg utesko og sneakers i en slags kaotisk samling på gulvet innenfor hovedinngangen. Andre tar med seg skoene til skoskapet - og skifter til innesko der.

To av dem som bruker skoskapet - og skifter til inne-uggs er vg1-elevene Frida (16) fra Slemmestad i Asker og Olivier (17) fra Skui i Bærum.

Olivier har lært seg å leve med at anmerkningene sitter løst dersom elever blir fersket med utesko inne.

– Da tenker man: Vil jeg ha på innesko eller vil jeg ha anmerkning? Valget er enkelt, resonnerer Olivier.

– Lærer å følge regler

Frida ser også at anmerkningene har en funksjon.

– Jo, jeg synes også det er bra. Fordi da lærer folk faktisk å følge reglene her.

– Er dere elever flinke til å bruke skoskapene?

– Det er jo noen som setter det litt utenfor og sånt, men vi har jo fått klar beskjed om at vi skal bruke skapene, svarer vg1-elevene. Både Olivier og Frida har fått anmerkning. Frida allerede før hun ble kjent med reglene.

– Jeg tror det var første dagen på skolen her. Jeg spiste i klasserommet, noe som ikke er innenfor reglene. Etter det har jeg ikke fått anmerkning, sier hun.

Rektor Liv mener det er viktig å sette en standard.

– De unge spør seg jo hvorfor det ikke får noen konsekvens dersom regler brytes. Uten konsekvens er reglene egentlig bortkastet.

– Jeg vil ha regler som kan følges opp. Og som vi kan jobbe med, beskriver Liv Bjørkgård.

Ditt syn på anmerkninger ved regelbrudd i skolen?

aDet er helt på sin plass. Regelbrudd må få konsekvenser.bDet kan ta litt av - og miste effekt. Må ikke bli inflasjon i anmerkninger.cHar ingen sans for anmerkninger. Gir blaffen.

Det er også viktig for henne at både ansatte og elever forstår hvorfor innesko er et krav, hvorfor skolen har regler.

– Vi har jo spart masse penger på renhold på grunn av dette. Så er det jo kjempehyggelig å kunne gå rundt i lokaler som er rene og freshe, sier rektoren.

Hun er sikker på at det gjør noe med arbeidslysten, trivselen og stoltheten til både elever og lærere. Dessuten er hun opptatt av å bygge tillit elever og ansatte imellom.

– Du er stolt av skolen selv også?

– Ekstremt.

– Klarer du å få overført denne stoltheten til elevene?

– Ja, det tror jeg. Du kan snakke med hvem som helst, sier rektor Liv og viser oss elevkantina i 8. etasje med en panoramautsikt som selv ordføreren der nede i Bærum rådhus kan misunne elevene.

Utenfor er en uteterrasse som snart skal møbleres av rektoren og samme elevpappa som snekret alle skoskapene i første etasje.

– Hvorfor reagerer foreldre med å ville slette anmerkninger for ungdommene sine?

– Foreldre synes det er vondt når poden ikke lykkes. Mange synes det er vanskelig å håndtere. Foreldre blir redde og usikre. Derfor er det viktig å bygge opp denne robustheten i kommende generasjoner. All ungdom må feile. De må øve seg. De må forholde seg til regler. De må stå i det. Hvis de aldri gjør det, så blir det tøft i voksenlivet, nærmest proklamerer rektoren.

Vil jeg ha på innesko, eller vil jeg ha anmerkning? Ikke så vanskelig valg, mener Olivier (17). Klassekamerat Frida (16) er enig i godværet på elevenes egen takterrasse i Sandvika Foto: Frank Ertesvåg / VG

Hun er opptatt av å trene ungdommens psykiske helse - mye mer enn fysiske muskler.

– I det ligger også å anerkjenne de følelsene som er vonde. Det er kjempebrutalt.
Men det gjør jo at man faktisk får rom til å skjerpe seg, sier Liv og legger til:

– Det er jo ikke snakk å fjerne anmerkninger. Det gjør jeg veldig sjelden. Da har jeg gjort en feil. Jeg kaller mye heller inn foreldrene til en samtale. Og så gir jeg dem noen råd om hva relasjonen mellom foreldre og barn trenger. Og alle er bare kjempetakknemlige. Mange sier at de får til en annen dialog hjemme etterpå. Kanskje fordi de må tenke litt utenfor boksen.

Read Entire Article